Page 647 - Planter og tradisjon

lett å finne brukbare emner, men det var «Fekk folk uforvarande sjå ein barlend­
også et annet hensyn som avholdt en fra å kvist, so tydde det at det var feige folk i
bruke ski av barlind: «Det var farlig å bruke huset» (Sigdal).
barlind til ski, for de var så alt for glatte»
(Røyken; sml. rogn og alm). Veden ble brukt Det gamle norske navnet 'j,r later til å
til orepinner (!) Andebu og Froland; til vev­ være bevart bare i stedsnavnene.
skytler (Granvin) og til det redskapet som Barlind, bar'linn, m., er det vanlige nav­
skomakerne brukte til å glatte sålekanten net. Noen varianter er notert bare i VA og
med (Froland), et redskap som iallfall ellers R: Barlønn Feda, Oddernes, S. Audnedal,
blir kalt pussefløyte. Vennesla, Vigmostad; Suldal. - Ballønn,
Det vakre baret, med nåler som ikke fal­ badlønn Bakke, Gyland, Herad, Lyngdal,
ler av, blir brukt til kransebinding og deko­ Tonstad; Bjerkreim, Lund. - Bar/onn For­
rasjon. Dette har ført til at kvister og grener sand (ein bar/onn, fl. -/onna) . - Barlund
er blitt tatt i stor utstrekning, også for salg. Nedstrand.
Barlind tåler nesten ubegrenset av beskjæ­
ring, men likevel har beskatningen nær byene THALICTRUM ALPINUM L., BLÅ­
i dette århundre vært større enn heldig for SPRETT. Tørre steder på kalkgrunn i fjel­
bestanden. let, hele landet. - Blåsprett Nore («Han far
·
Barlind inneholder et giftig stoff i alle de­ kalla det alltid så»; navnet er blitt tatt opp
ler unntatt 'bærene' (som egentlig er frø med i floraene).
rød frøkappe). Dette har folk mangesteds
hørt om, og det har til dels vært kjent gjen­ THLASPI ALPESTRE L., VÅRPENGE­
nom egen erfaring at den kunne være farlig, UR T. Tørre bakker, veikanter, åkrer. -
særlig for hest, men også gris, og ved inntak Arten er en nyinnvandrer i Norge, og det
av store porsjoner også drøvtyggere. Diverse var først langt ut i 1900-tallet at den ble
dødsfall har vært rapportert av veterinærer. virkelig vanlig; fremdeles er den sparsom
Dette har ikke hindret at baret også er blitt nord for Trøndelag.
brukt som f6r: «Stundom nytta som hjelpe­ Det er ikke mange steder den har fått noe
f6r» (Drangedal. En annen sa kategorisk: navn utenom det litterære, men det har
«Giftig? Langtifra»). - «Baret ikke farlig hendt:
for dyra» (Nissedal). - «Barlind regnes Oppjordsblomme Fåberg ( «Navnet er
som giftig for både folk og fe, ikke desto neppe mer enn 40 år gammelt, kanskje at­
mindre har det blitt brukt forsiktig som f6r. skillig nyere. T.alpestre ble så vidt jeg kan
Men giftig i større mengde» (Solum). - forstå først funnet her nedenfor Oppjordet
«Folk samlet inn baret for å ha til kuene ved Søndre Jørstad ca. 1895». Medd. av
om vinteren. De måtte vennes til dette f6ret Olav S. Jørstad 1939). - Sukkertopp
utover» (Solum). - «Som f6r til nauta i Kongsberg. - Armodsblom Fyresdal ( «Inn­
vårknipa» (Gjerstad). - «For 40-50 år si­ vandret siden 1916. Nå fins den alle steder
dan drog dei i Brattelid heim bar til gjeitne. på magre enger. Jeg begynte 1917 å kalle
Dei åt godt, men fleire daua av dette» (For­ den armodsblom, og dette navnet er nå al­
sand 1948). - Også nær Kristiansand er mindelig. Jeg har tru ff et på folk som vil
barlind tidligere blitt brukt som tilskudds­ vite at det er et gammelt navn». Medd. av
f6r om våren og der forekom aldri forgift­ Einar Stoltenberg 1949. «Navnet er fortsatt
ning; en okse som var blitt bundet ved et i bruk i 1972, men nå blir planten delvis
kjerr av barlind, døde riktignok, men da var også kalt sukkerblom» . Oppi. av herreds­
vommen nesten full av barlind. agronom Harald Aune). - Prestegårds­
Rådyr beiter gjerne på barlind om vinte­ blomster Haltdalen.
ren, til dels ganske intenst (Per Hafslund,
iakttagelser i Hurum). Det samme kan elg THLASPI AR VENSE L., PENGEURT.
og hjort gjøre. Ettårig ugras i hele landet. - Planten, 10-

632