Page 639 - Planter og tradisjon

kreaturene. De hadde på litt salt antakelig Gimsøy, Hattfjd., Sortland, Vefsn; Hilles­
for å døyve den bitre smaken» (Bjelland). øy). - Noen andre slags merker er notert
Også til høns kunne den bli gitt (Tromøy), fra en enkelt kilde hver: - «I fyrstninga av
men særlig er det kaninene som har fått bla­ mai når gullhosten blømer, kan kui livnære
dene, noe som er notert fra Onsøy og Rome­ seg på beite» (Selje). - «Når heldsåva
dal til Haugesund. Det har stundom gitt seg lukker seg, er det kveld, og da må kreaturene
utslag i navn som kaninbla'er, men guttene i jages heim» (Gratangen). - «Om våren
0 kalte dem mest skæbbe når de sanket slike heit'ann lakseblom, for nå'ann spratt, sæte
blad til kaninene, i V skabb, skabbær, skobbe. dæ meir enn mæ homla at då hadde laksen
Når det het at løvetann, likesom Caltha, komme te land» (Hidra).
gir fin melk (Askim) eller at « l øvetannsrøt­ Til barneleker er løvetann blitt brukt mer
ter til kyrne virker melkedrivende» (Sand­ vanlig enn kanskje noen annen plante. De
vollan), er dette sannsynligvis sympatikurer store fine blomstene (blomsterstander) på
på grunn av blomsterfargen eller kanskje lange stilker (skaft) frister barn til å flette
melkesaf ten. kranser, men de er til liten varig glede, fordi
Løvetannrøtter hørte med til den gamle blomstene lukker seg så snart (sml. hvitklø­
skolemedisin, men i folkemedisinen har de ver og strandnellik, fjørekoll). De kunne
spilt ubetydelig rolle, f. eks. : «Ble traktet i også holde en løvetannblomst under haken
konjak og brukt til omslag for utvendige på hverandre for å se om de hadde spist
sår» (Solum). smør (derav navnet smørsoleie); men til det
Som kaffetilsetning eller -erstatning har ble Ranunculus mer brukt. Eller de kunne
løvetannrøtter spilt en viss rolle her i landet «spretta løvetann-knuppar, 3-4 meter»
som i andre land, og det ikke bare i krigs­ (Hemsedal). Men mest er det de hule stilkene
tider. « R ota ble av gamle folk brukt som som gir stoff for fantasien og fingerferdig­
kaffetilsetning» (Åsnes). «Bestemor kalte heten, og det på mange vis som ingen annen
den løtann, med lang ø. Hun tørket den og norsk plante gir mulighet for.
hadde på kaffekjelen» (Etnedal . Lignende Over hele landet har barn laget ringer og
)
bruk også Jevnaker, Randesund, Bolsøy, N. lenker av stilkene (lekker, lekkjer, kjeder),
Rana. Den kunne også bli blandet i tobak­ småpikene har pyntet seg med halsband, arm­
ken til drygsel (Bygland) eller som surrogat, ringer, og belter, guttene har laget rør til
men var svært skarp (0. Slidre). Å bruke vassledninger og springvassrør. «Av dei hole
blomstene i vin er sikkert en ny skikk, selv stylkene laga me lekkjor; so sette me blomar
om den er ganske utbredt, likeså å bruke i dei og pynta oss med. 'Hatteblom' kjem
bladene som salat. vel av at borni pyntar hattane sine med dei»
Det har vært ganske vanlig, især blant (Spind). - «Stilken av gullbosti smettet vi
barn, å tro at saf ten er giftig. Dette er no­ sammen til lyttå, løkker, som sattes sammen
tert fra nesten alle kanter av landet. «Den til lenker, som vi kalte kjør, kukjør» (Leks­
het skabbeblomst da merkene etter saften ble vik).
trodd å være skabb på hendene» (Bergen; Blåseinstrument kan lages av et stykke av
navnet skabb er for øvrig meget brukt også stilken, klemt sammen i den ene enden. Med
i trakter hvor denne troen ikke er vanlig). ferdighet kunne en også få frem forskjellige
Men dette har ikke hindret barn i å leke toner, ved å ha noen huller i skaftet og be­
med planten. vege fingrene over dem. Noen mente at de
Barn har trodd at den hvite melkesaften måtte brende røret i den ene enden. Instru­
er virksom mot vorter (notert fra Bærum, mentet ble kalt plistre, fløyte, pipe, pipte,
Bergen, Herøy . Men det kunne også bli sagt blåse, låte. Vi fant helst avblomstrede stilker
)
at den fremkalte vorter (Farsund, Kr.sand). og bet litt på dem og så brukte vi dem som
Løvetann har vært slåttemerke. «Når hår­ fløyte. Grove stilker låt grovt og fine fint.
kall'n slipper frøa, kan slåtten ta ti » (dette Kunne ha en masse slike i munnen og blåse
l
merket er notert fra Evanger; Surnadal; i dem så det ble som et lite fløyteorkester»
624