Page 645 - Planter og tradisjon
P. 645
grad blir brukt av barna i deres lek «for å se mer karakteristisk i løvetann enn i noen an
om de hadde spist smør». Men også for nen helt vanlig norsk plante. - Mjølkeblom
T araxacum er slike navn notert for 26 h., Nore; Skåtøy (-st). - Mjølk(e)gras N.
derav 8 He, 4 T, 6 AA. Vågsøy; Geitastrand.
Et stort antall navn sikter til det at bloms Troen på at melkesaf ten er giftig eller er
ten lukker seg mot kvelden og åpner seg virksom på andre måter (se ovenf.) har gitt
igjen om morgenen. De samme navnene blir opphav til andre navn: Giftblomster Askim.
til dels brukt om andre gule korgblomstrede, - Vorteblomst (og -blome) Flekkefjord;
som har samme søvnbevegelser, men det er Austevoll, Hamre, Ullensv., Bergen. -
først og fremst løvetann de sikter til, og de Vortemelk N. Vågsøy. - Styggmannsblomst
fleste steder er navnene helt entydige for Grip, Kr.sund. - Skurveblomst Time;
denne. - Svæva Fjaler, Leikanger, Sogndal; Tromsø.
Rovde, Volda. - Nattsvæve Bremanger, Skabb, alene eller i sammensetninger, er
Bru, Førde, Hafslo, Jølster, Kinn, Lærdal, lokalt et svært vanlig navn. Det ligger nær
Naustdal, N. Vågsøy, «Sunnfjord»; Sykk å tenke at navnet, likesom skurv-, henger
ylven. - Nattsova Uvdal (og nattsøve) ; sammen med troen på at melkesaften frem
Evenes, Vågan (-søv) ; Malangen, Salangen. kaller hudsykdom; likevel blir navnet nå
- K vellsvæve Heddal, Hjartdal, Hovin, ofte brukt uten at guttene, som plukker
Rauland, Seljord, Tinn; Suldal; Røldal; Fja skabb til kaninene, har noen tanke på slik
ler, Hafslo, «Sunnfjord»; S. Rana. - Kvell virkning. - Skæbbe Borge, Kråkerøy, Ons
svøva Evanger, Granvin, Voss; Hafslo, Vik. øy, Fredrikstad. - Skabb Tjølling (skab'
- Kvellsøva Aurland, Balestr., Leikanger, bær), Larvik, Tønsberg (skobbe) ; Statthelle;
Vik; Tranøy. - Kvellsøv Roan. - Kvell Haram (skabbe). - Skabbroser Glemmen.
sova Evenes; Gratangen, Salangen. - Kvell - Skabbeblomster Langesund; Bergen.
sømn Skjerstad, Sørfold. - Kvellskryp Inn Fruktstandens utseende og egenskaper har
vik, Stryn. - K vellneppa Hylestad. - gitt opphav til mange navn. Som regel blir
Kvellkneppe Vefsn (og -kleppe) ; Målselv. disse navnene brukt utelukkende om planten
- Kvellkjeppe N. Rana (og -kjippa), Vefsn, når den står i frø, mens folk har andre navn
Mo. - Kvellkleppe Mosjøen. - Kvells for den i blomstringsstadiet. - Fivel, m.
lukka (u, ikke o) Lødingen. - KveUskjippa (sml. Eriophorum og Tussilago) Drangedal
Forsand. - Morrag!iva Bjørnskinn (-g!ivva), (-il); Bruvik (-il), Haus (også fivelkrans);
Evenes (morn-), Sortland; Tranøy. Breim, Gloppen, Innvik ( «Jeg har bare hørt
Solgris Elverum. - Solvender Bykle. 'fivel' inntil bøker og skoleungdom kom med
Soleie er ofte fellesnavn for mange slags 'løvetann'»), Stryn; Eid MR, Hjørundfj.,
blomster; hvis det er mer spesifikt, hører det Stordal, Sunnylven, Tresfj., Ørskog. - Fibel
til Ranunculus. Men siden T araxacum mange Vestnes, Voll. - Fivelsoleie Hornindal. -
steds er blitt en svært dominerende og iøyen Surefivel Stryn.
fallende plante, kan navnet også bli særlig H!irkatl, Surnadal; Hemne, Lensvik, Mel
knyttet til den, vesentlig på Vestlandet, og dal (og h!irkal/gutl), Rennebu, Stjørna; Beit
da mest som soleia (som regel med trykk på stad, Inderøy; Leksvik; 18 N, 5 Tr. - H!ir
annen stavelse): Bruvik, Granvin, Kinsarvik hatt Eresfj. Vd.
(også . Leontodon ), Kvam, Modalen, Odda, Til utseendet av fruktstanden eller bloms
Strandeb., Tysnes, Ullensv., Ulvik; Aurland, terleiet etter at frøene er borte, sikter føl
Gloppen, Hafslo, Luster; Eid MR, Skodje, gende: Bæssfarhuggu N. Land. - Go'fa gr!i
Sunnylven. - Dessuten i sammensetninger gut Tinn ('godfar' = bestefar). - Dræng
(søve-, kje-, belte-, fivel-). katlhuv Hegra. - Vossehove Masfj. («Me
fønsokblømme, etter blomstringstiden: kalla dei so avdi dei likna på dei lodne
Eidskog. - fonsøkblom Hægebostad. skinnhuvene so skræppekarane frå Voss al
St. Hansblomst Oddernes. tid gjekk med når dei f6r her før»).
Den hvite melkesaften er rikeligere og Monkehette Tinn. - Fusska/l Sømna. -
630
