Page 661 - Planter og tradisjon

firkløver over døra, så har den første kar ene si: 'Je ske næmmen inte trå-ne smeræ for
resp. kvinne som kommer inn, samme for­ dæ'» (Nøtterøy). - «Smære ikke kjent som
navn eller i det minste samme forbokstav alm. plantenavn, men i gammel tid brukt
som den tilkommende» (Andebu). - «Barna om den spirende gres bunn om våren, f. eks.
spiser firkløver da den bringer lykke» (Hor­ 'Du trår ned smeræ'. Nå neppe kjent eller
ten; det samme i Gjerpen). - «Firkløver ble brukt» (Sem). - «'Smæra er så gild iår' sa
spist av barna. Da kan man få til kjærest en gammel mann» (Sem). - «Vi bruker or­
den man ønsker» (Skåtøy). - «Er me fire det smære om hvitkløver, vill og muligens
og treff på ein firkløver, kan me eta kvar også om kløver fra såfrø. Vi taler om klø­
sitt bla og ynskja tre ting, som går i opp­ versmære. Da mener vi de første skudd på
fyllelse, men me må ikkje seia til kvarandre kløveren om våren og de første skudd på
kva me ynskjer» (Haus). - «Firkløver var ljåstubben etter slåtten. Disse kløversmærene
god mot allslags trolldom på folk og beist. er kjent som en lekkerbisken for sauene»
Hadde du den på deg, kunde ingen syn­ (Solum). - Det er mulig at plantenavnet
kverve deg. Sauer med firkløver i ulli fekk kan ha sammenheng med ordet smør (smær),
gå i fred for udyr» (Aurland). - «Santhans­ men sml. også en gruppe navn som smæle,
af ta skull ein finn ein eller fler kløver med smyle o. a., for noen andre gode beiteplan­
4 bla. La dem punn hauputa. Da skull det ter (Deschampsia flexuosa, Salix herbacea,
ein drømt den natta gå i oppfyllels» (Ørlan­ Melampyrum). - Smære, på noen steder
det). - «Finn du kløver med 4 bla, ska du smere, 8 Ø; 9 V; Bamble, Bø, Solum. -
legg'en ponn hauputa, og da kan du ønsk dæ Smæril, smeril, Rakkestad, Skiptvet, Spyde­
en ting. Drømme du om den tingjen 3 tors­ berg (også smiril), Øymark; Enebakk, S.
dagskvella ætte en annan, så ska du få det Høland, Vestby. - Kvitsmære Herøy MR
du ønske dæ» (Inderøy). - «St. Hansnatta (1 medd.).
leita dei ein firkløver, skulde leggja han i ei Oskeblom. Navnet har sammenheng med
bok under hovudet. So skulde dei liggja på at planten kommer villig der hvor aske er
eit stelle der det aldri fyrr hadde lege folk, blitt strødd ut som gjødsel, som omtalt oven­
då skulde dei drøyma den dei skulde få» for. Denne sammenhengen blir nevnt nesten
(Vefsn). overalt hvor plantenavnet blir brukt. Oske­
blom Bakke, Greipstad, Hægebostad, Kvås,
Hvitkløver eller oftere kvitkløver, i deler Lyngdal, S. Audnedal, Vigmostad (oskegras);
av B og T gvitkløver, er et vanlig kjent og Forsand (kvid).
brukt navn overalt hvor planten gror. Det Ostablom. En kunne tenke at dette nav­
er eneste, eller nesten eneste, navn i He, 0, net var kommet av det foregående, men det
B og det meste av T. Uttalen av kløver er får gjerne sin forklaring ut fra en likhet med
litt variabel. På Vestlandet mangesteds kly­ ost. Ostablom Klepp ( «Ost på Jæren fra ga­
ver. Kløvur Voss. Klæver Sunndal; Hemne. malt var fatost. Han vart laga med karve i
Smi!lkløver S. Høland; Ramnes; Langesund; og på laget mest som ein kløverblomm, så
Mosvik; Vefsn (og sikkert fl. st.). namnet kunne høve»), Time. - Knosta­
Smære er et vanlig navn på kvitkløver, blom Bjerkreim ( «De fleste tror at kvitklø­
eller helst bestand av denne planten, i de la­ veren har fått navn etter knost, eit slag ost
vere delene av Østlandet. «Hvitkløver, [knaost], på grunn av fargen eller formen»).
smære, det siste navnet mest om små plan­ - Ramost Aurland ( «Ramost = gammelost.
ter» (Torsnes). - «På avbeitet havn pleier Ble brukt om blomsterhodene, trolig ved
der gro frem en del små planter med omtrent barneleker»). - Gammelost Veøy (blant
hvite blomster, omtrent som kløverplanter. barn).
Den kommer uten frøsåning, og herover kal­ Fløytekodla, t. d. fløte-, fløde-, Skjold,
les den hvitkløver eller smære» (Våler Ø). Vikedal ( «kalles så av barna når de spiser
- «Ofte var gårdstunet dekket av smere, den»), Egersund, Haugesund, Stavanger;
hvitkløver. Var to blitt uvenner, kunne den Bremnes ( «truleg minner den kvite blomen

646