Page 662 - Planter og tradisjon

om rjomen i trefatet»), Stord. - Melkekodla TRIGLOCHIN MARITIMUM L., FJÆRE­
Nedstrand, Stavanger. - Rjomekodla, t. d. SAULAUK. Hele kysten. - Flogras Balestr.
rømme-, -kolla, Ho 10 h. fra Sund og Os til («Veks my kje på elveøyrar der sjøen på flo
Alversund og (isolert) Masfj. sjø fløymer over. [Navnet gjelder vel] helst
Pissekodla Fitjar ( «likar seg best der det graset som veks på slike stader» [prøve av
vert pissa»), Åsane ( «har trolig fått dette den mest vanlige: T.marit.] ) .
navnet for å laga motsetning; raudkløveren
var grumguten» ).
Kjerringtenner Balestr. (kjeringatenne, TROLLIUS EUROPAEUS L., BALLBLOM.
«blomsterstanden er åpen og sprukken som Skog- og fjell-lier. Det meste av landet
tennene på ei kjerring som tar til å bli tann­ unntatt Vestlandet fra VA til Trøndelag. -
laus»), Leikanger. Selv om denne planten i mangt og meget lig­
Kvitkølle, -køllo, Etnedal, V. og 0. ner engsoleie og andre slektninger, skiller
Slidre. - Kvitkoll, m., t. d. -kolle, i Trønde­ den seg ut ved sin størrelse, ranke vekst og
lag -kolt, 4 SF� 8 MR; 7 ST og Trondh.; den store kuleformete, varmt gule blomsten.
17 NT; Meløy; Kvæfj. - Kvitknopp, I de ytterste, laveste strøkene på Østlandet
-knapp 7 SF. - Kvittopp Eid, Vik (kvite­ er den såpass sjelden at de enkelte finneste­
topp); Brekken (-tupp). - Kvitdopp, i sør dene er blitt lagt merke til og ikke s_ielden er
mest -dupp, Straumsnes, Surnadal, Tustna kjent i bygda. Men videre innover i landet,
(-duppe); 9 ST; Grong, Høylandet, Leka. - og især i de subalpine liene, opptrer den i
Søtknapp Aurland, Balestr., Leikanger, Vik. mengde i naturlige enger, og ikke minst i de
Kløverdoppe Harran. - Kattakoll(e) N. nordligste delene av landet er den både tall­
Vågsøy, Selje. - Kvithatt Leikanger. - rik og praktfullt utviklet.
Kvitkause Leirfj. - Søtekruse (kvit) Hafslo. Som mange andre arter av soleiefamilien
- Søtesku(ar) Stordal (også T.pratense). - blir den i frisk tilstand ikke spist av kreatu­
Kvitsku Eid SF. - Solsku Davik. - Solsnu rene når de beiter. «Er giftig og må plukkes
Kinn. bort før kuene slippes på beite» (Aremark).
Navn som sikter til at bladene folder seg - «Gudbrandsdølene kom over Dovre på
sammen mot natten, gjelder stort sett for vei til Trondheim. I Gistnås, øverste grenda
alle kløver-artene, men kanskje især, og pri­ i Rennebu, stanset de og overnattet. Det var
mært, for T.repens. Kvellsvævo Kviteseid. den vanlige rasteplassen. I Gistnås ble det
- K vellsøv Straumsnes ( «Gjetaren hadde etterhvert en masse dubbeltsolei. Rennbyg­
ikkje klokke med seg. Han såg på kvellsøva gerne tror at frøet av planta fulgte med
og geitaugo kva klokka var»); Oppdal; Beit­ hestef 6ret, som gudbrandsdølene hadde med
stad (-søva og -kneppe), Grong, Inderøy, seg. Det er nå så meget av den i Gistnås at
Leksvik, Snåsa. - Nattsveve Kinn. de til og med har prøvd å bekjempe den, for
Sukkerblom Mo, Sauherad; Hægebostad som for er den uduelig. Gistnås eide før
(-blomster), Oddernes, Kr.sand (-blomst). - Sarasetra, på kartet Belgmakerøy, ved Gistna
Sukkertopp Røyken; �elbu. i Sletteslia. Fra Gistnås kom dubbeltsolleia
Enkeltopplysninger: Skrastegras Valle (fra til Belgmakerøy. Der er det meget av den og
god kilde, men har ikke latt seg verifisere). også et stykke oppover langs Gistna»
- Sankt Olavsblom Åseral (skal ha vært (Rennebu).
vanlig). - Sokkabandsduskar Haugesund. «Når knappsoløyen feller bladene av
- Kvitebruggom (dvs. brudgom) Masfj. - blomsten, må slætten begyyns» (Gratangen).
Feitbokk Selbu. - Slåttmann Hadsel. -
Kvithundeista N. Rana. - Beinfot Sortland. Navnet ballblom (sjeldnere -blomme) som
- Hommeftått Vega («bestemor bruka det sikter til blomstens kuleform, er kjent over
namnet, visst om båe kløverslag; det kjem alt på Østlandet, men er på noen steder å
vel av at humla sat på desse blomane jamt»). oppfatte som et nytt navn. Balleblom Bæ­
- Røyskløver Haram. rum; Andebu, Stokke, Tjølling (baller-),

647