Page 660 - Planter og tradisjon

Fig. 193. Kvitkløver, Trifolium repens.

og på sine steder som den beste. Dette gjel­ blomster (T.repens) som øyenvann » (Hilles­
der overalt hvor den gror i noen mengde. øy).
Noen spesielle notater; «Den er kraftig, som For barn har kvitkløveren, med de bøye­
havre for hestene, [ er det sagt] fra gammelt» lige, men sterke stilkene, vært et kjært mate­
(Selbu). - «De brukte aske for å få bort riale til kransebinding. «Av / letteblomar
mosen fra slåttemark med seig· mosebunn. (kløverblomar) flettar dei lange band som
Asken brente bort mosen på kort tid, og det dei brukar til halsband, ringar o. a.» (Sam­
gress som kom etterpå, bestod som regel av nanger). Lignende mangesteds.
små og tett kløver. Dette gress var meget Barna har også spist disse blomstene, som
velsmakende og næringsrikt for til dyrene. er rike på honning. Det er påfallende mange
De gamle kalte det villkløver og satte stor notater om dette fra Vestlandet.
pris på det. Aske ble meget benyttet som Å finne firkløver (firbladsmeril Enebakk;
gjødsel her» (Hurdal). - «Oska vart helst firbladsmære Andebu; Brunlanes, Nøtterøy;
nytta på same stykket år etter år. Av den fireb{a smære Solum) har vært regnet som
grunn vaks det på somme stader eit visst lykkebringende overalt i Norge som i
gras, oskeblom, raud og kvit, dvs. kløver, mange andre land. Of test var det nok bare
raud og kvit» (Forsand). - «Det var vanleg at man fant den. Stundom het det at den
å samla tre-oska frameetter vinteren og kasta måtte være viltvoksende, eller at en ikke
den utover (gjerne visse) engstykker om vå­ måtte lete etter den, stundom også at en
ren. 'Då veks det fint med kvitkløver der', måtte spise den eller gjøre noe annet spesielt
sa folk» (Strandeb.). med den (se nedenfor). På mange steder het
Når kvitkløveren blomstret, var det rett det ikke bare at den brakte lykke, men at
tid å begynne slåtten. Dette er notert fra en ble sanddrømt hvis en la den under hode­
Jølster; Sunndal, Tustna, Ørsta; Stjørna; puten. Femkløveren kunne bringe lykke som
Hadsel, Sortland. I Gaular het det: «Når firkløveren, men noen sa at den brakte
kvitkløveren tok til å svortne, dvs. bli svart, ulykke, likesom kløver med større ujevne
skulle de så, sa de tidligere her», og i Åsen: tall. Noen spesielle eksempler: «Den første
«når den tar til å svartna». - «Når kvit­ 4- eller 5-kløveren skulle spises, eller en
kløverbladene lukker seg tidlig, blir det regn skulle legge den under hodeputa, da ville en
neste dag» (Trysil). - Et underlig varsel var drømme sant» (Aurskog). - «Legger en et
dette: «Når det er mange kvitkløverbloms­ firkløver under hodeputen om kvelden og
ter, blir det snart regn» (Aurland). ikke snakker etterpå, så drømmer en om den
«Stort ry hadde et uttrekk av kløver- en skal bli gift med » (Etnedal). - «Legg en

645