Page 638 - Planter og tradisjon

og kunne da ønske seg noe» (Kråkerøy). - våre dager er så alt for vanlige på kulturpå­
«En skulle spise syrenblomster med 5 kron­ virket jord, er formodentlig så å si alle kom­
blade og samtidig ønske seg tre ting, mens met inn i forholdsvis ny tid. Tilsvarende er
derimot syrinblomster med 3 kronblade skal kjent fra andre land i N-Europa. Det er
bety ulykke» (Onsøy). - «Når ein et ein vanskelig å si når de innvandret i Norge,
syrenblom med 5 kruneblad, kan ein ynskje men et studium av eldre trykte og utrykte
seg tri ting. Ein må'kje segja nokon kva ein kilder og innsamling av levende tradisjon
ynskjte» (Modum). - « Vi hadde for vane, ville kunne fortelle en del om dette spørsmål.
da vi var små, når vi fant 5- eller 6-bladete I virkeligheten er det først i de siste gene­
kroner i syrenkvastene, å svelge dem og rasjoner at løvetann for alvor har bredt seg.
ønske oss noe» (Hof V). - «Barna spiste Professor Emil Korsmo (1863-1953) for­
syrinblomster med 5 eller flere kronblad og talte at da han begynte sitt arbeid med ugras,
kunne da ønske seg noe. Men ferre enn 4 tenkte han på å foreslå at man skulle gå inn
brakte ulykke» (Skien). - «Barn spiste sy­ for å utrydde løvetann i Hedmark fylke,
rinblomster med mer enn fire kronblad, da fordi han forstod at den hadde alle betingel­
kunne de ønske seg noe» (Holt). - «Sirener ser for å bli ytterst plagsom. Formodentlig
med flere enn fire kronfliker ble spist. Da fant han også at det ville være ugjørlig, men
kunne en ønske seg noe» (Oddernes). at tanken i det hele tatt kunne dukke opp,
Disse eksemplene gir et inntrykk av varia­ forteller noe om løvetannens historie.
sjonene i denne leken, også med hensyn til Noen andre opplysninger: «På Toten fan­
den rollen andre tall enn 5 kunne spille. tes den i 1860-årene på enkelte steder, men
En særskilt variant er denne: «En skulle ikke almindelig. Amtmann Chr. Sommerfelt
spise den første syrinblomst, det brakte nevner den ikke blant de planter som fantes
lykke» (Aurskog). Sml. Anemone nemorosa i Christians amt (Oppland fylke) i 1790, da
og A.hepatica. han skrev sine 'Efterretninger om Christians
«For å få frem en fløytelyd tar barna amt', enda hans opprekning av vekster synes
syrenbladet mellom begge tommeltottene og å være uttømmende» (V. Toten). - «Gamle
blåser kraftig, til bladet sprekker» (Are­ Tora Olberg sa at det var ikke mer av den
mark). i hennes barndom enn det de brukte til kje­
«Når syrenen blømer, - buføring til der» (Askim). - « I var Rui Manum huste
støls» (Aurland). godt fra sine guttedager at de måtte lete et­
Veden er «beste emne til rivetinner» ter den» (Sem). - «Svært lite av den før»
(Borge). (Seljord). - «Den opptrådte ikke før ca.
1900» (Balestr.). - «Eg kan ikke komme i
Navnet blir relativt sjelden uttalt syren, hug at den fantes i Geiranger i min opp­
som har vært den litterære formen lenge. vekst» (Sunnylven).
Vanligvis blir det sagt syrin, med trykk på I betraktning av at løvetann først for­
2nen stavelse, men med varianter som stem­ holdsvis nylig er blitt en plante som så å si
mer mer med de lokale dialekter, og da alle legger merke til, skulle en ikke vente at
helst med trykk på l s te stavelse, - syrrin, skikker og tradisjoner knyttet til den skulle
særrin o. I. - Seriner Oddernes. - Sirenetre være særlig gamle. Likevel er de merkelig
Frosta. - Serenneblomst Bergen. rike og differentierte.
For voksne har løvetann først og fremst
vært ugrasplante. Beitende ku og hest tar den
TARAXACUM OFFICINALE L. LØVE­ ikke. Men navnet saueblom har den fått på
TANN. Hele landet, på kulturmark. De sine steder fordi det sies at sauen gjerne eter
løvetannarter som er opprinnelig viltvok­ blomsten (Fjotland, Bjerkreim, Skjold). Røt­
sende i Norge, er stort sett små og gjør seg tene kunne en sjelden gang bli brukt til f6r
forholdsvis lite gjeldende i vegetasjonen. De (se Elytrigia repens), bladene likeså. «Blad
store, velkjente formene av løvetann som i og rot av lekkeblom ble 'døyd' om våren til

623