Page 672 - Planter og tradisjon

til knoda når dei baka flatbraud. Det vart mengder som mer utbredte arter som f. eks.
seigare, leivane gjekk kje so lett sund» bjørk.
(Valle). - «Almebark-mel var godt til Opplysninger om at alm har vært brukt
seigje i brødet. Den beste og tykkeste barken på en eller annen måte til f6r, fins fra: Ak
var nærmest roten» (Røldal). - - «Dei bruka 1, V 2, T 2, AA 1, VA 2, R (2), Ho 7,
almeborken til seige når dei baka flatbrød. SF 13 (14), MR 2, ST 1 (tallene i parentes
Skar han i småstykker, turka han og mol er de som fremkommer om en også regner
han på kverna. Mjølet kalla dei almeaska. med de herredene hvor almen nevnes i skav­
Vatn som almeborken hadde lege i, vart og verset, s. 98, selv om ingen andre opplys­
bruka til seige» (Ullensvang). - «Barken ble ninger er gitt).
brukt til seige. For ca. 130 år siden [notert Både bark, lauv og kvister blir brukt; når
1958] ble den kjøpt fra Hardanger til det det gjelder bark, er måten den blir stelt på
bruk, transporten av slikt over fjellet het atskillig varierende. Når grisen får alm, er
almekløv. Hjemme var almen for verdifull det lauvet. Kalvedrikke blir laget av barken.
[som f6r, se nedenfor] til at de kunne ta Kyr kan få både bark, lauv og kvist.
bark av den» (Voss). - «I den seinare tid Noen eksempler: «Avkoket av barken var
har folk brukt barken til 'håld'. Både bor­ kalvef6r» (Hedrum). - «Almelauv repa me
ken og kummaren vart koka saman» (Bale­ å kvister og laget låg til små kalver» (Dran­
str.: Fjærland). - «Ein mann i 60-åri [no­ gedal). - «Almindelig til skav. Beste [tre­
tert 1944] frå Feios fortel at han �jølv var slaget] » (Froland). - «Skav av alm er like
med og mol almemjøl (borken og knuppar). god som både høy og halm» (Vikedal). -
Dei bruka det då altid som håld når dei baka «Til hjelpef6r har alm [bark] vore bruka
flatbrød. Hadde dei berre byggmjøl eller like til no. Eg har fleire gonger vore etter
havremjøl, ville ikkje leivane hanga saman almebørar om vårene i f6rknipa» (Etne). -
(no rugmjøl)» (Leikanger). - «Almebast « Vanlig å 'stripa' almeblad til grisen»
bruka de gamle når mjølet var for stutt å (Granvin). - «Å 'alma' er å hogge alm om
bake tå. Dem flekte almen, snårrå ihop våren etter at sevja var begynt å komme.
tuggu, la det i vatn så det vart segt, og ha Ble brukt som overgangsf 6r til kuene før de
det atti. E kjem ihau ho mor bruka det mye, ble sluppet ut» (Jondal; Kvam). - «Skav av
ho» (Meldal). - «Søvje av almetre uttrektes alm til kyrne» (Lindås). - «På Voss var
i vatn og bruktes i kakedeigen for å få den almen for verdifull til at de kunne ta bark
til å hanga ihop» (Singsås; 'kake' er ovns­ av den [til seige, se ovenfor]. De rispet lauv
brød). hvert år, og styvde hvert 5-6 år» (Voss).
Som nevnt et par ganger tidligere har barn «Almen flekket de bastet av; gis til kyr i
likt å tygge på almekvister om våren. Dette stedet for høy. Ansees for et godt nødf6r»
er praktisk talt bare blitt notert fra vest­ (Aurland). - «Det ble ikke tatt mye alme­
landsfylkene. Ett eksempel: «Me horna togg lauv om hausten, men almeris om våren når
borken av tynne greiner og svalde råken. barken løsnet» (Balestr.). - «I krigen
Når råken ikkje lenger var seig, tok me ei 1914-18 hadde de i Fjærland ei mølle som
ny skrå. Det var munngodt som me kunne mol almebork til kalvane» (Balestr.). -
gå lange vegar for å få tak på» (Lindås). «Om våren da almen løypte, flådde dei
Andre steder har de også spist blomstene lange strimlar av almebork, laga store nyste
eller de unge fruktene. «Guttene pleide kalle av dette, la det i vatn, kreista safta ut, gav
almefrukten 'sukkerblad'. De tok dem mens kalvane dette til drikke» (Davik). - «Ein
de var grønne, knep helst av det som satt rispar lauvet av almen 2-3 første åra og
igjen av stilken, og spiste dem, gjerne mange navar så (sager av greiner) og kjervar. Mye
ad gangen» (Stavanger). til grisemat» (Eid). - «Om våren nytta dei
Som husdyrf6r har almen hørt til de verdi­ skav, dvs. borken av alm og rogn og de fi­
fulleste og høyst verdsatte treslagene, selv neste kvister heile. Ein gard ble delt mellom
om den ikke kunne bli brukt i så store to søsken for ca. 60 år sia [notert 1942]. På

657

◄ 2 - Planrcr o g tradisjon