Page 655 - Planter og tradisjon

hev ein eit rundt hol i veggen omlag ein meter over men ein kunde også berre leggj'in ein tått til
golvet. so det vart firlagt» (Vik).
Korsene er gjort av 4 plånkestykkjc 20" lange,
2 /�" breide og : /4'' tjukke. Korse er samanskore på Opply s n i n g ene v i s er h v or utbredt og van­
1
1
halv ved, og hev uttapping for spilene. Armanc lig fremstillingen av slike reip var innenfor
utom spilene er 7" og frå ytterkanten til ytterkanten området (V - SF). Det har vært en viktig
av den andre spilen er 6". Når ein legg på kjegla del av vanlig gårdsarbeid; i særlig grad var
set ein på ein krakk slik at ein hev hinne til vingstre det et arbeid som de gamle tok seg av. Som
og frammom seg. Korleis dei feste tetten kom eg
ikkje til å spørje om, men dei legg tetten bakom ein en liten husindustri har det skaffet en be­
arm og svinga kjegla rengseles (motsol) til tappse skjeden kontant inntekt til mange som
med humloge hev Utt den rette snuren og det som kunne trenge det.
er ferdig vert lagt på kjeggla og so er det å tvinna Fremgangsmåten har variert noe, men
eit nytt stykkje, og slik held dei på til dei hev
laggd kjeggla full. Då tek dei ut pinnen på enden av ikke særlig meget. Noen få steder har de
nagle og driv ut kjegla. So løyse dei pinnane i spilene øyensynlig bare flekket barken om våren av
nemmast veggen og dreg framm korset med spilene stående trær og har ikke lagt den til røting.
utav tetten, som dei set vekk og tek til med ein ny Dette kunne gi bast helt brukbar til f. eks.
tett. hesjer (den måtte'da bløtes før bruken), men
Leggje tog. - Når ein hev spunne opp besta legg
ein tøgja. Det var børatog vi la for det meste, og vi neppe helt gode taug. Skulle en få et godt
la jamt eit tog som var på to børatoglengde. Dette produkt, måtte lindetrærne stelles og mate­
togje kalla vi ei 'måle'. Til ei måle tek eg 3 tetta rialet behandles varsomt. Røytingen gikk
kver på 16 famne. Under legjinga går dei inn to mest, men ikke bare, for seg i sjøvann. Iall­
famne, so ei måle med børatog vert på 14 famne,
eit børatog vert soleis 7 famne. Før la dei 12 famne­ fall i V og på Sørlandet het det som regel at
måle; men folk gramde seg over at børatog på 6 den ble fådd; ordet er notert fra Brunlanes,
famne var for kort so det var vant å få togendane til Hedrum, Stokke; Bygland; Lyngdal ( «de ble
å nå ihop med hovda når dei la seg ei skikkeleg fåde» ), S. Audnedal («få-bast»), men er også
høybør, og so gjorde vi måla 2 famne lenger. (Børa­ blitt brukt på Vestlandet. Om dette ordet,
toget blei jamt lagt dubbelt so den verkelege lengdi
var berre 3½ famn.) og sammenhørende stedsnavn, se også Linum.
Knotten. - Det er han som går med knotten som Foruten til reip ble lindebasten brukt til
styrer snuren på dei 3 tettene og snuren på togje gulvmatter. - «De flådde børken om våren,
(tauget) so togja vert godt lagd. buntet den sammen og la den i tjernet eller
Knottetrolle (trollje). - Dette er ein stakje til å
stikka i jord. I øvre enden hev han eit tvertre med i bekk i 3 uker, da var den fådd. Så pella de
tre par nabba. Tvertreet er umlag 1 aln, staken er den opp med hendene, så fint som de ville ha
umlag 1 meter, og mellom nabbepara er det soleis tråane. De laget matter av den, svarende til
umlag 12 tomma. filleryer. Den var god til å ta farve, men de
Føregogna og ettergogna. - Føregogna står fast. brukte også noe ufarvet, så det ble randet.
Det er den som laga snuren på tog og tettar og det
nytta ikkje kor vel ein spann tettane om ein ikkje De var svært pene, og uslitelige» (Hedrum).
er nøyen på å leggje togje so det fekk den rette - «Det fantes «gulvplagg hvis islett var av
snuren. Det var den som gjekk med knotten som finspaltet lindebast» (Gjerstad). - «Linde­
!aut styre det. Ettergogna står på 4 rullja so ho kan bast til veving av tepper» (ved Farsund).
flytte seg dei 2 famne måla går inn. Nermar studium
av fyregogn og ettegogn kom eg ikkje til å gjere» En egen anvendelse er denne: «Konone
(Innvik). her på bygdene: Kvinnh., Strandeb., Os,
Fusa, Tysnes og lenger ut mot kysten brukte
«Ved gården Berge vokser mye lind, og eit slag huvor, og i framkant på desse hu­
bøndene på Berge har til det siste [ skrevet vone brukte dei lindebast å halda dei oppe
1942] slått reip av bast. De bruktes f. eks. med, om lag 4 cm breid, og lengdi svarande
til høybører og gikk i distriktet under navn til rundingen av huvone. Svarthuvor for
av bergshamp» (Kyrkjebø). - «Ein av na­ gifte konor og blåhuvor (eller svarte med
boarne mine her fortalde at han nett nyleg blått band) for gjenter. No er alt dette bort­
.
hadde laga ein del bastereip [skrevet 1 9 57] . . korne. Berre nokre få gamle konor her i
Ville ein a tågi grovare enn vanleg byratåg, Strandvik som brukar svarthuva no. Blå­
h
var det vanlegt å laga tautten litt tykkare, huva er gjengi heilt or bruk. Ei gjenta for-
640