Page 656 - Planter og tradisjon

talde at då foreldri hennar vilde ho skulde det (især SF) er d ofte tydelig. Vokalen kan
gå med blåhuva, gjekk ho ut på stabben med være e: Lenn (notert fra Holum; Alversund,
huva og hogg henne i bitar. Ingi lagar baste­ Herdla, Lindås) eller lend (Hålandsdal,
tog eller vrir vidjer lenger. Kolene er kasta Voss; Eid, Innvik). Ordet har opprinnelig
bort som gamalt jernskrap, og snart er den vært femininum og er det stort sett fremde­
siste oljelampa borte og» (Strandvik). les (eks.: ei linn, linnå, fl. linne, linnene,
«Basta til svertekost for skomakeren» Forsand eller ei lind, fl. linda, Voss), men
(Andebu). - I okkupasjonstiden skulle noe svært mange steder blir det nå sagt linden
males på en skole i Stavanger, men pensler i best. form ent.
og koster var ikke å oppdrive. « Vaktmeste­
ren, fra Forsand, tok et stykke lind, tok bar­
ken av, og skrelte bort det ytterste laget. TOFIELDIA PUSILLA (MICHX.) PERS.
Med en hammer banket han lett enden av ( = T.PALUSTRIS HUDS.), BJØRNE­
barkstykket og på den måten fikk han en BRODD. Mest til fjells. - I bladform og
helt brukbar malerkost. Den ville holde seg voksemåte minner planten om rome, Nar­
lenge, sa han, og det var ikke nødvendig å thecium, men den er meget mindre og har
banke den mer enn den ene gangen. Han sa hvite, ikke gule blomster. Til dels blir samme
det var gammelt kjent å lage malerkoster på navn oppgitt for begge.
den måten» (Forsand). Bjønnebrodd, bjønna-, bjørm-, Fyresdal,
Lindeveden er lett og bløt. «Den ble brukt Hjartdal (-brødd), Kviteseid; Modalen;
til spisslede- og karjolfating og til skoma­ Oppdal (-bryclcl); Beitstad (-braudd).
karf jøl, for den er lett og skjemmer ikke kni­ Fjellbrodd Frol; N. Rana (-brøclcl).
ven» (Andebu). - «Til kubbestoler» (So­
lum). - «Lindeved gir ingen glør» (Drange­ TRIENTALIS EUROPAEA L., SKOG­
dal). - «Foretrukket til tresko» (Søndeled). STJERNE. - Hele landet. Planten er yt­
Til barkebrød ble furu og alm mest brukt, terst alminnelig, fra havnivå til langt over
men det fins også minner om at lind ble skoggrensen, i skoghund og fjellmark. Alle
brukt: «Bestefar fortalte at i nødsårene
1812-13 ble barken av lind brukt til mat.
Den ble malt sammen med korn og bakt til
brød» (Brandbu). Også notert fra Andebu
og Lunde.
«Barkuttrekk av lind var meget alminde­
lig middel mot brandsår ved smeltehyttene
på Høvik glassverk» (Bærum). - «Den fine
barken mellem veden og ytterbarken kokt
med søt fløte til en tykk grøt, som var fin
å ha på verker» (Tjølling). - «Skrapt linde­
bast ble lagt på verkefingre» (Dypvåg). -
«Basten mellom bork og ved kokte man grøt
av og la på kjertelsår» (Froland).
Te av blomstene har vært et gammelt hus­ Fig. 191. Skogstjerne, Trienta­
råd (notert fra Bærum; Norderhov, «svette­ Jis europaea. - Helga Hjort.
te»; Randesund).
«Lindelauv kunde ein ikkje bruka so f6r har sett de hvite stjerneformete blomstene.
(bjerg), for då fekk ein ikkje brukande smør» Men planten later ikke til å ha vært brukt
(Masfj.). til noe, og barn, som nok kan ha tatt den
«Når linna lokter, får vi regn» (Flosta). med i sine små buketter, har øyensynlig aldri
funnet på noen lek basert på den, - dette
Lind uttales oftest linn, men på Vestlan- til tross for at for eksempel det vekslende

641

4 1 - Planter og mdisjon