Page 673 - Planter og tradisjon

eine halvparten var to store almer, på andre almemjøl til hestene» (Surnadal). - «Alme­
parten ingen. Da fikk eieren av den siste rett blada vart of te nytta som grisef6r på same
på eine almen for lauvet sin del. Denne gar­ måten som seljeblada. Med heitt vatn eller
den eier almen ennu, der den står midt på varm myse gav dei ei slimet mild 'surpe' som
grannens eiendom» (Eikefj.). - «Almemjøl smakte grisen betre enn seljeblada» (Syvde).
bruka dei på drikke til kalvane. Eg minnast Som et lett forståelig utslag av signatur­
også at me flakte almebork, hatt han saman læren er almekvister blitt tillagt evne til å
i små bundtar �g la i ein stamp eller bytte gjøre melk seig. «De koka æ{m og hadde i
med oppvaskvatn for å få godt kalve­ trefatene om de ville ha seig melk» (Hed­
drikke» (Fjaler). - «De rispet almelauv om­ rum). - «Det skulle kunne bli tette av å sila
trent i midten av september og tørket det mjølk på almbork. Men nokon god tette vart
for vinterbruk. Grenene burde ikke bli for det ikkje» (S. Rana).
grove, stive, høye, så de hogde dem tilbake «Almløv la man på gulvene under korn­
med noen få års mellomrom» (Gloppen). - stålene, det skulle holde musene borte»
«Rises hver 4de vinter til f6r, bladene sam­ (Surnadal).
les om høsten etter løvfall og brukes til både
sau og kjyr» (Hafslo). - Barken til kalver, Arten har ikke annet navn enn alm, m., i
sml. ovenfor (Kyrkjebø og Vik). - «Alm forskjellige varianter m. h. t. uttale. Tykk !
mye brukt til krøtterf6r om våren før løv­ hvor dette hører målføret til. Æ{m vanlig i
sprettet, fra mars eller februar. De hogg den 0, Ak, He, 0 (i B bare notert i Sigdal), V,
helt snau i toppen, og regnet at den var ut­ Øst-T (Hjartdal, Lunde, Sauherad), samt
vokset igjen på 3 år. De hogg grenene i stok­ Dypvåg i AA ( «fyrr uttala æ{m»); dessuten
ker på ca. 60 cm, ga dem en knekk på mid­ vanlig i Trøndelag (notert fra 18 h.). -
ten, og kastet dem opp i båsen. Kua åt opp Alm'e Eikefj., Fjaler, Førde, Jølster. - Alm
de tynne kvistene helt, og de tykkere, som Brunlanes (i:'l!m, fl. &{mær); Gjøvdal; 13 VA.
kunne være opp til 1 ½ tomme, gnog den bar­ - Am Fyresdal, Lårdal, Nissedal, Rauland,
ken helt av. Ikke bare regnet som nødf6r. Vinje. - Ame Vinje; Bygland, Bykle, Valle.
Kua hadde godt av risf6ringa. Også hegg og - De fleste steder er de anførte varianter
selje ble tatt. Før i tida brukte de også å nå på retur og avløses av alm, men blir be­
skave av osp til vinterbruk» (Luster). - vart i stedsnavn, som det fins mange av.
«Beisti fekk mykje ris. Når kyr og �auer blei
såre i kjeften av riset, hakka folk flak av UR TICA DIOICA L., STORNESLE. Hele
almebork og gav dei. Det lindra og gjorde landet. - Av nesle er det to arter i Norge,
dei slette att der. Kalvane, og kyrne med, den store flerårige U.dioica og den mindre
fekk noko almemjøl. Dei fyrste kom i godt og ettårige U.urens. Den første er langt den
hald av det. Folk flekte borken av om vå­ vanligste og har det største utbredelsesom­
ren, tok bastet og dei tynne greinene, hakka råde, og det er især den som til daglig blir
det rått og turka det, helst i soli, før dei mol betegnet som nesle eller brennenesle. Stor­
det på kverni. [En annen medd.:] I mai alma nesle blir bare sagt hvis man vil presisere at
bøndene på Le til krøterf6r. Dei nytta snel, det er denne arten man taler om.
skar av lange flak, hogg dei smått og let U.dioica gror på næringsrik jord, og
kyrne få dei utan turking, då åt dei best. gjerne i store bestander hvor andre planter
Dyri kunne stå på berre alm uten å missa sjelden kan hevde seg. Planten selv er used­
jorten, men fekk dei ris og skav av andre vanlig rik på innholdsstoffer, særlig nitro­
lauvtre, laut dei ha høy attåt. - Dei gav genholdige. Folk har da også i stor utstrek­
turt almelauv til sau og geit om dei hadde ning utnyttet dens verdi som f6rplante. Et­
'skita'. Eller bløytte lauvet litt og slo søt ter foreliggende materiale, som er blitt inn­
mjølk over så det likna ein deig, og gav samlet gjennom mange år uten noen slags
dyri» (Vik). preferanse for den ene eller annen del av
«Under krigen 1914-18 laget en mann landet, viser det seg at denne bruken helt

658