Page 680 - Planter og tradisjon

'Lofoten og Vesterålen' (skal gjelde Buksnes, Prestbær Onsøy (preste-) ; Tynset; Glop­
Hadsel, Hol, Sortland, Tjeldsund); Balsfj. pen; Røros Is; Grong, Harran, Mosvik,
Dyrenavn som prefiks kan sikte til far­ Sandvollan; Sørreisa. - Prostebær Tronde­
gen ( ravnabær ), men er of test nedsettende. nes. - Klokkarbær Aure (også klokkbær),
Ravnabær, ramnabær Etne, Granvin, Kin­ Surnadal; Hemne; 'Inntrøndelag'. - Konge­
sarvik, Odda, Røldal, Ullensv., Ulvik; Kyr­ bær Valsøyfj.; Tromsø. - HerreblJ-bær
kjebø, Luster (rabna-). - KrJ-kebær Askim, Grue. - Bybær Førde. - Brurebær Ram­
Rygge; Evanger; Vik. - Bjønnebær, bjønn­ nes; Sortland (brudbær).
bær Oslo (Sørkedalen); Enebakk, S. Høland; Enkeltoppi.: Løkkebær, dvs. lykke-, Nøt­
He 9 h.; 0 12 (ofte bjødna-, bjøynn-) ; Fles­ terøy. - Solhatta (flertall) Innvik. - Han­
berg, Flå, Hemsedal, Hol, Nes, Uvdal; bær Stryn. - Hestber Ogndal.
Hedrum; Bø, Heddal, Hjartdal, Kviteseid,
Lårdal (også Rubus frut.), Sauherad; Surna­ VACCINIUM ULIGINOSUM L., BLOK­
dal (bjøynna-) ; Lensvik (bjynna-), Oppdal; KEBÆR. Vanlig i skog, myr og fjell over
Frol, Skogn, Åsen. - Bjønnslikkabær hele landet. - Om våren har barn likt å
Stokke; Solum (bjønneslæik . - Orm(e)bær spise de unge bladene. Av de tolv stedene
)
N. og S. Land; Flå (bæra til ormen) ; Dran­ som dette er notert fra, ligger de fire i T.
gedal, Nissedal, Rauland, Skåtøy, Vinje; «Barn spiser mikkelsbærblad før de blir helt
Birkenes, Holt; Sauda; Hålandsdal (orma-), utvokst» (Bjelland). «Fattigfolk kunne samle
Kvam (do.), Tysnes (do.); Skogn. Dessuten inn nysprotte skinntrytelyng, slå melk på og
er ormeslikka bær, ormasleik vanlig på gi barna det til mat» (Sauherad). - «Om
mange flere steder uten at bærene der blir våren brukte ungene å spise bladene av
kalt ormebær (sml. ovenfor). - Grobær blokkebær. Det var godt, søtt på smak. Men
N. Rana (Vefsn, se ovenfor). - Geitabær noen gjorde den erfaring at de fikk treg
Innvik (sikter til at geita skal være særlig mave av det» (S. Varanger).
glad i disse bærene), N. Vågsøy. Til bærene har det knyttet seg forskjellige
Fuglabær Vossestr. meninger og følelser. Dette har vært inn­
Fjellbær Rødenes (fordi den vokser inntil gående behandlet av Nordhagen (1946,
fjellvegger og berg); Eid SF, Jølster. 1952; Jermstad og Nordhagen 1945). Her
Kjerringbær (kj), kjerringblJ-bær (kb), skal bare refereres det som går frem av mitt
trollkjerringbær (tk) ; alle er nedsettende. eget materiale.
Eidsvoll (kj) ; Tynset (kb) ; Brekken (kb), På den ene side har en alle grader av mot­
Glåmos (kj, kb), Haltdalen (kb), Røros (kb), vilje mot disse bærene. Den kan være ganske
Røros Is. (kb), Alen (kj); Bø (kj), Hol (kj); svak og simpelthen gå ut på at folk likte
Lødingen (kj), Saltdal (kj); Tysfjord (tk og blåbærene bedre. F. eks.: «Det ville ingen
trollbær) ; Ibestad (kj), Lenvik (kj), Sand­ falle på å gå i skogen utelukkende for å
torg (kj), Skjervøy (kj), Trondenes (kj). plukke skinntryter. Men under blåbærpluk­
Svenskebær N. Odal. - Skomakarbær king blir det nok tatt med en del, og også
Hitra. spist på stedet» (Y. Sandsvær). En noe ster­
]omfrumariabær (på Østlandet helst jom­ kere grad gir seg uttrykk som «De likte den
frumarjabær) Kråkerøy; Aurskog, Løren­ ikke», «Folk pleier ikke spise den» o. I.
skog, Nannestad; Sigdal; Sauda; Målselv, (Trøgstad, Bærum, Etnedal, Sauherad, Berg
Tranøy. - Mariabær, marjabær Borge; Drø­ Tr) eller enda sterkere: «Då eg var barn, sa
bak; Sigdal. - Jomfrubær Oslo (Sørkedalen); dei det var makk i skinntrytone» (Sauherad).
Hobøl; Asker, Bærum, Feiring, Nannestad; - «Somme har plukka deim saman med blå­
Ringsaker; Hole, Røyken, Sigdal, Y. Sands­ bær til syltety og saft, medan andre seier at
vær; Sande; Elsfj., Evenes, Vågan; Malan­ det er ikkje vart å eta for mykje tå ho»
gen, ved Tromsø. - Sanktolabær Vang 0. (Hemne), «Denne bær var før i tiden be­
- Sissilbær Lom. - Gammeljomfrubær traktet som uren» (Soknedal), «Far forbød
Modum. oss å æta hæstbær» (Hattfjd.). At bærene

665