Page 663 - Planter og tradisjon
P. 663
Våle. - Bæll- særlig i He. - Baullblom(e) opprinnelig vill her i landet, men det er
Fåberg, Ø. Gausdal ( og bøyll-), Øyer. uvisst hvor stor utbredelse den opprinnelig
Dobbeltsoløy, dub-, i ST -solei(e), Alvdal, har hatt her før mennesket økte dens livs-
Folldal, Kvikne, Os, Tolga, Tynset; Brek
ken, Glåmos, Rennebu, Røros, Alen. -
Storsoløy Nordli (også oppgitt for Caltha),
Ogndal; Sortland, Velfj.
Knappsoleie, -øy, -øye, -øya, til dels -sol-,
1 7 N; 1 1 Tr, Gamvik, Vadsø. - Fjellsoløye
Lødingen, Rødøy.
Oksaua Beiarn, Bodin, Fauske, Saltdal,
Skjerstad, Sørfold.
Smørb!om(e) (som regel felles med Ranun
culus og Caltha) Kråkerøy (blomsten ble
brukt til leken: «Liker du smør?»), Rakke Fig. 194. Leir/i
stad; Ø. Gausdal, Ø. Slidre, Øyer; Hattfjd. vel, Tussilago
(-bfommæ . farfara. - Helga
)
Eggeblom(me) Aremark; Trondheim; Hjort.
Lånke; Hattfjd., Rødøy (iallfall delvis kult.),
Sømna. muligheter. Det er tenkelig at den har vokst
Jønsøkbfomme Eidskog, Åsnes. - Sankt langs bekker, på elvemæler o. l., men det er
hansblom Elverum ( «Gamle folk sier sankt tydelig at de fleste av dens voksesteder idag
hansb{om. De brukte ikke navnet ballblom er på jord som er blitt blottlagt av mennes
før, sier de»). ket, innmark, vei- og jernbaneskråninger,
Stokkeblom Rømskog ( «Det er det nav grøftekanter o. I., alltid på tung jord. Flere
net vi bruker; ballblom brukes sjeldnere»), steder, især på Vestlandet, blir det også sagt
Vestby; Eidskog (stokk-), S. Odal (stokk-). at planten er kommet til bygda etter veiar
- Stokkrose Askim, Skiptvet, Tune; Eid beid. - Når de gule blomstene viser seg, tid
skog. lig, til dels før tælen er gått av jorden, blir
G!osøye(r) Tjølling (Uttales med lukket o, de hilst som et av de første vårtegn; senere,
trykk på l s te stavelse. I Tjølling vokser ar når de store bladene kommer og kveler alle
ten så vidt vites bare på Lamøya. Navnet konkurrenter på voksestedet, er de først og
brukes der, men er også .vel kjent av andre
i bygda).
Enkeltopplysninger: Kuleblomme Hof
He. - Borgeblomme Ringebu ( «Den veks
mest på Borgen i Brekkom» ). - Smørbaulle
Torpa. - Revebjeller Uvdal. - Manvik
roser Brunlanes ( «Gror vill på gården Man
vik. Er derfra blitt plantet inn i hager og
kalles manvikroser» ). - Eggjarose Torva
stad (kult.). - Kuppufb!omster, kuppufso
feie Alen. - Smørball Beitstad. - Pongsoleie
Harran. - Gulegg Verdal. - Æggeros In
derøy. - Bjønnbulle (nær fylkesgrensen ved
Majavatn).
TUSSILAGO F ARF ARA L., LEIRFIVEL, Fig. 19 5. De lysende gule leirfivelblomstene er vel
HESTEHOV. Fuktig leirjord, nesten hele komne vårtegn. De store hov/ormete bladene vitner
landet, men ujevn utbredelse. - Arten er senere om hva planten er for et ugras.
648
