Page 671 - Planter og tradisjon

huset nede ved elva eller bekken. Det var For ca. 30-40 år sidan [notert 1950] stod
ikkje godt å mala dette. Det måtte vera det gamle almetre rundt husa mest på kvar
framifrå godt tørt, elles kom det ikkje mjøl gard. Dei fleste av desse er nå hogd ned og
or kverna. Kverna hadde lett for å 'baka andre treslag korne i staden. Eg har som ei
seg'. Då klinte almeborken seg fast på kver­ tru om at gamlingane hadde ein liten bak­
nesteinane, og kor god fart ein sette på tanke når dei planta desse almane: Dei
kvernekallen, so nytta det ikkje å få fram kunne vera gode å ha som eit naudanker i ei
mjøl. Var derimot almeborken godt tørka, borkebrødstid» (Syvde). - «Eldre folk for­
rann mjølet frå kverna fint. Mjølet bruka talde at før brukte dei almebork til brød.
dei til flatbrød, saman med byggmjøl. Det Dei turka og mol han på kvern» (Volda).
ga godt hald i brødet, brødleiven rivna ikkje «Barken ble brukt i mel, så treet ble nes­
so lett når dei baka han ut eller når dei ten utryddet i 1808-1812» (Hegra). -
flytta han frå bakstefjøla til bakstehella «Har vært sterkt utnyttet til mat, bl. a. i
(jarnplata der dei stekte brødet)» (Vik). - 181 2 » (Leksvik). - «Alm er det nå lite av
«Eg var med og mol almemjøl, som mor her. Det heter at det er fordi den er blitt spist
bruka til hald i flattbrød, men det eg sjøl opp av folk i eldre tider. Men der er steds­
laga seinare, bruka me til kalvar, - betre navn med Alm-, mest -li» (Elsfj.). - «Alme­
enn nokon slag kraftf6r» (Vik). bark ble tørket, malt til mjøl, og blandet med
«I Eikisdalen, som er svært frodig, visste 'guslån' - dvs. bygg, rug og havre - eller
de hvordan de skulle lage almebrød. Om­ furubarkmel til flatbrød. På to av de gårder
kringboende kunne for spøk kalle Eikisdalen (i Ravnådalen) hvor det nå ikke vokser alm,
'Almebrødkanaan'» (Eresfj. Vd.). - «Som ble den hugget under nødsårene 1812-14 og
blanding i matmjølet i 1807-1814 var alm­ barken benyttet til folkemat. På de to andre
bork rekna for langt betre enn bjørkebork» gårdene, som er forholdsvis nye bruk, er
(Stordal). - «Det innre av almebork var alma ryddet under dyrkingen. Fra 1814 og
brukt ikkje berre i hungersnød til mat­ fram til 1860-70 hugget de alm i stor ut­
drygsle» (Sunnylven). - «Borken vart ma­ strekning og malte barken til mjøl som ble
len til mjøl og baka saman med furumjøl til blandet sammen med mjøl av korn for å
flatbrød i 1812-1814. Hev i seinare år vori drøye det, og på mange gårder hadde de
bruka saman med byggmjøl i flatbrød, så kriselager av alm- og furubarkmjøl» (N.
det skal bli seigare og betre å baka av» Rana).
(Surnadal). - «Bestefar min var svært glad Som nevnt har almen i stor utstrekning
i alt planteliv, men serleg var han glad i al­ ikke bare vært til matdrygsel i kornfattige
men. Vi hadde ein alm i tunet, som han tider, men også et populært hjelpemiddel til
hadde·planta, og den verna han om som om å få deig til å henge sammen. En del eksemp­
det skulle vore ein god ven. Hende det at vi ler på dette er nevnt i det foranstående.
støytte på ein alm i skogen, noko som sjel­ Noen flere eksempler:
dan hende i Syvde (i Innsetberget i Dalsfj. «Mor hugsar at morbror til far hennar,
derimot var ein god del alm), kunne han gi f. 1801, sa dei koka på almebork og bruka
seg tid til å sette seg ned og fortelja oss un­ lågen til å hava i brøddeigen som binde­
gane om 'grønår' då kornet fraus før det var emne. Deig av bjørkemjøl vart so stutt i seg»
skjært, og korleis det lette kornet dei då (Flesberg). - «Når di fletta almebast [dvs.
]
fekk, måtte blandast med almebork eller al­ flekket av barken , la di de i vatn, å de
meseige før dei kunne få brød av det. Og så vatne bruka di te knå i» (Seljord). - «I
tok han gjerne en almekvist, skrapa av den gamle dagar bruka dei almebast til å blanda
grå ytterborken og let oss få tyggja på den i mosen som dei laga til mat for å få den
indre kvite delen for å kjenne kor slimet og seig» (Seljord: Åmotsdal). - «Almebork
mild den var i smaken. Ja så god syntest vi vart stundom nytta i brødet. Og um dei
den almeborken var, at vi av og til lurte oss ikkje nytta borken som mat, så bløytte dei
til å bryte ei grein av almen heime i tunet. han stundom i vatn og brukte dette vatnet

656