Page 679 - Planter og tradisjon
P. 679
VACCINIUM MYRTILLUS F. EPRUI kunne de ha den mening at disse bærene var
NOSUM ASCH. - Ris med helt svarte, mindre gode enn andre. Men også: «Beste
blanke blåbær opptrer over alt hvor blåbær mor sa ormen hadde slækt på dem. Men vi
vokser, sammen med de vanlige ris med blå syntes de var best» (Gjemnes).
duggete bær. Folk har lagt merke til dem og Vanligere var det imidlertid å betrakte
har mangesteds gjort seg opp en mening om disse bærene som bedre enn blåduggete.
hvorfor de er slik og om hvorvidt de er Svært ofte het det at de er søtere, stundom
bedre eller ringere enn vanlige. også at de holdt seg lenger. Gjennomgående
Til dels mener folk at regnet har vasket er de blitt høyst verdsatt der hvor det var
duggen av bærene. Men en langt vanligere minst av troen på at orm eller annet dyr
og tydeligvis meget gammel tro er at det hadde slikket dem, men helt klare linjer er
skyldes et dyr. Oftest heter det at ormen har det ikke. Når barn har syns det er noe gildt
slikket på dem. Denne troen finnes hist og ved dem, kommer det til dels av at de er
her på Østlandet, men særlig vanlig i T, AA, sjeldnere. Utslag av dette kan en se i mange
VA, R, Ho og MR (samt Agdenes), ialt no av navnene, eller i følgende: «Husmanns
tert fra 37 h., dessuten viser navn som ungane plukka gjerne nokre liter prestebær
ormebær o. 1. fra 7 h. til at den også der blir til gave, medan gardborna hadde pengar el
satt i forbindelse med orm, dvs. huggorm. ler avdrått frå garden, det året dei gjekk og
Foruten det vanlige, at ormen har slikket las» (Mosvik).
(sleikt, sløykt osv.) på dem, kan det hete at
«ormen har gått over dem» (Flekkefj.), «dem Navn som sikter til fargen: Svarte blåbær,
har ørmen suga på» (Lårdal), «de er orme som kan bli sagt tilfeldig mange steder, kan
sogne» (Mo T) o. 1. regnes som et mer fiksert navn i formen
Nest etter ormen er det bjørnen som får svartblåbær: Vågå; Uvdal; Ogndal; Hattfjd.,
skylden for å ha slikket på disse bærene N. Rana, Rødøy. - Svartbær Spydeberg;
(eller kysset dem, Langesund). Men dette er Feiring; 0. Toten; Modalen (svarte-); Gjem
notert fra langt ferre steder (Lesja; Brunla nes; Leksvik, Åsen; N. Rana. - Kjelbær
nes, Hedrum, Stokke, Tjølling, Larvik; 4 h. (av kjele, fordi den er blank eller svart)
i T, foruten at bærene blir kalt bjørnebær Folldal; Vik SF; Bolsøy (kjelsbær, «er brukt
atskillige steder). Det kunne også hete: for 1 0 0 år tilbake, for bestemor brukte det»),
«Geitsjleipa, snilen, hadde vøri på dem' Eresfj. Vd., Fræna (kjel/-), Gjemnes (kjele-),
(Malvik). - «Barn trodde at frosken hadde Norddal (do.), Tresfj., Vestnes, Veøy; Bei
slikket på dem, herav navnet grobær (gro = arn, Bø, Hadsel, Lødingen. - Kjetilbottbær
frosk)» (N. Rana). - «Gamle folk sa det Lom (også notert i litt annen form; skal
var frosken som hadde slikket den blank» komme av ketil = kjele, og botn). - Tjøre
(Vefsn). - «Disse bærene var 'traullslekt'» bær Aurland, Balestr., Leikanger. - Tjær(e)
(Hamar-trakten). bær Bodin, N. Rana, Sortland. - Kjerlig
De stedene hvor det het at orm eller annet hetsbær (kan være en avledning av tjære
dyr hadde slikket på disse bærene, ble de bær) Sortland; Sandtorg. - Ravnabær sik
of te betraktet med større eller mindre mot ter også til fargen, men er nevnt nedenfor
vilje; denne motviljen kan en også treffe på under dyrenavn. - Blankbær Feiring, Gjem
hist og her hvor det ikke uttrykkelig blir nes. - Glassbær Sannidal; Odda, Ullensv.;
sagt noe om hvorfor bærene er som de er. Breim (også glansbær); Buksnes (do.); Mal
«Bestemor kunne si, når vi skulle ut og angen. Skinbær Breim; Hjørundfj.
plukke blåbær: 'Ikkje gå dit, det er så mykje (skina-), Volda (do.). - Silkebær Y. Ren
ta den stygge svartblåbæren der'» (Vågå). - dal; Kinsarvik.
«Gamle folk brukar å segja at slike bær har Søl/bær Tynset ( «a vdi den er god å lage
ormen sleikt på og må ikkje etast» (Fusa). søll av»). - Søl/blåbær Os (formodentlig
Lignende fra andre steder. Også der hvor samme forklaring). - Sølvbær Buksnes. -
motviljen ikke gikk så langt som dette, Gullbær Tjøme; Forsand. - Smørbær Hol,
664