Page 646 - Planter og tradisjon
P. 646
Kuskall Stjørdal. - Mannhau Vemundvik. inn til Mjøsa, Totak, Suldal. - Det er uvisst
- Bustekall Tranøy. - Snaukaus Hattfjd. om barlind har hatt videre geografisk ut
- Finnkall Sortland. - Ullblomst Vardø. bredelse i eldre tider, men iallfall har den
- Bobbe (vokal som i eng. butter) Gloppen. sannsynligvis mangesteds vært rikeligere. Til
Barnelekene har gitt opphav til mange dels er den også blitt helt borte fra enkelt
navn (om kapelgullkåre, koppeloppe, bibel lokaliteter fordi folk har utryddet den eller
i-bakke o. 1. se s. 625): Lenkeblom Onsøy, fordi moderne skogsdrift har gjort forhol
Spydeberg; Bærum, Kråkstad; Stokke. - dene ·umulige for den. Dette går dels frem
Lekkeblom, sj. -blomst Modum, 0. Sands av den muntlige tradisjon og skrevne eller
vær; Bamble; Fyresdal, Nissedal; 18 AA, 13 trykte kilder, og dels av stedsnavnene. Noen
VA. - Lekkjeblom, sj. -blomme eller -blomst eks.: «I Høgmoskogen var det my kje bar
Skiptvedt, Spydeberg; Feiring; Dovre, linn» (Sigdal). - «I Barlindkallen ved
Hemsedal; Lårdal, Mo, Vinje; Fjotland, Hallevannet var det mye T axus, men det er
Kvås, Vigmostad, Åseral; Suldal; Fitjar, gått tilbake med den fordi folk hugger gre
Stord, Strandvik. - Kjede-, kjee-, kjæblom ner og selger til kransebinding o. l.» (Brun
Askim, Spydeberg; Uvdal; Bakke, Hidra, lanes). - «Det var mye av den i Kjase før»
Suldal; Alversund, Fitjar, Granvin, Kvam, (Brunlanes). - «Barlind nå omtrent utdødd.
Strandeb., Ullensv.; N. Vågsøy. - Kjæ På Barlindkallen ved Skirsjøen var det før
soleia Granvin, Kvam. - Perlebandbloms mye av den, men ingen gjenvekst. Oppimot
ter Flesberg; Stjørna (pæ/barmb/omster). - Vindfjell var det store barlind, og i Austa
Hatteblom Austad, Hidra, Kvås, Lyngdal, skauen ble en stor en hogd til flaggstang »
Nes, Spind, Farsund. - Ringeblom Rakke (Siljan). - Stedsnavnene har enten bevart
stad; Enebakk, Vestby; Hegra (ring-, vokal det gamle navnet yr, m. (eksempler er:
mellom e og i). - Ringagras Kinsarvik. - !dalen Froland; Y ddal Strandvik; Hydal,
Ringagutl Hølonda. - Belteblom Alver ca. 1360 i Y dolum, Hyllestad), eller de inne
sund, Austevoll, Fusa, Lindås, Os, Sund, holder det nyere barlind (Ballønntona på
Ullensv. - Beltesoleia Alversund, Masfj.; gården Liland, Bakke, «ton = skår »; Bar
Davik, Eid, Gaular (og blinde-), Kyrkjebø. lonntont ved Lysebotn, «ei to, den ton8 =
- Låte Berg 0. - Krusablom Austevoll, avsats», og et stort antall andre).
Strandvik. - Rævalykjel(e) Eikefj. - Nøk I Eldre Edda nevnes barlind som materiale
ke/blomster Stjørna. - Prest og klokkar til buer, og i mytologien og skaldediktnin
Haus, Lindås; Gaular. - Brur Fjell. - gen spilte den en rolle. Bruken til buer holdt
Bukkemann Berg 0. - Nikkemann Alver seg til opp mot vår tid, for så vidt som det
sund. - Haremann Hidra. - Goddagmann var barlindbuer som ble brukt ved vågehval
Trondenes. - Bukke-ba-bull, trykk på ba, jakten på Bergenskysten, særlig i Skogsvågen
Sømna. på Sotra, hvor den fortsatte på denne måten
Når planten ble brukt som kalender (se frem til ca. 1900.
ovenfor): Lakseblom Hidra. - Slåttkall Som så of te med skikker som har vært
Lurøy, N. Rana. - Slåttmann Sortland. alvor for de voksne i tidligere tider, har
Noen enkeltopplysninger av uviss verdi: barn bevart tradisjonen i sin lek. «Guttene
Kjellarhalsblome (-hærsj-} Bærum. - Kloss brukte den til sprettebuer» (Lyngdal).
fingerblom Nes He. - Dokkerot Åsnes. - Den faste, tunge, slitesterke veden har
K vitmannrot Ogndal. - Lappelemma Sa vært satt pris på til mange andre formål.
langen. - Russeblomster Hammerfest. - Det var nok bare unntak at stammene kunne
Sjurgull Surnadal. - Sandfrua Hålandsdal bli store og rette nok til flaggstang (nevnt
( «Bestemor, f. 1820, bruka aldri anna namn ovenfor), men til 'hagestolper' (Bakke) og
enn sandfrua på det dei nå kallar løvetann»). hesjestaur var de ettersøkt, fordi de var så
holdbare at de kunne vare gjennom genera
TAXUS BACCATA L., BARLIND. Øst sjoner (i hundre år, Modalen). De var gode
fold - Romsdal, mest langs kysten, men til uskodde sledemeier. Til ski var det ikke
631
