Page 674 - Planter og tradisjon

overveiende er knyttet til Østlandet. Opp­ en av gårdene i bygda] tok en serleg vare på
lysninger foreligger fra 3 h. i 0, 3 Ak, 10 brennhuttu, som vokste langs 'kongsvegen'
He, 2 0, 1 B, 6 V, 5 T, 2 AA, 1 Ho, 1 SF, ved gården. Siste økta i slåttonna fikk slåtte­
2 MR, 1 ST. Selv om det ikke er noen tvil folket utlevert hansker da de skulle slå og
om at nesle også har vært sanket til f6r i de hesje brennhuttu, og hver eneste stilk ble
svakt eller ikke representerte fylkene, er ten­ tatt. Det ble slått vann på i trebøtter, og så
densen tydelig. fikk mjølkkua både lauven [lågen] og stil­
Det er især grisen som har fått dette til­ kene» (Singsås).
skuddet, men også storfe, særlig melkekyr, Nesle har også vært skattet som medisin­
og høns. Eksempler: plante. Den geografiske fordeling av mate­
«F6r til kuene (tørket) og grisene (friskt). rialet viser på dette felt et annet bilde enn
Ble kokt med mel» (Torsnes). - «Kokte bruken som f6r, med opplysninger fra 1 h
brenneneslelåg til kuene» (Hurdal). - «De 0, 4 He, 2 B, 2 V, 4 T, 2 AA, 3 VA, 1 R,
kokte låg på brennesle. L. B., død ca. 1880- 5 (4) Ho, 2 (1) SF, 4 (2) MR, 4 (1) ST, 6
1890, gikk helt til Søsetra etter brennesle og NT, altså med overvekt fra Ho og nordover.
bar heim det ho var i stand til å bera i en Tallene i parentes viser i hvor mange av de
bugdemeis. Det var en 7 km å gå» (Elverum). nevnte herreder opplysningene utelukkende
- «Kokte neslen og gav kuene lågen for å gi eller delvis gjelder husdyr.
mye melk» (Grue). Som legeråd for mennesker har nesle især
« [Sankef6r:] Brennesle, mjølke, ormgras, vært brukt mot gikt, dessuten mot luftveg­
anna gras som kvinnfolka plukka i stein­ sykdommer samt mot diverse annet. Noen
røysa og stader der ljåen ikkje kom» (Foll­ eksempler:
dal). - «Mye brukt til gris under siste krig» «Neslelåg for å lindre astma» (Skjeberg).
(N. Odal). - «Brennesjle kokt sammen med - «Te av nesle bruka dei mot nyresjukdom
brødmåssa [Cetraria islandica] til grisef6r» og gikt, og teen tå rota var bra mot kik­
(Ringsaker). - «Ansees å være særlig verdi­ hoste» (Eidskog). - «Mot gikt: Det giktiske
full til høns og svin. Før gikk folk lange sted ble pisket med brennesle. Også brukt i
veier for å slå brennenesle. Det ble kokt låg våre dager, og mange som har brukt det,
til kuene for da økte melken» (Romedal). sier det hjelper» (Romedal; også Ramnes;
- «Neslelåg var utmerket til kyrene, mjølka Gjerpen; Hidra). - «Som te, beste middel
ble så feit av den, - mye smør» (Åsnes). mot krimsjuke» (Tynset). - «Mot hoste:
- «Brenn-neto vart nytta til å koke log­ Nesle kokes med sukker til en tykk låg. Der­
drikke til krøter av» (Skjåk). - «Bra til ku­ av tar man et drammeglass visstnok blandet
drikke. Dei segjer det blir mykje rjome av med brennevin morgen og kveld» (Røyken).
det» (0. Gausdal). - «Nåtlelog til kalve­ - «Kokevann av nøsle ble drukket for
drikke» (Ål). - «Nesle til gris, kokt; til bringesykdommer» (Uvdal). - «Før kokte
høns tørka og knødd saman med mjøl og man neslerøtter og drakk vannet mot gikt»
poteter» (Sem; kokt til gris også Hurum; (Ramnes). - « N jåsjlevann bra mot gikt»
Borre, Hedrum, Sande: «kokt til grisegrøt», (Våle). - «Her brukte dei i gamle dagar
Stokke, Våle: «Rispa, kokt til grisen»). - nesle-te mot sukkersyke» (Sannidal; også
«Grisef6r, koka spa på rota» (Bø T). - Bamble). - Avkok om våren til hårvask
«Brennesler, slått før St.hans, tørkes, hakkes «mot flass og kløe» (0. Moland). - «Ein
og gis til kuer og høns, blandes. Gis om vin­ kokte ein mørkebrun graut av den og smørde
teren» (Tromøy). - «Holdtes for godt f6r på mot gikt» (Gyland). - «Avkok er et
til kua» (Strandeb.). - «Blir slått, tørket, godt middel mot håravfall, meget effektivt,
senere hakket sammen med halm og gitt til prøvt» (Randesund). - «Brennenot-log har
kyrne» (Vik SF). - «Ein slær kokande vatn vore bruka mot fotafrost» (Kvinnh.). -
over og let det stå ein stund. God grisemat» «Med brennenota skulde ein piska slike som
(Surnadal). - «Brennhuttu var mjølkku­ var 'nåmne', lamme. Her lever endå folk
f 6ret det, for de gårder som hadde det. [På som har brukt denne råda mot poliomyelitt»

659