Page 643 - Planter og tradisjon

iallfall sannsynlig. Det ville ligge nær å tenke prest en skulle få; gikk alle av, var det klok­
på sammenheng med fibel, men i forbindelse ker» (Vikedal). - «Slær ein rin g i lufta med
med T araxacum kan dette ordet bare sikte til en slik stilk, so mange frø som stod att, so
de hvite hårene på frøene, ikke til stilken. mange år skal dei leva, so mange bom skal
Når løvetannblomsten er blitt til et hvitt dei få, so mange år til dei vert gift» (Ha­
rundt hode av fnokkbærende frø (eg. fruk­ ram). - «Den som kunne blåsa alle frøene
ter), bruker barna dem til en lek hvor ho­ av den med ett pust, skulle få 'snau mann'»
vedsaken er å blåse eller ryste bort flest mu­ (Valsøyfj.). - «Bles ein på ei løvetann etter
lig av frøene. Denne enkle leken har en på­ ho er avblomstra, og der ikkje blir stående
fallende ujevn utbredelse: Der er ingen no­ noko att, skal ein få leve 5orgfritt resten av
tater fra He og 0, ganske få fra Østlandet livet. Men står det nokon att, skal ein få
ellers og fra T og Agder, mens der er opp­ motgang like mange år» (Trondheim). -
lysninger fra 18 h. i Ho, t. d. mange fra «Barna svinger gullhosten ein gong gjenom
hvert h., og atskillige fra R (7), SF (9), MR lufta og ser etter kor mange 'hår' som er att,
(6), og noen få videre nordover. for så mange hår skal ein sjølv hava att på
Helt overveiende gjaldt det å blåse bort hovudet når ein blir gamal» (Ogndal).
frøene, enten ved å blåse en gang, eller tre, Av den avblomstrede korgen laget barna
sjelden to. Mindre vanlig var det å svinge nikkemann (bukkemann, goddagmann .
)
«hodet» en gang i luften, eller å gi det et Fremgangsmåten sees a v noen eksempler på
enkelt kraftig rykk. Noen ganske få steder originalnotater:
ble leken en kamp ved at to slog hvert sitt «Barna plukker alle kronene av løvetann­
«hode» mot den annens en gang. blomsten og stikker et grasstrå ovenfra gjen­
Undertiden var leken bare en enkel sport, om kurven og stilken. Når de trekker i strået
ved at det gjaldt å få bort flest mulig frø, blir det en revne i stilken, like under kurven,
eventuelt flere enn de andre deltakerne. Men og den bukker. Slik står to barn med hver
det vanlige var at barna tok spådom av hvor sin blomst og bukker til hverandre. For
mange frø som ble tilbake, eventuelt ingen. hvert tak blir revnen større. Den hvis bloms­
I de aller fleste tilfeller skulle antallet gjen­ ter bukker lengst, har vunnet» (Nøtterøy).
stående frø vise hvor mange barn en skulle - «Et strå stikkes gjennom blomsterbunnen
få (dette f. eks. i 1 4 av de 18 h. i Ho). I og ut siden på stilken, og så inn igjennom
andre tilfeller gjaldt det antall friere (seks av igjen, og når en drar, står blomsten og nik­
de ni h. i SF), antall leveår, år til giftemål, ker og bukker» (Sannidal). - «Når blom­
om de skulle bli gift med prest eller klokker, men var frædd, stakk man et strå av spiss­
eller prest eller prost (Tromøy, Vikedal, bladet kjempe ned i blomhodet gjennem
Stavanger, Haugesund), om ønsker blir opp­ stengelen, nippet så i stråenden ved stenge­
fylt, om det skulle bli fint vær, osv. Noen lens rotende og sa: 'Sjå haremann, kor han
eksempler: hokka på seg, å nikka på seg, - hokka på
«Me sa at mor måtte klyppe sauene sine, seg, nikka på seg' framfor de minste for å få
og so slo me deim av» (Heddal). - «Hvis dem til å læ» (Hidra). - «Me stakk eit gras­
alle frøene ble slått av med ett slag (i luften), strå nedgjenom blomsterbotnen på avblomst­
ble man gift med en prest, hvis noen ble ra løvetann og nedgjenom stengelen, akset på
igjen, fikk man klokkeren» (Tromøy). - strået, som helst var gulaks, gjekk ikkje
«Greidde vi å blåse alle av med en gang gjenom. So kløyvde me stengelen i tvo upp­
skulle vi bli gift» (Jelsa). - « Vi kunne spå under blomsterbotnen, drog me då i strået so
om vi kunne heila leksa: Dersom vi med eit bukka akset, kløyvde me stengelen i fire, so
rykk kunne få av alle fræa, så kunne vi neia det» (Ørsta).
heile; men det vanta så mange ord som det Det kunne være Anthoxanthum, Luzula
stod att fræ» (Skudenes). - «Fnokken slo eller Plantago som ble foretrukket til denne
en hardt i luften og sa: 'Prest eller klokker'. leken, men andre tynne strå kunne også
Dersom noen av frøene stod igjen, var det gå an.

628