Page 667 - Planter og tradisjon

like i helvede». At en ikke måtte bruke alm vært knyttet magiske forestillinger i en
i ski hadde fylkesskogmester E. Stoltenberg ganske annen grad enn til alm, og de egen­
hørt mangesteds, og han husket det også fra skapene en har tillagt rognen, er i stor grad
sine guttedager i Oslo, hvor guttene sa at vonde. Almen derimot har uten unntak vært
det ikke var lov å bruke almeski i Holmen­ regnet som et tre med gode egenskaper. Til
kollbakken, fordi de var så mye glattere enn f6r var bark, kvister og lauv det beste en
andre ski. «Alm måtte ikke gjøres ski av, for kunne få, og fremfor alt, almen var mat­
dei var for fjøte [fljøte]» (Lunde). treet. Dermed kom det til å bli sett på med
«En gammel mann fortalte at det var stor noe av den ærbødighet som kom all mat til
respekt for alm, de ville nødig hogge den, del, for maten var hellig. Stoltenberg (1934)
men den var fin til ski, de ble veldig glatte. mener at troen på at en ikke måtte bruke
'Men de som randt på almeski og slo seg alm til skiemne, skyldes et skrift som ble ut­
ihel, fikk ikkje kjørregård [ skulle ikke be­ gitt i 1808 av Selskabet for Norges Vel om
graves på kirk€:gården]. Det var et gammelt bruken av alm til mat, og som innprenter at
ord', sa han» (Sannidal). - «Ski kunne la­ en ikke måtte hugge alm til andre formål.
ges av rogn og alm. Det var gilde ski, glatte. Det er ikke urimelig at dette skriftet har bi­
Det gikk det rykte at almeski skulle være dradd til at denne troen ble utbredt, men at
forbudt i kapplaup» (Seljord). - «Ski kunne troen skulle ta sin begynnelse her, er ikke å
lages av rogn og alm. Det var gilde ski, regne som bevist.
glatte. Dei har sagt at i gammel tid var Til reip er basten av alm blitt brukt på
kongelige forbud mot bruk av alm til ski, samme måte som lind, men i langt mindre
men det må være fri fantasi» (Froland). - utstrekning. «Basten til reip og taug ble fletta
«Farlig å renne på almeski, de kunne dreba i svatida om våren, lagt i vann, revet opp i
seg» (Herad). - «Ikke alm til ski: dens remser og flettet i taug» (Lunde; ordet flette
glathet var så stor at det var selvmord, og blir her brukt i to betydninger sml. s. 635).
en kunne ikke bli begravet på en kirkegård - «Det blir laget mange reip av almebast
om ulykken var ute» (Holum). - «Eig og på Heii, elles også lindebast» (Seljord). Opp­
ask var mest brukt til ski. Raun var bra, lysninger om slik bruk finnes ellers fra Y.
men sjelden. Den som rant seg ihæl på olme­ Sandsvær (sparsomt og litt uvisst); Bø, Sel­
ski (alm) blei regna for en selvmorder, for jord; Herad, Vigmostad og visstnok Kinn.
olmeski var livsfarlig glatte. Bindingene var «Barn lager fletter o. I. av almebast» (Eid
av vidjer, 'vigje'» (S. Audnedal). - «Den SF).
som rann seg i hel på almeski, måtte berast Om garving med almebark foreligger in­
over gjerdet til kyrkjegarden, ikkje gjennom gen notater, men den ble regnet som særlig
porten_» (Gjesta!). - «Guttene pleide si at fin.
almeski var forbudt ved lov. Fra gammelt Almebarken har vært brukt meget til
av ble det sagt (iallfall i Dalene) at det ble brødmel, sjelden alene, men som regel til
regnet som selvmord om en slog seg ihjel på drygsel av vanlig mel eller blandet med an­
ski av alm eller rogn, og da skulle en ikke nen slags bark, mose (islandslav) el. I. Emnet
bli begravd på kirkegården, eller iallfall ikke er utførlig behandlet av Nordhagen (1954 ).
bli tatt inn gjennom porten, men kisten I foreliggende materiale er opplysningene
skulle løftes over kirkegårdsmuren» (Høy­ om dette ujevnt fordelt ut over landet: 0
land). - «Almeski skulle være svært glatte, 2 h., Ak 1, B 4, T 8, AA 4, VA 5, R 2,
- og farlige, for 'den vonde stod bakpå'» Ho 10, SF 13, MR 8, ST 1, NT 3, N 2,
(Kvam Ho). altså med en stor overvekt i T og på Vest­
Den forholdsvis utbredte tro at en ikke landet. Det er vanskelig å si om dette var
må bruke alm til ski har en parallell i rogn fordi behovet der var størst eller fordi det
(se Sorbus aue.). En kunne tro at det var var god tilgang på alm, iallfall bedre enn på
samme slags motiver bak troen i begge til­ andre tilsvarende matemner.
felle, men dette er neppe så. Til rogn har det Almemjøl ble ikke alltid regnet som nød-

652