Page 650 - Planter og tradisjon

[Larvik]. Lengdene var korte, så de måtte bastene legges sammen og tvinnes med hånd
skjøtes. En så trærne stå der med avflådd og lages til hyretog. Det er sterke tog som
bark» (Tjølling). - «Av lindebark gjordes var i bruk til ganske nylig» (Lyngdal). -
reip, og podebast når de skulle pode epler. «De fletter bastetou med 3 eller 4 kordeler»
Det samme kunne alm brukes til. Taug ble (Randesund). - «Morfar brukte å 'legge
flettet eller tvinnet på bastevinne» (Lunde). bastetog', både til eget bruk og til salg. Han
- «Ble laget på hver gård. De flådde den i levde til slutten av 1880-årene, og den slags
svaetiden og la den i en bekk, hvor den lå arbeid var noe av det siste han gjorde. Når
lenge, til den ytre delen kunne fjernes. Spal­ barken var flettet [ dvs. flekket av treet], ble
tet den opp i smale strimlær og hadde red­ den lagt i vann, da ble den lett å 'flekke',
skap til å tvinne den på. Linnabast stod godt skille i tynne lag. Da kalte de gamle den 'få­
mot råtning. Ble mye brukt til tau. Oppå bast'. Slike taug ble laget i store mengder,
køllakårvane hadde de et nett av tvinna antakelig frem til århundreskiftet» (S. Aud­
lindebast» (Siljan). nedal). - «Bast av lind ble brukt til surring
«J. B., f. ca. 1870, minnest at far hans av ljå etc.» (ved Farsund).
fletta bastetaug. Dei flette basti og fådde den «Lindebast flekte dei om våren, gjerne i
omlag som de gjorde med lin» (Bygland). - fyrsten av juni, i Ryssdal. Dei bunta bastet
«Når de hogger løvskog, kan de fremdeles godt ihop og la det i vatn til røyting; der
flette litt lindebast for å ha til å binde opp låg det gjerne til ut i august. Når dei heldt
i hagen» (Froland). - «Av lind laget de på med slåtten der inne ( det gjorde dei til
kjøretømmer og juretaug til å snøre høylasset ca. 1946-1950), tok dei med seg ei bør bast
fast til sleden med når høystakken skulle når dei skulle heim om kvelden. Når bastet
kjøres fra skogen » (Gjerstad). - «Lind ble var heimkome, var det til å 'få' det, dvs.
lagt med borken på i en bekk, borken løsnet, skilja bastet frå det ytre borklaget. Dei
og det hvide ble brukt til å binde opp bær­ gjorde skil på desse to verba, - å 'røyta'
busker med» (0. Moland). - «Som smågut når bastet låg i vatn, og å 'få' når dei
var eg med far og fletta lindebast i hobbal­ reinska bort det borklaget som dei ikkje
len. Om vinteren bløytte han dei opp og i kunne bruka. Far var den siste her som
dei lange vinterkvelder snudde han tøymer spann tog (utt. tåg) av bast, det var i siste
til hesteseler og kneppetaug for ved- og høy­ krigen» (Forsand: Espedal, medd. G. Mik­
kjøyring frå heia» (Bjelland). - «Ein laga kelson, se også hans avh. 1965). - «Ut på
tau av basten. Den vart og nytta til golv­ våren, når lindebasten løsnet, var det på tide
dekken. Lindetrærne ble fletta og ein prøvde å tenke på taug og liner. De laget mye baste­
å få basten så lang som mulig. Basten ble reip av lind, og der var mange gamle linde­
lagt i vann ca. 1 mnd. Taua ble fletta eller trær som hadde vært 'kydla' så meget at de
vridd sammen. Basten måtte da være bløt. bare bestod av en lav, korket, tykk stamme,
Man laget også ryer av slik bast. Det ble utvidet øverst, og med et stort antall rette,
brukt ullrenning og de ble vevd som vanleg opprette skudd. Slike trær stod of te isolert,
filleryer» (Gyland). - «Di brukte lindebast antakelig fordi mindre verdifulle løvtrær
i hummerteina til å binne fast agnet med. omkring dem var blitt utryddet for å skaffe
Også bastetaug» (Halse Hmk.). - «Til å beite. Bastereip skulle ha den fordelen at de
bære inn høyet brukte en hyretog, fra først trutnet lite, så at det var lett å få opp en
av lindebast, bastetog, seinere av hamp, som knute. Dessuten fløt det bedre i sjøen enn
var stivere og skarpere så 'dei skar meir i andre reip, så en kunne greie seg med ferre
akslene'» (Laudal). - «Av linnetræet flettet kavler» (Forsand). «I Hagen ved Songesand
de barken i lange strimler og la dem sammen er ei kjella, 'Bastakjellå'. Namnet forte!
i 2-3 etter som lengden var og la dem i en ganske visst at dei har lagt lindegreiner 'i
tuste som ble lagt i sjøen i 8 uker, til de ble blåd' (bløyt) i denne kjella» (Forsand). -
godt 'fåde', så ble de tatt opp og tørket. «Gamle folk foretrakk bastatog (av lind)
Bastet deler seg fra borken i mange deler, fordi høyet låg (gled ikke) i slike» (Hjelme-

635