Page 668 - Planter og tradisjon

hjelp. Det kunne være en verdifull tilsetning, tørka og malt» (Froland). - " I hene
ikke bare til furu- og bjørkebark, mose o. 1., 1807-1814 bruktes Cetraria islandica og
men også til kornmjøl av dårlig kvalitet. Cladonia rangiferina samt det fineste av
Almemjølet har en evne til å 'binde' deigen almebarken til menneskeføde. Ble malt på
når det er vanskelig å få leivene til å holde bøndernes kal[l]kverner, dels alene, dels
sammen. Derfor er det ingen skarp grense sammen med korn, har mine foreldre fortalt
over mot de mange tilfeller da alm på en meg» (Gjerstad). - «Almebørk til mjøl i
eller annen måte ble brukt som 'seige'. hungerstiden» (Herefoss). - «Det er blitt
Først noen eksempler på at almemjøl ble brukt bark til folkemat (men ingen nole­
brukt som en vesentlig del av brødet: vande har ete bork). Helst bork av alm (åm).
Fra Eidsberg viser et notat av Jens Holm­ I bestefars tid, seier ei i 90-årsalderen»
boe fra 1933 at det da fremdeles var levende (Valle).
tradisjon etter bruk av alm til mat i 1812; « Til gården der jeg er fra, hører der ei lid
men bruken av furu (s. d.) til mat fortsatte med almetrær, og hvert gårdsbruk har sine
meget lenger enn bruken av alm både i Eids­ faste trær som de skal ha i tilfelle hungers­
berg og Trøgstad. - «De flådde almen og nød. Og selv nå blir det holdt nøye regnskap
tok te mjæl. De ælmene ble også styvd. Det med trærne» (Austad). - «De gamle var
var far som fortalte dette (Bærum; meddele­ svært redde for å hugge ned almetrær om de
ren, Nils Brænna, var da, 1956, 8 1 år). - hadde noen. De skulle stå om matknappe
«I 18 12 var oldefar med til Store Stabekk tider skulle komme igjen. Det var jo alme­
og hentet almebark til mat» (Bærum; her er barken de blandet i brødet i barkebrøds­
også annen tradisjon om slikt, bl. a. at de dager» (Bjelland). - «Til barkebrød i
tok barken bare på den ene siden av treet 1807-1814. Den innerste bark haktes fin
for ikke å skade det» (Bærum). - «Alme­ og maltes sammen med kornet til mel» (Ho­
barken var beste brødborken i hungersåra lum; lignende i Lyngdal, Randesund; Sjer­
her. Det samme vert sagt fra Uvdal, men narøy, Suldal; Hålandsdal, Lindås, Strand­
der visste me i min ungdom om berre ei alm vik).
i heile bygda» (Modum). «Her er segn om at folk i Etne var i Nor­
«Matmose vart turka og malen til mjøl. heimsberget og svadde alm i hardåra 1810-
Dette vart knadd i lag med almebast og 1812 og bruka til folkemat» (Etne). -
baka til brau» (Hjartdal). - « Ved siden av «Omkring 1840 brukte de almebark til
måså brugtes også i hine tider barkemjøl folkemat, men ikke vanlig, og det ble ikke
helst av bjørk og til dels gran til flattbrau. brukt svært mye senere. En gammel kone,
For å få deigen av måsa og barkemjøl til å f. 1832, fortalte at en smed og konen hans,
henge samen kogte man en gele av almebark etter måten velstandsfolk, brukte almemjøl
til å kna deigen i. Min oldefar, f. omkr. 1800, og vanlig kjøpemjøl og poteter til potet­
har fortalt dette» (Hjartdal). - «Likesom kaker» (Jondal). - «En mann som eiger en
lindebark ble almebarken (den innerste) av de få kvernhus som enda står tilbake,
brukt til mjøl i barkebrødet» (Lunde). - «I laget almemjøl der under krigen 1914-
nødsåra reiste folk i Træungen helt til Erv­ 1918» (Kvam 1938). - «Almebark var den
dalen etter almebark har Halvor Jonsen beste [ til f6r]. I naudsår vart den bruka til
hørt bl. a. av sine foreldre» (Nissedal). - folkemat. Dei turka og mol den og blanda
«Gure Eide hermde etter ei anna gamal kjer­ med mjølet» (Masfj.). - «Almebark vart
ring: 'Ein skulle like godt ta ei skjeppe godt bruka i matmjølet her i naudåri frå 1807-
tillaga almemjøl som kveitemjøl'» (Seljord). 1814. Eg hev tala med eldre folk, som hadde
- «Alm ble mye tatt til folkemat i nødsåra tala med slike som hadde upplevt nemde år.
omkr. 1812. Opp til våre dager er den blitt Der var naudår seinare og, det hende at
brukt til å få flatbrøddeigen til å henge sam­ matmjølet vart blanda med mjøl av alme­
men» (Tinn). bark frametter fyrste helvti av 1800-talet.
«Almebarken ble brukt til mannsmat, Mor, født 1850, død 1936, minnest ikkje at

653