Page 666 - Planter og tradisjon
P. 666
En enkelt opplysning går ut på at « b arn andre nevnte. Vesentlig i de nordlige deler
spiste røttene» (Oppegård). - «Ble tørket av området, hvor den er sparsom og til dels
og brukt som dun i puter» (Sande V) . dårlig utviklet, kan en støte på forveksling
med selje. Et eksempel : «Her er flere steds
navn med Alm- i, men jeg har aldri funnet
dette treslaget her. Av bygdefolk har jeg
blitt vist eksemplarer a v Salix caprea som de
har kalt ' a l ' ; andre av bygdefolket har
m
forsikret meg at 'her fins en sort alm som
e
ikke ligner selj ' » ( V efsn, Tollef Ruden) .
Men der hvor almen er vanligere, er den
ikke bare vel k j e n t , men også regnet som
svært verdifull.
« A lm fins inne i Kysnesfjorden, ein arm
av Jølstervatnet. Ein av dei største almene
heiter Frans Lunde, og der er endå ein stor
ein som har navn. Frans vart halshogd på
Flugeholmen. Sidan 1 6 95 fins ikkje navnet
Frans i Jølster» (Jølster).
Den faste, s t erke veden var høyt verdsatt
til bestemte formål, til skåklearmer (Bærum ;
l
)
også ask , s k a f t ( V olda, Surnadal), vognhju ,
d
møbler (vel mest i nyere ti ) . Likevel er slik
bruk ikke så utbredt som en kunne ha ven
Fig. 196. B r ed dunkjevle, Typha lati tet, noe som sikkert kommer av at folk
folia. hadde så god nytte av alm på rot at de kviet
seg for å hugge den, især nær gårdene. Dette
Navnet dunkjevle, don-, er kjent mange gjelder i enda langt høyere grad bruken av
steder, men er vel som regel kommet fra bø alm til brensel, selv om den er ypperlig til
ker, selv om det kan virke gammelt og ekte det bruk. «Almgloa er varmast» (Surnadal).
og oppgis som sådant, - i Tjølling, for eks Som emne til ski står alm, sammen med
empel, ble det i 1957 brukt av en eldre mann rogn, i en særstilling blant treslagene. Opp
som ikke hadde noen av sine mange plante lysninger om at folk har laget almeski, eller
navn fra bøker. - Donkjøvle Brunlanes at de mente det ikke måtte gjøres, foreligger
(oppgitt som gammelt). fra 28 herreder fra Ø til ST, med en over
Lampepusser, -sær Sandar, Larvik; Trom vekt i T (7) og AA og VA (2 resp. 7). Noen
øy; Lyngdal. - Lampekost Oddernes. av opplysningene går bare ut på at slike ski
Fløyelskukk Spydeberg. - Fløyelspikk er blitt laget, iallfall tidligere; men vanligere
Brandbu (fløns-) ; Brunlanes; Arendal. har det vært å si at en ikke måtte lage ski
Tjennedun Bamle. - Duntustær Sannidal. av alm. At almeski var gode, er blitt sagt i
T (4 h.) og spredte andre steder. Omtrent
ULMUS GLABRA HUDS., ALM. Mot nord alle var enige om at almeski var svært glatte,
til Beiarn. I S. Norge opp til 750 m o. h. mange sa for glatte og likefrem farlige, så at
- Almen har en videre geografisk utbre det var jevngodt med selvmord om en slog
delse i Norge enn lind, ask og lønn. Fra seg ihjel. Noen eks.: «N. B. kjenner ikke til
gammelt av har folk kjent den og verdsatt ski av rogn, men et par av alm, og de har
dens egenskaper; tallrike stedsnavn minner brekt mange bein for de er så glatte» (Bæ
om at man har vært oppmerksom på dens rum). - I Fyresdal het det at en ikke måtte
voksesteder. Likevel later det til at folk har bruke alm til ski: «Fanden står bakpå. Den
noe vanskeligere for å kjenne den enn de tre som slår seg i hjel på ski av alm kommer
6 5 1
