Page 665 - Planter og tradisjon

Stadsbygd, Ørland, Hegra, Leksvik, her Andre steder kan det være kjent, men har,
også -fibel. - Leirfivil, som regel -fivvil, eller har hatt, sterk konkurranse fra andre,
er notert fra fjellbygdene like sør for Trøn­ stedegne ord:
delag: Alvdal, Folldal, Tynset; Dovre, mens Paddeb!a(er) Oslo, Aker. - Paddehatter
de spredte forekomstene av slike navn ellers Oslo; Bærum, Lørenskog, Ås. - Skæbbe
i Sør-Norge later til å være nyere, likeledes i (sml. Taraxacum) Kråkerøy.
N og Tr. B/ekke blir på Østlandet brukt som be­
Andre navn på blomstene, sammensatt tegnelse på alle slags store blad, men er til
med leir-: Leirkall notert fra Surnadal og dels entydig knyttet til Tussilago. Det blir
16 herreder i Trøndelag. - Leirsjit er det da ofte uttalt blekker (notert fra Rakkestad,
dominerende navn i N (12 h.). - Leirbost Spydeberg, Skedsmo), b!ikke(r) (Heidal, N.
Aure. - Leirbosti Otterøy, Overhalla. - Fron, Sel; Norderhov), og ellers mest b!ek­
Lergolt Meldal, Soknedal, Støren. - Leir­ kje(e). Ordet kan bli brukt alene, men like
blomme (og blom, -blomst) Kråkerøy; Fei­ of te med forleddet leir-. Dette er vanlig
ring, Skedsmo; St. Elvdal; Brunlanes. - navn på Tussilago-bladene i deler av 0 og
Lerfiol Horten. - Lersol Oslo. Ak samt storparten av 0. - Leirblikker
Leirfallsblom (-fælls-) Askim, Spydeberg, Norderhov. - Hovblekkje Snertingdal. -
Trøgstad. - Me!akoU Verdal. Lerblokk Surnadal.
Til blomstringstiden, før telen riktig er Fer'enblekkje er oppgitt fra Rauland og
gått av jorden, sikter: T æ{ablom (te{eblomst, Vinje (samme meddeler; i Rauland er Tussi­
tæ/ab!omme), som har vært det vanligste lago sparsom).
navnet på blomsten på Østlandet (Borge, Skræpp og leirskræpp er vanlig i ST. Leir­
Kråkstad; N. Odal; Sande; Arendal). - skreppe Dovre (kollektivt om bladene).
Tå!åbruse Tolga, Tynset. - Maiblom(ster) LeirMp (lang å) Hemne ( «dei gamle seier
Tolga; Brekken. så»).
De følgende navnene er til dels felles med Melb!ad og mæl-, etter voksestedet, Har­
blomstene på Taraxacum: Hesteblom(st) : ran, Høylandet, Overhalla, Sandvollan,
Oslo; Kråkerøy, Spydeberg, Torsnes; Oppe­ Steinkjer.
gård; Biri; Røyken. - Hestafivel Kvinnh. Enkeltnotater: Vårjikk Singsås. - Leir­
- Merrablom Onsøy. - Purkeblome Få­ teller N. Rana.
berg, 0. Gausdal. - Smørblom(st), -blomme
Eidskog, S. Odal; Tjøme; Surnadal (smær-).
- Kvellskryp(e) Innvik, Stryn. - Gol(høk TYPHA ANGUSTIFOLIA L. OG T.LA­
Rindal (ø omtrent som vokalen i engelsk TIFOLIA L., DUNKJEVLE. I vann. La­
but, men lang). - Gollbåst(i) Eresfj. Vd. vere deler av Østlandet og langs kysten til
(gullbauste), Surnadal; Oppdal, Orkanger; 10 Ho. - Fra alle våre andre vannplanter skil­
NT; Sømna. ler dunkjevlene seg ved sine ugrenete, rette
Pinselilje Hillesøy. stengler, 1-2 m høye, opprette blad, og
Blant navnene på bladene er hestehov brune valseformete blomsterstander som blir
langt det vanligste, og det er også i stor ut­ stående utover høsten, men til slutt løser seg
strekning brukt som navn på blomstene om opp og slipper løs utallige små frø med en
våren. Bortsett fra mindre variasjoner i ut­ mengde dun. Folk tar dem inn til pynt og
talen opptrær det i noen få varianter: Hov, dekorasjon, de blir solgt på torv og i butik­
8 NT. - Hovb!a Namdalseid. - Hoblad ker, og barn kan vanskelig se dem uten å
Verdal. - Hestho Naustdal. - Fålongfot sette seg i besiddelse av en eller flere. Når
S. og N. Høland. isen har lagt seg på vannene, og dunkjevlene
Hestehov later til å være det helt over­ er begynt å løse seg opp og viser at de ikke
veiende navn i He, B, V, T o g Agder, like­ bare er kjevler, men også har dun, har barn
ledes på Vestlandet og i N.-Norge, hvor det og ungdom som går på skøyter, ofte moret
riktignok til dels må være forholdsvis nytt. seg med å sette fyr på dem.

650