Page 664 - Planter og tradisjon
P. 664
fremst sett på som ugras. Merkelig nok er kok og drekk laugjen. Det va råd mot tereng,
det ikke alle som har hatt klart for seg at sa'n finn-Pål» (Kvam NT).
blomst og blad hører til samme planten. Barn har brukt både blad og blomster i
Som kalender har ikke planten spilt så sin lek. «Jeg har sett barn holde 'smørbloms
stor rolle som en kunne ha ventet. Det er ter', de gule blomstene av hestehov, under
kanskje fordi blomstringstiden ikke gir noe haken for å se om vedkommende var glad i
pålitelig uttrykk for hvor langt våren egent smør. De har nok også kunnet spise bloms
lig er kommet i distriktet, men er avhengig ten, men jeg tror ikke de hadde noen mening
av de helt lokale økologiske forhold på et med dette» (Tjøme). - «Den første skulle
sørvendt voksested som kanskje er av ganske vi alltid spise, hvis det skulle gå oss godt
liten utstrekning. Likevel fins det noen få året gjennom» (Eresfj. Vd.). Sml. Anemone
opplysninger som disse: «Sau og geit kan hepatica og nemorosa.
livnære seg ute når tæleblomstene er utsprun
get» (Råde). - «Sau skal kunne livnære seg De foreliggende opplysninger om navnene
25. mars for da skal lerfivel og trollkjerring avspeiler tydelig hvor arten er vanlig og
rokk [ Equisetum arvense] være fremsprun hvor den er sparsom og til dels nyinnvand
get» (Eresfj. Vd.). ret. Mens østlandsfylkene og Trøndelag er
Det er steder hvor bladene er blitt brukt representert med opplysninger fra 50 0/o av
til grisef6r (Askim), andre steder hvor plan herredene og mer, og til dels med rikelig ma
ten er blitt regnet som giftig (Time). teriale, er det få opplysninger fra Agder og
Bladene er blitt brukt til grønnfarge (Rau Vestlandet, og de som fins, gir ofte inntrykk
land, Vinje). «Med jernvitriol fin grå farge» av å være nye på stedet.
(Seljord). Opprinnelig er navnene enten knyttet til
Bladene er i ganske stor utstrekning blitt blomsten eller til bladene; men sekundært er
lagt på sår og svuller. «Bladene tas inn og det ikke sjelden blitt til at samme navn bru
tørkes og oppbevares tørre. Ved bruken blø kes om begge deler. Navnene på blomstene
tes de opp og legges på verk» (Elverum). - sikter langt oftere til voksestedet eller
«Blada vart turka og lagt over sår» (Tynset). blomstringstiden enn navnene på bladene,
- «Bestemor til mor mi fortalde at dei la som gjerne har tilknytning til formen. De
blada på verk og svullar» (Surnadal). - to vanligste navnene, leirfivel og hestehov,
«Til å gro sår med, likeeins som groblad» har så lenge vært brukt i bøker at det nå kan
(Sørreisa). Også fra Herad; Leirfj.; Vefsn; være vanskelig å avgrense de områdene hvor
Målselv. de er stedegne.
Det er opplyst at bladene er blitt brukt til Blant navnene på blomsten har leirfivel sitt
te (S. Land; Norderhov; Vinje), men oftest sentrum i Trøndelag. Om leddet - J ivil, se
var slik te først og fremst brukt som medi Eriophorum. Uttalen er preget av de lokale
sin, mest mot forkjølelse (N. Odal; 0. Gaus eiendommeligheter i Trøndelag. I deler av
dal; Norderhov; Solum; Ullensv.; Stjørdal), ST er forleddet ler-, ellers leir. Siste konso
også «mot astma og tung pust» (Hole B). nant er praktisk talt alltid muljert (. Uttalen
Som forkjølelsesmiddel kunne hestehovblad -fivel har til dels bredt seg som en litterær
også bli lagt på brystet (Norderhov). og «finere» form. De fleste steder stemmer
Teen kunne også bli brukt mot fordøyel -fivil bedre med dialekten, og de to voka
sessykdom (Kviteseid; Geitastrand; Sømna). lene er da gjerne korte (-fivvil uttrykkelig
Bladene er blitt røkt, til dels som tobakks notert fra Malvik, Åfj.; Leksvik, Meråker)
surrogat (Bærum, Ogndal), men vanligvis eller den går over til -fevil, som regel med
som middel mot astma (Bærum; N. Odal; korte vokaler (-fevil) Heim, Inderøy, Kol
Holt; Eid MR; Geitastrand; Harran, Ogn vereid, Leksvik, Namdalseid, Otterøy, Åsen,
dal). mens Snåsa opplyser: «blomsten som i senar
Blant overtroiske kurer hører følgende: ti er kalla leirfævel». Videre varianter er
«En skoll plokk føst leirkall'n om våren og -fif fil Hitra, Selbu, Trondheim, og -febbel
649
