Page 669 - Planter og tradisjon

naudi var slik at dei trong um å bruka mjøl almeskog; det var den verdifulleste skogen.
av almebork, men mormor blanda av og til - Ola J. Meel, 8 7 år (1948), fortalte han
litt mjøl av almebork i matmjølet. Ho vilde hadde malt mange sekker almebork, mest til
at borni skulde smaka kva dei !aut prøva i kalvene, men de tok også almemjøl i deigen
naudåri. Almeborken tok dei um våren når når de bakte flatbrød, så den skulle henge
sevja var komi so borken losa. Dei flekte bedre sammen» (Balestr.: Vetlefj.). - «Alle
borken av, skrapa av ytre laget, det var eldre svarar ja [på spørsmålet om alm har
ubrukande. Det som då vart att - indre vært brukt til folkemat] , men dei hugsar
luten av borken - hakka dei smått, di ikkje nett til det, seier dei» (Balestr.: Fjær­
smærre det vart hakka, di betre. Deretter land; lignende i Breim, Eid). - «I Guddalen
vart det turka. Helst ville dei solturka det, i Fjaler nyttet man så sent som i 80-årene
men det vart og turka som korn, det skulde almebark i brødet, dels som drøyemiddel,
og hende det vart turka ilag med havre. Ofte dels som melforbedrer, idet bakeevnen ble
mol dei det i lag med kornet. Brødmjølet bedre når man til dårlig modent korn brukte
vart helst bruka til flatbrød. Dei bruka det borkemel. Borken tok de i juni måned, dels
ogso til grautmjøl, når det kneip, men var småkvist som ble hakket opp og malt med
det hardt å greide borkebrødet, so var graut marg og det hele, dels bork som ble flekt av
av borkemjøl hardare å greida. 'Lukka var', armtykke grener. Borken ble lufttørket, hak­
sagde ho mormor, 'at dei hadde so mykje ket opp, tørket på helle og malt. Til flatbrød
mjølk å få både brød og graut ned med'. var normalmengden: Borkemel ble rørt ut i
'Borkebrødet smaka ikkje nett vondt', sagde vatn til suppetykkelse, så vanlig mel quid
mor, 'men det baud snart imot so det vart satis. I denne mengde hadde angivelig bor­
dryg mat'. Ein gama! mann, fødd 1838, død kemelet ingen skadelig virkning, men ble
19 31, fortal de etter ei kona, fødd 17 60, død mengden for stor, ga brødet forstoppelse.
1860, at då ho var husmor i åri 1807-18 14, (Brød betyr her flatbrød; blant gamle folk
var dei 7 vaksne menneskje på garden. Til heter ovnsbrød kake.) Hvor verdifull alme­
middagsmat i vyrka !aut alle 7 skifta ein borken ble ansett for å være i denne inn­
leiv flatbrød, og attåt fekk dei sild og mjølk. landsbygd, fremgår av følgende: I Sørebø­
.Til sundag middag ogso ein leiv flatbrød dalen i Kyrkjebø vokser en mengde alm i
med kjøt og mjølk attåt» (Modalen).­ utmarken, omtrent en mil fra sjøen [ et vann
«Kjednabast kallar dei so fordi ho låg næ­ der heter Almedokkvatnet, 125 m o . h. . Dit
]
rast veden og var best til å blanda i brød i drog guddølingene, flakte selv borken av og
ufredsåri» (Ulvik). betalte 50 øre for en full mannsbør. Denne
«Almebork ble avflekt om våren, tørket bar de til fjords, rodde så vel en mil til Tor-
og malt på kvern til almemjøl. Dette ble
blandet med kornmjøl og så bakte man flat­
brød eller kokte graut av det. Slikt alme­ +Guddal
mjøl brukte man også til kraftf6r til kalver,
og det ble regnet som meget godt til dette.
En gammel kone har fortalt at hennes beste­
far bl. a. fikk en sekk almemjøl for året som
utsvar for en husmannsplass han leide bort»
(Aurland). - «Borken og finaste kvistane
vart malne til mjøl. Sevjelaget vart skave
for seg, lagt i vatn, til knavatn, almeseiga,
når ein baka flatbrød av byggmjøl, for å få
deigen seig» (Aurland). - «Matalm er stor
alm som de hogde grenene av og så flekket
barken. Når de skyldsatte eller delte går­ Fig. 197. Fra Guddal til Almedokka, - lang veg for
dene, tok de mye hensyn til om det var å hente almebark.

654