Page 676 - Planter og tradisjon

sprett, han skal ha lukka med seg i livet» Brennetla Askøy, Haus (bredn-), Bergen
(Davik). (brænn-nætler, mest brukt i flt.).
Fibrene i neslestenglene har fra gammelt Varianter med en annen vokal i nesle er
av vært brukt som tekstilmateriale i andre relativt sjelden kombinert med brenne-. Slik
land, og også i Norge må dette ha vært til­ tilfellene er merket med (b) nedenfor.
felle, selv om det er vanskelig å si i hvor Nas(j)le 10 Ø; Enebakk (også b), Skedsmo
stor utstrekning det har vært gjort. Sammen (b), Vestby, Ås; Hedrum (og næ-), Sem (of­
med Kvalsundbåten i Herøy MR fra ca. test), Tjøme; Bamble (og b), Drangedal,
600 e. Kr. ble funnet en betydelig mengde Eidanger, Gjerpen (og b), Lunde, Sauherad,
nesle, som trolig var blitt lagt ut i myra til Siljan, Solum; Dypvåg, Tromøy; Øyestad.
røting. Schiibeler (1886 I : 541) refererer en - Se også nedenfor under brennhassel.
del om slik bruk i Norge (fra Hedmarken, Nås(j)le Askim, Trøgstad; Enebakk, Ski;
Telemark, Nordfjord). I en skifteprotokoll Vardal; Flesberg, Uvdal, Ål; 12 V; 9 T;
1751 er nevnt at på lensmannsgården Hog­ Bygland, Bykle, Gjøvdal (b), Hornnes (b),
sted i Aurskog fantes to par «hjemmevævet Valle.
Netteldugs Gardiner» (medd. dr. philos. Nis(j)le Elverum (b), Sollia, St. Elvdal (b,
Marta Hoffmann) og i Jølster finnes fremde­ også brer,11itle), Åmot; Brunlanes, Sandar,
les levende tradisjon om at den er blitt brukt Tjølling, Horten, Larvik; Skåtøy.
til renning i åklær (do.). Nøs(j)le Nes B (nøslø, b), Nore (og nyslu),
I foreliggende materiale er tradisjonene Uvdal (og b); Nøtterøy, Ramnes; Hjartdal,
om denne slags husflid sparsomme og fore­ Kviteseid ( «vokal mellom å og ø» ), Lardal,
ligger bare fra fire steder: «Brennhassel Mo, Tinn (å-ø), Vinje; Bykle (brennøslu),
iblant som lin til klær» (Gjerstad). - Åmli (b). - Brennusla, se nedenfor (VA).
«Brennenota vart ogso nytta i staden for lin.
Dei telgde henne og spann henne på same Mens alle de nevnte varianter, av typen
måten. Den siste eg hev høyrt som spann nesle med vekslende vokal og med eller uten
brennenota var mor til smeden Lars Ljone» brenne(e)- foran, er knyttet til Østlandet og
(Ulvik). - «Brennhuttu har i gamle dager delvis Agder, er mer avvikende former å
vore bruka for tilvirking av et slags tøy» finne i de andre deler av landet:
(Oppdal). - «I Innherred ble Urtica be­ Brennetu eller brennhetu (her merket h),
handlet som lin, tørket og bråket, og av nn oftest '111, u nærmest o, -etu stundom ettu
trevlene vevet man et tøy som kaltes nettel­ (merket ttu), Folldal (h), Tynset (h); Dovre
duk. Det skulle være bra for gikt og rheuma­ (h), Heidal (h), Lesja (h), Lom (også h, også
tisme» (meddelt 1938 av en ca. 80 år gam­ ttu), N. Fron (h, også ttu), Ringebu (også
mel mann). ttu), Sel (h, også ttu), Skjåk (også h, også
«Til farging har dei brukt brennenota» ttu), S. Fron (h, også ttu), V. Gausdal, Vågå
(Kinsarvik). (h), 0. Gausdal (også h), Øyer. - Brennotu
(u uttalt o) V. og 0. Slidre. - Brennøte,
Nesle, ofte nesjle, usammensatt eller med -nøta Vang 0. - Om navn på -not, -hette,
brenn(e)- foran, har så lenge vært oppfattet -huttu o. a., se nedenfor.
som det 'riktige' navnet at det nå stadig blir Brennhassel Bygland (brennesel, brenna­
brukt, også på steder hvor det finnes en sel), Dypvåg, Flosta ( og brann-), Froland
annen og mer stede3en form som er blitt mer (-nasle), Gjerstad, Herefoss, Holt, Tromøy,
eller mindre fortrengt. En kan formodentlig Vegårshei (-nasl); Åseral (-nasl).
gå ut fra at i strøk hvor det finnes andre Brennhotl(e) 9 VA; Lund (-hotla); Ølen
navn er nesle og brennenesle sekundære. Som (-hutla). - Brennhosla Spangereid, S. Aud­
det vil sees av det følgende er dette tilfelle nedal. - Brennusla Bjelland, Hægeland,
nesten over alt, muligens med unntak av Konsmo, Åseral.
mindre deler av Ak, He, B og kanskje T. Brennenotla, åpen o (stundom brennotla),
Netla Finnøy, Sauda; Masfjorden. - Austad, Lyngdal, Tonstad (-notl); 14 R

661