Page 658 - Planter og tradisjon

TRIFOLIUM HYBRIDUM L., ALSIKE­ Kløvergras ble brukt til å gni bikubene
KLØVER. Kulturplante, viktig i kunsteng. med inni (Borge, sml. Filipendula).
- Blant barn går den inn under begrepet Te av rødkløver, som regel blomsten, ble
sukkertopp o. 1 . Ellers bare kjent som alsike­ brukt mot åreforkalkning (Kråkstad), gikt
kløver eller oftest alsike. (Grue), kikhoste (Straumsnes), 'blod- og un­
derlivssjukdomar' (Snåsa). «I ei viss ætt er
TRIFOLIUM MEDIUM L., SKOGKLØ­ det vanleg at konene ( døtrer lærer av mora,
VER. Mot nord til ST. - Kjent som næ­ verdøtrer og) kokar 'gustevann', men dei vil
ringsrik beiteplante, men stenglene blir tid­ ikkje læra frå seg kunsta. Eg har lagt merke
lig træne. Før kulturformene av T.pratense til at dei plukker mykje raudkolle, så vente­
kom i bruk med kunstengen, må dette ha leg er denne planten med i blandinga. -
vært den mest kjente røde kløver, og en del Fram til omlag 1 9 1 0 vart det på ein viss
av de opplysningene som nå knytter seg til gard avskori eller ruska opp gras jonsoke­
T.pratense, kan opprinnelig ha gjeldt T.me­ natta, etter at sola,,var gått ned. Dette gra­
dium. set, som visstnok var kløver for det meste,
Villkløver Sollia; Fåberg, Gran, Ø. Slidre; vart alltid henta på ein fast stad ('ute på
Tjølling; Bø T; Eid, Skodje (og sikkert elva'), turka og lagt til side. Julenatta gav
fl. st.). husmora kyrne det til 'nattevord'. Far min
forte! at mor hans (1838-1918) gjorde
TRIFOLIUM PRATENSE L., RØDKLØ­ dette så lenge ho stod for gardsstellet»
VER. Dyrket. - Ved siden av timotei er (Selje). - «Av raudopp tok dem blomster
rødkløver den viktigste av våre engvekster. og noke tå stolken og koka. Det drakk
Det er mulig at arten opprinnelig har fore­ kvinnfolk for å få menstruasjon. Hadde dei
kommet som viltvoksende i landet, men det derimot for stor renselse, drakk dei av kvit­
var med frø av utenlandske sorter at den doppæ» (Hitra).
gjorde sitt inntog i norsk landbruk. Den Rødkløveren har hørt med til de bloms­
første svake begynnelse kom sist i 1 7 00- tene som barn brukte til å binde kranser av,
tallet, og først langt utover i 1800-tallet, da og som de pyntet «jonsokbrud» med. Ellers
kunstengen ble akseptert som et fast ledd i har den vært mest populær blant barna på
landbruket, fikk rødkløveren den fremskutte grunn av honningen i blomstene. Så å si over
plass som den hadde da engkulturen stod på hele landet har barna spist den indre, nedre
det høyeste, før annen verdenskrig. Den tra­ delen av kløverblomster, eller suget honnin­
disjon som knytter seg til den m. h. t. barne­ gen ut av dem; rødkløveren har vært satt
leker, kalendermerker o. 1., må derfor enten høyest fordi den hadde de største blomstene.
ha utviklet seg i løpet av denne tid, eller «Den fyrste dei fann om våren, ,kulle dei
den kan være basert på viltvoksende former eta, veit ikkje kvifor» (Tysnes, sml. Primula
og andre kløverarter; men det annet alterna­ vulgaris og Anemone nemorosa). Også an­
tiv virker mindre sannsynlig. netsteds later det til at barna har spist ikke
Tidligere har det vært vanlig å si at når bare blomstene, men også bladene.
engplantene blomstret, var det rett tid å be­
gynne slåtten. Særlig var det timotei en la Kløver er nå ofte brukt spesifikt om
merke til, men mange steds har det vært rød­ T.pratense, men det er et gammelt ord i
kløveren. «Når kløveren blømer, kan en ta norsk og har sikkert opprinnelig like meget
til med vinna» (St. Elvdal). «Naor klyver­ eller mer hørt til andre arter. Rødkløver er
blomen e so ei tobbakskrao e da passele å ta vanlig navn i de laveste delene av Østlandet,
'an» (Balestr.). «Når raudklyveren falma, og til dels ellers, men rau( d)kløver blir sagt
var det tid å slå» (Volda). i langt større deler av landet. Om uttalen av
«Når kløveren henger med bladene, blir kløver, se T.repens.
det regn» (Brunlanes). - «Når kløveren Det fins en lang rekke gamle og stedegne
lukta sterkt, blei det regn» (Skudenes). navn som nå blir brukt om T.pratense, eller

643