Page 679 - Planter og tradisjon
P. 679

VACCINIUM  MYRTILLUS  F.  EPRUI­          kunne de ha den mening at disse bærene var
         NOSUM  ASCH.  - Ris  med  helt  svarte,  mindre  gode  enn  andre.  Men  også:  «Beste­
         blanke  blåbær  opptrer over alt hvor  blåbær  mor  sa  ormen  hadde  slækt  på  dem.  Men vi
         vokser, sammen med de vanlige ris med blå­  syntes de var best» (Gjemnes).
         duggete bær. Folk har lagt merke til dem og   Vanligere  var  det  imidlertid  å  betrakte
         har mangesteds gjort seg opp  en mening om  disse  bærene  som  bedre  enn  blåduggete.
         hvorfor  de  er  slik  og  om  hvorvidt  de  er  Svært  ofte  het  det  at  de  er søtere,  stundom
         bedre eller ringere enn vanlige.          også at  de holdt seg lenger.  Gjennomgående
           Til  dels  mener  folk  at  regnet  har  vasket  er  de  blitt  høyst  verdsatt  der  hvor  det  var
         duggen  av  bærene.  Men  en  langt  vanligere  minst  av  troen  på  at  orm  eller  annet  dyr
         og  tydeligvis  meget  gammel  tro  er  at  det  hadde  slikket  dem,  men  helt  klare  linjer  er
         skyldes et dyr. Oftest heter det at ormen har  det ikke. Når barn har syns det er noe gildt
         slikket  på  dem.  Denne  troen  finnes  hist  og  ved  dem,  kommer  det  til  dels  av  at  de  er
         her på Østlandet, men særlig vanlig i T, AA,  sjeldnere. Utslag av dette kan en se i mange
         VA,  R,  Ho og MR  (samt Agdenes), ialt no­  av  navnene,  eller  i  følgende:  «Husmanns­
         tert  fra  37  h.,  dessuten  viser  navn  som  ungane  plukka  gjerne  nokre  liter  prestebær
         ormebær o. 1. fra 7 h. til at den også der blir  til gave, medan gardborna hadde  pengar el­
         satt  i  forbindelse  med  orm,  dvs.  huggorm.   ler avdrått frå garden, det året dei gjekk og
         Foruten  det  vanlige,  at  ormen  har  slikket  las» (Mosvik).
         (sleikt,  sløykt osv.) på dem,  kan det hete at
         «ormen har gått over dem» (Flekkefj.), «dem   Navn som sikter til fargen: Svarte blåbær,
         har  ørmen  suga  på»  (Lårdal),  «de  er  orme­  som kan bli sagt tilfeldig mange steder, kan
         sogne» (Mo T) o. 1.                      regnes  som  et  mer  fiksert  navn  i  formen
           Nest  etter  ormen  er  det  bjørnen  som  får  svartblåbær: Vågå; Uvdal; Ogndal; Hattfjd.,
         skylden  for  å  ha  slikket  på  disse  bærene  N.  Rana,  Rødøy.  - Svartbær  Spydeberg;
         (eller kysset dem,  Langesund). Men  dette  er  Feiring; 0. Toten; Modalen (svarte-);  Gjem­
         notert  fra langt ferre  steder  (Lesja;  Brunla­  nes;  Leksvik,  Åsen;  N.  Rana.  - Kjelbær
        nes,  Hedrum,  Stokke,  Tjølling,  Larvik;  4 h.  (av  kjele,  fordi  den  er  blank  eller  svart)
        i  T,  foruten  at  bærene  blir  kalt  bjørnebær  Folldal;  Vik SF;  Bolsøy  (kjelsbær,  «er brukt
        atskillige  steder).  Det  kunne  også  hete:   for 1 0 0 år tilbake, for bestemor brukte det»),
         «Geitsjleipa,  snilen,  hadde  vøri  på  dem'  Eresfj. Vd., Fræna (kjel/-), Gjemnes (kjele-),
         (Malvik). - «Barn trodde at frosken hadde  Norddal  (do.),  Tresfj.,  Vestnes,  Veøy;  Bei­
        slikket på dem, herav navnet grobær (gro =   arn,  Bø,  Hadsel,  Lødingen. - Kjetilbottbær
        frosk)»  (N.  Rana).  - «Gamle  folk  sa  det  Lom  (også  notert  i  litt  annen  form;  skal
        var  frosken  som  hadde  slikket  den  blank»  komme av  ketil = kjele,  og  botn).  - Tjøre­
         (Vefsn).  - «Disse  bærene  var  'traullslekt'»   bær Aurland, Balestr.,  Leikanger. - Tjær(e)­
         (Hamar-trakten).                         bær  Bodin,  N.  Rana,  Sortland.  - Kjerlig­
           De stedene hvor det het at orm eller annet  hetsbær  (kan  være  en  avledning  av  tjære­
        dyr  hadde  slikket  på  disse  bærene,  ble  de  bær)  Sortland;  Sandtorg.  - Ravnabær  sik­
        of te  betraktet  med større  eller mindre mot­  ter  også  til  fargen,  men  er  nevnt  nedenfor
        vilje;  denne  motviljen kan en også  treffe  på  under dyrenavn. - Blankbær Feiring, Gjem­
        hist  og  her  hvor  det  ikke  uttrykkelig  blir  nes.  - Glassbær  Sannidal;  Odda,  Ullensv.;
        sagt  noe  om  hvorfor  bærene  er  som  de  er.  Breim  (også  glansbær);  Buksnes  (do.);  Mal­
         «Bestemor  kunne  si,  når  vi  skulle  ut  og  angen.   Skinbær  Breim;  Hjørundfj.
        plukke blåbær: 'Ikkje gå dit, det er så mykje  (skina-),  Volda  (do.).  - Silkebær  Y.  Ren­
        ta den stygge svartblåbæren der'»  (Vågå). -  dal; Kinsarvik.
         «Gamle folk brukar å segja at slike bær har   Søl/bær  Tynset  ( «a vdi  den  er  god  å  lage
        ormen  sleikt  på  og  må  ikkje  etast»  (Fusa).  søll  av»).  - Søl/blåbær  Os  (formodentlig
        Lignende  fra  andre  steder.  Også  der  hvor  samme  forklaring).  - Sølvbær  Buksnes.  -
        motviljen  ikke  gikk  så  langt  som  dette,   Gullbær  Tjøme;  Forsand.  - Smørbær  Hol,

        664
   674   675   676   677   678   679   680   681   682   683   684