Page 640 - Planter og tradisjon

(Tromøy). - «Om guttene blåste i løve­ rulle seg opp i to eller stundom flere spiraler;
tannstilk, sa de gamle at det ble regn» (Høy­ samtidig med dette mumler man et visst ord
landet). eller en reggle. Ord og reggle varierer, men
Så lenge cellene i et løvetannskaft er le­ ellers er leken stort sett svært ensartet.
vende og ikke visne, er det ulike saf tspen­ Noen eksempler på originalnotater viser
ning i de forskjellige cellevev, og de indre hvordan folk minnes den leken de drev med
forsøker å utvide seg sterkere enn de ytre. som barn eller hvordan de har sett andre
Om en kløver skaftet, vil derfor delene barn leke:
krølle seg opp utover, sterkest hvis det er «Stengelen kløvde vi litt, stakk den i mun­
rikelig vann til stede. Denne virkningen har nen og sa: 'Kappe, kappe gullkåre, gullkåre,
barn kjent til og benyttet til mange slags lek. gull'. Da krøllet den seg, og det var om å
Det er en påfallende geografisk fordeling av gjøre å få de fineste krøllene, spiralene»
disse lekene: Mens de er vanlige i Ho, SF (N. Fron). - « Vi satte den i munnen og
og MR, er de så å si ukjente lengere nord, delte stilken med tunga of test i 3 eller 4 de­
T
og lite kjent i o g på Østlandet. ler og kvar del rulla seg ihop til ringer, dette
Det enkleste er at barna bare kløver stil­ kalla vi 'gullkåre'. Eg hugsar det var moro­
ken i noen få parter, opp til 8-12, og lar samt, men ikkje støtt lett» (S. Fron). - «I
dem rulle seg opp, ved at de legger stilken min generasjon (f. 1945) sa vi berre 'gull­
i vann eller oftere stikker den i munnen og kåre, gullkåre'. Kappe er falt bort og det er
hjelper til med tungen (Aremark; N. Fron, heller ikkje noko kjent ord for meg. Kåre
Hamar; Hemsedal; Rauland, Sauherad; eller kåse, f ., el. -o, er oppfyringsfliser» (S.
Austevoll; Otterøy). Ofte sa de at de laget Fron). - «Ei eldre kone fortalde at då ho
kranser, krusar eller krøller, og de krøllene var smågjente, klauv dei stilken av løvetann,
kunne småpikene pynte seg med i Mret sette tunga nedpå og ramsa opp at og opp
(noen av de nevnte herredene samt Borøy; at: 'Kappe kappe gullkåre'. Stilken rulla seg
Fana, Hamre, Haus; Bindal). De kunne også ihop til fine kårer eller kaurer (fliser som
bli brukt til å pynte jonsokbrurer (se s. 71) ein gjer opp varme med)» (V. Gausdal). -
med (Kyrkjebø). Fantasien kunne også gjøre «'Kabbe' = kløve løvetannstilken i mange
noe annet ut av slike opprullede stilker: De strimlar som krullar seg» ( oppgitt fra både
var nøkler (Vang O; Mo T) eller briller 0. Gausdal og Øyer, uten nærmere oppi. om
(Dalsfj.), eller sykkel, hvis stilken ble kløvd leken). - «Borna sa 'Kappelau' oppatt og
i to helt opp, så at en fikk to hjul og bloms­ oppatt, medan dei trilla stjelken rundt i
terleiet ble til sete (Brekken). «Borni lagar munnen og fekk han til å krølla seg» (N.
hodnevaurar, stangevaurar (verar) av stenge­ Vågsøy). - «Når me var ungar tok me
len på løvetann. Dei kløyver det avbrekka blomestylken av og reiv 5-6 riftingar i
skaftet med pekefingeren, så det lager seg nedste enden og stakk den i munnen og so
'krøller'. Dette er horna på stangeveren» sa me 'Kappelau kappelau' og stylken krulla
(Alversund). seg i hop til ein liten klump» (Herøy). -
En spesiell utvikling er det en kan kalle « Vi stakk blomeskaf ta med den beiske
kappilaup-leken (behandlet av Nordhagen mjølkesafta i munnen og sa uppatt og upp­
1947). Den er knyttet sammen med et be­ att 'Kappelau lau lau, kappelau lau lau' og
stemt ord, sjeldnere en lengere reggle, og såg hjå kven dei krulla seg snøggast» (Her­
vedkommende ord blir da of test også brukt øy). - «Dei kløyvde blomestylken i tvo, og
som navn på planten. Det som foreligger i so stakk dei stylken inn i munnen og sa:
mitt materiale om denne saken, er fremstilt i 'Kappelyngen lau', gong etter gong, til dei
Tabell 12. fekk stylken til å krulla seg i to fine spiraler.
Leken blir utført ved at man som regel Og det var visst vanleg tru, at den som fekk
først lager en rift i den ene enden av en stilk, til rett fine spiraler, skulle ha lukka med seg
og så stikker den inn i munnen og kløver den i livet» (Hjørundfj.). - «Dei tok stilken inn
videre opp med tungen og får partene til å i munnen og mumlet i ett mens dei krøllet

625

40 - Plonrer og iradi,jon