Page 675 - Planter og tradisjon

(Aurland). - Te av brennenot og kjerring­ «Brennenøsle ble brukt til å gni inn juret
rokk, se Equis.arv. (Selje). - «Av stilken på geiter med, helst slike som hadde gjeldår,
blir koka the, god til å ta bort slim for brys­ dvs. gikk over et år og ikke fikk killing. For
tet. Rota for gikt» (Dalsfj. Te også anbefalt å få slike gjeldgeiter til å begynne å mjølke
i Vik). - «Mot brennepoka på ungane la om våren gnidde man juret inn med brenne­
dei brennesleblad på utslettet» (Vik). - «Te nøsle slik at juret ble grundig 'brendt'. Dette
for brystsjukdom og for 'brystsved', suging måtte gjentas flere ganger. Juret blei varmt
for brystet» (N. Aukra). Mot skabb (Hitra) etter behandlingen og blei 'løst', og mjølka
og mot vattersott (Ørland). - «Te for kik­ begynte snart å komme. Man kokte også løg
hoste» (Frosta). - «Laug av rota til inn- og av brennenøsle og gnidde inn juret på gei­
utvortes bruk, bl. a. til hårvask» (Mosvik; i tene med. Denne behandlingsmåte blir brukt
Kolvereid samme for «vondt i brystet», i av og til enda» (Uvdal 1941). - «Kokte
Stjørdal te av bladene og røttene fo� «vondt nesle og smørde uttrekket på spenene til
i brystet og i maven). - «Av roten laget de kyrne for at dei ikkje skulle verta såre»
en medisin for snue og forkjølelse» (Inn­ (Gyland).
herred; samme meddeler fortalte at nettel­ «Lushatt og nøsle ble brukt mot loppur.
duk var bra for helsen, se nedenfor). - Planten strødd under sengen eller over fjøs­
«Pisking med brennhøtt lindret for gikt» gulvet» (Uvdal). - «Når krøteri er flutte
(Vikna). til sumarf jøset, strøyer dei stundom nesle
At nesle ble brukt som medisin til husdyr over fjøsgolvet så det ikkje skal verta lop­
er bare blitt notert i Ho, SF, MR og ST. put» (Kviteseid). - «Brennhuttu var et pro­
«Mot hagasott» (Hamre; sml. A!nus). - bat middel mot lopper» (Soknedal ST). -
«Ein kokar planten i vatn og gjev det heile «Brændeta laes i sengen, middel mot løppa»
til kyrne når dei ikkje vert av med etter­ (N. Rana; også Vik SF).
burden» (Tysnes). - «Brennenota var ga­ At nesle er blitt brukt i suppe eller som
malt lyv mot krøtersjukdomar. Skulde det stuing er blitt opplyst på atskillige steder.
vera gagn i henne, måtte ho turkast i skug­ Til dels er skikken på disse stedene ny. Men
gen» (Ulvik). - «Brennenota skulle ein det hender også at den virker ganske gam­
stikka i røvi på kyr som ikkje fekk pissa, mel og ikke som noe resultat av opplysnings­
hadde turka» (Aurland). - «Det ble sagt at virksomheten under annen verdenskrig eller
man ikke skulle brenne det som var grønt, tidligere. Likevel er det sannsynlig at den
for da fikk kuene 'brændesår'. Fikk kuene stammer fra litterære kilder, husholdnings­
slike sår, vasket de dem med logen av bren­ skoler eller innflytelse fra embedsmanns­
nesla» (Gaular). - «Var ein hest blitt sår: hjem. I betraktning av den svake rolle som
Koke brennenesle og gamalt piss og smørje grønnsaker spilte i kostholdet på landet i
såret med. På såre jur: En salve av tjøre og forrige århundre og tidligere, kan man vans­
nesle, kald. Mot hagesjuke: Rikeleg av log kelig tenke seg noen annen utvikling.
på røter av unge nesler. Dei skulle renne Et par eksempler: «Å bruke nesle til suppe
flaskevis av ein sterk log kokt på brenne­ er gammel skikk her» (Drangedal). -
nesle i kyr som ikkje fekk pisse, eller som «Breinnhøttu ble før brukt som grønsak­
hadde bore og ikkje blei skapleg greidd» plante. Har iallfall hørt om det av gamle
(Vik). - «Låg av nesle var alminnelig brukt folk» (Snåsa).
til kyr som avførende middel» (Veøy). - Også bruken av neslete som drikk virker
«Neslerot har vore brukt mot laus mage. Det ny og innført.
er ellers mange enno som brukar det til slik «Me hadde brennenøta til merke på at
medisin åt dyr. Dei er overtydde om god med kunde flytja burturn [ dvs. til vår- eller
verknad. Dei kokar log helst av turka røter» hauststølen] med krøteri. Når brennenøte
(Ørsta). - « B rennhuttu kokt, ble gitt kuer tok tel å vise seg, skulle krøtri nære seg»
som drikk, et probat middel om de ble stå­ (Vang 0). - «Den som rullar seg naken
ende med etterbyrden» (Soknedal). gjennom brennenotet jonsokdag før sola

660