Page 659 - Planter og tradisjon

iallfall ble det for en eller to generasjoner folium, men mest T.pratense) Kråkerøy,
tilbake, men som kanskje opprinnelg har Skjeberg, Torsnes; Asker, Kråkstad; Tynset;
hørt til den viltvoksende T.medium. Hemsedal (-tøppa), Norderhov, Røyken; 5
Raukølle, -køllo, Etnedal, V. og 0. Slidre. V; Bamble, Sauherad, Skien; Eide, Grimstad;
- Raukoll, på Vestlandet ikke helt sjelden Kr.sand. - Sukkertust Hedrum, Tjølling.
med en lett -e til slutt, eller -a, ofte raude­ - Sukkerblom(e) 6 T; Bykle, Dypvåg;
kolla, Elverum; Breim, Gloppen, Lærdal, N. Flekkefj. (-blomst).
Vågsøy; 7 MR; 7 ST; 18 NT; Meløy, Søt(e)knapp Balestr., Lavik, Sogndal, Vik.
Røst; Kvæfj. - Rau(d)knapp Aurland, - Søtekolle Haugesund. - Søtekrusa Haf­
Førde, Gaular, Jølster. - Rau(d)sku, -skuv, slo. - Søtetopp Leikanger. - Søteskuar
-skue, Eid, Gloppen (skuv = dusk, kvast), (plur.) Stordal. - Søttempe, tempe Auste­
Innvik, Stryn. - Rauhuv Tingvoll. - Rau­ voll. - Honningblomster Kr.sund.
dekrune Gloppen. - Raudkaus(e) Leirfj., Fløytekodla, rjome-. Disse navnene hører
Vefsn. - Rautopp(ar) Eid, Eikefj. - Rau'­ også til T.repens (s. d.), primært kanskje
dopp eller -dupp, sj. -tupp, undertiden rød-, bare til den, men blir nå også brukt om
Straumsnes, Surnadal; 1 1 h. ST; 7 NT. T.pratense og er tildels oppgitt bare for
Blåkoll (sml. Prunella vulgaris og Ajuga; denne arten. Fløytekodla Sand, Egersund
om forleddet blå i stedet for rød-. se Cir­ (fløde-), Haugesund, Stavanger. - Rjoma­
sium ), oftest blå'kølt, Dovre, Heidal, Lesja, kodla Alversund, Haus, Lindås, Masfj., Tys­
Lom, N. Fron, Vågå; Eid MR. - Blaoknapp nes, Ulvik, Åsane, Bergen (rømmekolle).
Balestr., Leikanger, Sogndal. - Blaohatt, Oskeblom. Navnet gjelder mest for T.re­
blå-, Leikanger, Sunnfjord (gammel liste). pens, men blir stundom også brukt om T.
Sokkebandsdusk(ar), på Vestlandet ofte pratense. - Blåe oskeblomen Forsand (for­
sokka-, Fyresdal (eller -dufsar) ; Bjelland, modentlig T.prat. ) .
Vennesla; Vikedal ( «for den liknet duskene Jonsokblom Suldal; Bremnes. - Jonsok­
på strømpebåndene som bruktes før i tiden»); koll Dalsfj., Herøy. - Jonsoksku Skodje.
Alversund (eller -knute), Fusa, Fjelberg, - Sylvsokkoll Vanylven.
Kvinnh., Lindås, Meland, Strandeb. - Sok­ Humleblom Bjerkreim; Fitjar. - Humle­
kebandsskue Davik ( «dei likna på duskane gull Tustna.
dei hadde på nokre dregne eller fletta sokke­ Enkeltopplysninger: Hatteblom Fjotland;
band menn hadde; dei hadde dei utenpå so Vats. - Sankt Olavshuva Åseral (har vært
dei viste»). - Sokkebandsskruv (m.) Fusa, vanlig). - Bruggom (rau) Masfj. - Hunde­
)
Herdla (-skrua . - Sokkebandspryd Solund. ista (rød) N. Rana (sjelden). - Koklemunk
- Sokkebandsblom Suldal; Bremnes (og Lærdal.
sokkeblom), Fitjar, 'Sunnfjord' (-gras). Smære, alene eller i sammensetninger, hø­
Hosebandsdusker Froland; Vigmostad. - rer mest til på laveste Østland og brukt om
Håssbarmdusk, plur. -duska, Skjerstad T.repens, fortrinnsvis om en bestand, ikke
( «gammelt navn. De lignet de dusker som om den enkelte planten. Fra Herøy SF er
man hadde til pryd i de flettede strømpe­ oppgitt et litt tvilsomt raudsmære om T.­
bånd før i tiden»), Kvæfj. («Jeg husker godt pratense (sml. Knautia), som et eldre og
at min gamle faster bad meg om å plukke langt sjeldnere navn enn raudkoll. En annen
håssebainndusk til henne. Hun likte duften litt tvilsom oppgave er fra Kr.sand: «Smære
av den. Da jeg i 1 9 28, etter 36 års fravær, benyttes om kløver (rød) og mon ikke også
kom tilbake, lo de av meg da jeg brukte det om marimjelle. 'Enga var enske skjære
gamle navnet. Den ble da kalt raukoill» ). - smære'».
Hosebandstuster V. Moland. - Hosobands­
skuv Oppdal. TRIFOLIUM REPENS L., KVITKLØVER.
Tussær (plur.) Tjølling. - Doppå (plur.) Hele landet. - Kvitkløveren er næringsrik,
Aure, Valsøyfj. - Kløverdoppe Harran. og både ku og sau liker den godt. Derfor er
Sukkertopp (også om andre arter av Tri- den blitt reknet blant de beste beiteplantene,

644