Page 672 - Planter og tradisjon
P. 672

til  knoda  når  dei  baka  flatbraud.  Det  vart  mengder som mer utbredte arter  som  f. eks.
         seigare,  leivane  gjekk  kje  so  lett  sund»   bjørk.
         (Valle).  - «Almebark-mel  var  godt  til   Opplysninger  om  at  alm  har  vært  brukt
         seigje i brødet. Den beste og tykkeste barken  på  en  eller annen måte  til f6r,  fins  fra:  Ak
        var nærmest roten» (Røldal). - - «Dei bruka   1,  V  2,  T  2,  AA  1,  VA  2,  R  (2),  Ho  7,
         almeborken  til  seige  når  dei  baka  flatbrød.  SF  13  (14),  MR  2,  ST  1  (tallene  i  parentes
         Skar  han  i  småstykker,  turka  han  og  mol  er  de  som  fremkommer  om  en  også  regner
         han  på  kverna.  Mjølet  kalla  dei  almeaska.  med de herredene hvor almen nevnes i skav­
         Vatn som  almeborken hadde  lege  i,  vart  og  verset,  s.  98,  selv  om  ingen  andre  opplys­
         bruka til seige»  (Ullensvang). - «Barken ble  ninger er gitt).
         brukt  til  seige.  For  ca.  130  år siden  [notert   Både bark, lauv og kvister blir brukt; når
         1958]  ble  den  kjøpt  fra  Hardanger  til  det  det gjelder bark,  er  måten den  blir stelt på
         bruk,  transporten  av  slikt  over  fjellet  het  atskillig  varierende.  Når  grisen  får  alm,  er
         almekløv.  Hjemme  var  almen  for  verdifull  det lauvet. Kalvedrikke blir laget av barken.
         [som  f6r,  se  nedenfor]  til  at  de  kunne  ta  Kyr kan få både bark, lauv og kvist.
         bark  av  den»  (Voss). - «I  den seinare  tid   Noen eksempler:  «Avkoket av barken var
         har  folk  brukt barken til  'håld'.  Både  bor­  kalvef6r»  (Hedrum).  - «Almelauv  repa me
         ken  og kummaren vart  koka  saman»  (Bale­  å kvister og laget låg til små kalver» (Dran­
         str.:  Fjærland).  - «Ein  mann  i  60-åri  [no­  gedal).  - «Almindelig  til  skav.  Beste  [tre­
         tert  1944]  frå  Feios fortel  at  han  �jølv  var   slaget] »  (Froland).  - «Skav  av  alm  er  like
         med og mol almemjøl (borken og knuppar).   god  som  både  høy  og  halm»  (Vikedal).  -
         Dei bruka det då altid som håld når dei baka   «Til  hjelpef6r  har  alm  [bark]  vore  bruka
         flatbrød.  Hadde  dei  berre  byggmjøl  eller   like  til  no.  Eg  har  fleire  gonger  vore  etter
         havremjøl,  ville  ikkje  leivane  hanga  saman   almebørar om vårene  i  f6rknipa»  (Etne). -
         (no  rugmjøl)»  (Leikanger).  - «Almebast   « Vanlig  å  'stripa'  almeblad  til  grisen»
         bruka  de  gamle  når  mjølet  var  for  stutt  å   (Granvin).  - «Å  'alma'  er  å  hogge  alm  om
         bake  tå.  Dem  flekte  almen,  snårrå  ihop   våren  etter  at  sevja  var  begynt  å  komme.
         tuggu,  la  det  i  vatn  så  det  vart  segt,  og  ha   Ble brukt som overgangsf 6r til kuene før de
         det atti. E kjem ihau ho mor bruka det mye,   ble sluppet ut»  (Jondal; Kvam). - «Skav av
         ho»  (Meldal). - «Søvje av almetre uttrektes   alm  til  kyrne»  (Lindås).  - «På  Voss  var
         i  vatn og bruktes i  kakedeigen for å få den   almen  for verdifull til  at  de  kunne  ta  bark
         til  å  hanga  ihop»  (Singsås;  'kake'  er  ovns­  av den  [til seige, se ovenfor]. De rispet lauv
         brød).                                   hvert år, og styvde hvert 5-6 år»  (Voss).
           Som nevnt et par ganger tidligere har barn   «Almen flekket de bastet av;  gis til kyr i
         likt å tygge på almekvister om våren. Dette  stedet  for  høy.  Ansees  for  et  godt  nødf6r»
        er  praktisk  talt  bare  blitt  notert  fra  vest­  (Aurland).  - «Det  ble  ikke  tatt mye alme­
         landsfylkene. Ett eksempel:  «Me horna togg  lauv om hausten, men almeris om våren når
        borken  av  tynne  greiner  og  svalde  råken.  barken  løsnet»  (Balestr.).  -  «I  krigen
         Når  råken  ikkje  lenger  var  seig,  tok  me  ei   1914-18  hadde  de  i  Fjærland ei  mølle  som
        ny skrå.  Det  var  munngodt  som  me  kunne  mol  almebork  til  kalvane»  (Balestr.).  -
        gå  lange  vegar  for  å  få  tak  på»  (Lindås).   «Om  våren  da  almen  løypte,  flådde  dei
        Andre  steder  har  de  også  spist  blomstene  lange strimlar av almebork, laga store nyste
        eller de unge fruktene. «Guttene pleide kalle  av dette,  la det i  vatn,  kreista safta ut,  gav
        almefrukten 'sukkerblad'. De  tok dem mens  kalvane  dette  til  drikke»  (Davik).  - «Ein
        de  var  grønne,  knep  helst  av  det  som  satt  rispar  lauvet  av  almen  2-3  første  åra  og
        igjen av stilken, og spiste dem,  gjerne mange  navar så  (sager  av greiner) og kjervar. Mye
         ad gangen»  (Stavanger).                 til  grisemat»  (Eid). - «Om våren nytta dei
           Som husdyrf6r har almen hørt til de verdi­  skav,  dvs. borken av alm og rogn og  de fi­
         fulleste  og  høyst  verdsatte  treslagene,  selv  neste kvister heile. Ein gard ble delt mellom
         om  den  ikke  kunne  bli  brukt  i  så  store  to søsken for ca. 60 år sia  [notert  1942]. På

                                                                                       657

         ◄ 2   - Planrcr o g  tradisjon
   667   668   669   670   671   672   673   674   675   676   677