Page 657 - Planter og tradisjon

antallet av kronblad, som mest er syv, men i Ø, er notert skau-). Men etterleddet vari­
kan være både flere eller ferre, lett kunne ha erer.
gitt opphav til en eller annen spådoms- eller Skogsjærne her og der på Øst- og Sørlan­
veddelek. det, og videre til MR; Meråker. - Skog­
Eneste opplysning om medisinsk bruk: sjenne, -sjæne, Østlandet. - Skogsjønne og
« B ra for sår» (Tjølling). -sjødna B og T (Sigdal: «skjønne for stjerne
er gått omtrent ut av bruk her nå ) ; Åseral
»
)
«
Navnet skogstjerne, i formen skovstjerne, ( g amalt» ; Ho og SF. - Skogsjedna Tys­
er nevnt (og laget?) av Viborg 1 7 93. Det ble nes, Voss. - Skogstjern, med noen varian­
brukt i Hornemanns flora ( 1 796, 2. utg. ter, NT og her og der nordover.
1 8 2 1 ) . Wergeland, i « F or almuen» 1 8 30 Stjørneblom, som nevnes av Aasen ( 1 860,
»
(s. 96), nevner « S kovstjerne, skogpryd . også som navn på Stellaria gram.), er i fore­
Navnet skogpryd hadde Wergeland kanskje liggende materiale bare påtruffet i formen
fra tidligere forfattere, f. eks. Krogh; samme sjønneblom i Kviteseid og Åseral, uvisst hvor
navn ble senere brukt av Lund 1 8 46. - gammelt. - Sjustjerneblom Kvam Ho.
j
Skogstjerne kom senere inn i norske floraer, Sjusysterblom Eidf . (notert 1 9 2 8 ) ; Oppdal
«
f. eks. Sørensen 1 8 73. Nå er det meget ut­ ( l ite brukt her»).
.
bredt. Formodentlig må det (nesten?) over­ Enkeltoppl : Maiblomst Glemmen.
alt betraktes som et laget navn, som er kom­ M orblomst Tjølling (kunne også være Oxa­
)
met til bygda utefra. Men folk forsikrer ofte lis . - Betlehemsjønna Kviteseid. - Kråk­
at det har vært kjent i generasjoner. For eks­ gull Leksvik. - Kvitstjerne Røst. - Miri­
empel: «En mann på 75 år kunne ikke hugse blomst Malangen (opprinnelse ukjent).
at de hadde brukt noe anna navn på denne
planta» (Elverum 1 9 4 1 ). - « Skogsjerna er
utan tvil eit gamalt og ekte namn i målføret.
Eg har t. d. rådført meg med folk på ca.
80 år ( 1 964) og dei kjenner planten under
dette namnet» (Hålandsdal). - « S urne eldre
folk kjenner godt namnet skogsjødna og
meiner det må vera gamalt» (Balestr.). -
«Navnet oppgis som svært gammalt» (Sur­
nadal). - « F ar var gårdbruker og fisker
uten utdannelse i noen retning, og han
brukte navnet skogstjerne på denne måten»
(Kjerringøy).
Det er verdt å legge merke til at på Jæren
er navnet brukt, f. ·eks : «Skogstjødna er
.
vanlig brukt, noe annet navn er ikke kjent»
(Time). Det er utenkelig at folk på det skog­
fattige Jæren skulle finne på å gi planten et
navn med skog- som forledd, når det er så
mange andre muligheter for å karakterisere
den. Dette viser at iallfall der er navnet
kommet utefra. Fig. 192. Harekløver, Trifolium
Mange steder i landet, men ikke overalt, arvense. - Helga Hjort.
har navnet fått en form som stemmer med
den lokale dialekt. Dette gjelder i mindre TRIFOLIUM AR VENSE L., HAREKLØ­
grad forleddet, - det blir oppgitt som skog VER. Tørre steder, S. Norge. - Navnet
selv i de østlandsdistriktene, for eksempel, harekløver er litterært. - Skinnblomster,
hvor folk sier skau (men noen steder, særlig selvlaget, av en småpike, Larvik.

642