Page 677 - Planter og tradisjon

(med noen var., bl. a.: brennutla Sauda; URTICA URENS L., SMÅNESLE.
brennenotla og bare notla Sjernarøy; For­ Ugras. - Denne ettårige arten er over­
sand: «brennenotle, flt. -notla» ). veiende et ugras i åker og til dels på annen
Brennenot, åpen o, ofte -nota, i Ho til kulturjord. Vanligvis vil de navnene som
dels bredne-, i SF og MR ofte -rm-. 31 Ho gjelder for U.dioica, også bli brukt om denne.
(i tre andre herreder er notert brennenet, en Som et uttrykk for at U.urens brenner
form som også opptrer ved siden av -not i kraftigere enn den andre, har den vært kalt
flere av de 31); 30 SF (Leikanger også nota eitrenQta (Aurland, til forskjell fra U.dioica
alene); 17 MR (Hjørundfj. også -neter). - sammesteds: brennenQta).
Brennenøt Borgund, Haram, Vatne, Ørskog.
- Brermenat 7 SF. - Breidnnauta Hamre.
Formen brennhetu ble nevnt ovenfor i VACCINIUM MYR TILLUS L., BLÅ­
forbindelse med brennetu; til sammen dek­ BÆR. Hele landet. - Tidlig om våren
ker de et område i O og litt av He. Brenn­ spretter og blomstrer blåbærplanten. Det er
hetu har en viss lydlikhet med brennhett(e), et vårtegn som folk har lagt merke til og
brennhuttu o. l. som er dominerende navn som de har tatt som et varsel om at krea­
fra MR og nordover. Men de har forskjellig turer kunne slippes. Dette er notert fra
geografisk utbredelse. mange steder fra Idd og He til SF, men
Brennhette, nesten alltid med rm og især i merkelig nok ikke lenger nord, bortsett fra
Trøndelag, sjeldnere Møre, avkortet til en opplysning fra Eresfj. Vd. Det het enten
brermhett, vokalen ofte nærmere æ enn e, at blåbærriset skulle ha fått nye skudd og
32 MR; 8 ST, vestlige del samt Trondheim; blad, eller at det skulle stå i blomst, og mer­
Kolvereid, Leka, Verdal (neppe det van­ ket gjalt oftest for kyr, men kunne også
ligste navn), Vikna (også -høtt), Levanger; gjelde for småfe. Noen eksempler: «Det var
21 N (derav 6 også eller bare -heit; stundom livberging for kryture i skogen når blåbære
brermeta); 11 Tr; Talvik. - Det hender at blomstre» (Nore). - «'Når blåbærriset var
dette navnet kan bli overført til Galeopsis utsprekt, kunne kyra fø seg'. Men det passer
fra Urtica, hvis denne er sparsom eller ikke no for tida» (Herad). - «Når 'jord­
mangler (notert fra 8 N, 7 Tr, se Galeopsis). lauvet' spratt var buskapen berga. Med
Brennhuttu, de fleste steder med -1111-, i jordlauvet meinte dei blåbærlauvet» (Helle­
NT mest -hotto med lukket o, Alvdal, Os, land). - «Når blåberblommen e kommen,
Tolga, Tynset; 20 ST (ikke i de vestligste kan kretture greie se» (Randesund). - «Når
delene; der heter det -he-tte); 33 NT (h stun­ blåbærlyngen var utsprotten, var smalen
dom nesten eller helt manglende). «Brenn­ framfødd og vart sett i beite» (Suldal). -
huttu, tidligere til dels også bare nuttu» Vikedal, se Primula vulgaris. - «Før i tida
(Kvam NT). - Bre1111høttu er som regel ut­ sa man somme steder i Granvin at når blå­
talen hvor ordet brukes i MR: Rindal, bærlyngen hadde 'låggå', stod kledt av nes­
Stangvik, Sunndal, Surnadal ( «vokal mel­ ten fullt utviklede blad, kunne man slippe
lom æ og ø» ), Øksendal, Ålvundeid, Ås­ sauene opp i havnehagen» (Granvin). -
skard; dessuten leilighetsvis i ST og NT. «Ku kunne nett leva når blåbærlyngen var
Brenn(e)gras Flesberg, Hemsedal; Tinn teken til å loggast, dvs. lauvet heldt på
( «brenngras, eldre segjer det»); Herad, Al­ spretta. Men det var ikkje noko å mjølka av,
versund, Hamre, Kvinnh. (bredne-); Hor­ folk løyste ikkje kui av båsen so tidleg utan
nindal; Brekken, Glåmos; Beiarn, Nordvik. det var f6rløysa» (Modalen). - «Når kyrne
Brennekopp Klepp, Sokndal, Egersund nådde tak i blåbærvisane, so røynde det
(-koppe). - Brennokle Kvitsøy, Sand. ikkje på. Då greide dei seg bra» (Innvik).
Enkeltnotater: Brennekoie Feiring. - - Litt avvikende er: «Når blåbærlyngen
Brennarar Kvinesdal. - Brennhota Hosan­ blomstret, skulle geitene øke i melka» (Try­
ger. - Bræ1111a Lødingen (og svia). sil).
Brennpokka Tranøy. - Brenn Saltdal. Det utviklingen av blåbærriset skal vise, er

662