Page 642 - Planter og tradisjon

den med munnen: «Tutteli makkakom' gno. kappi, m., kjempe, er påfallende, men
(Sandøy; Harøy). - «Som barn brukte vi formodentlig tilfeldig.
å kløve opp stilken og stikke den inn i mun­ Hvis en ikke godtar avledningen fra gno.
nen og føre den ut og inn for å få den til kobbaloppr, kan navnet ha oppstått i Gud­
å krølle seg idet vi sa: 'Kapilaup, laup i ring, brandsdalen og gått mot vest, samtidig som
laup i fjella ikring, etter geitå'» (Stranda). det har endret seg sterkt.
- «Stengelen vart kløyvd i tvo eller meir, i Det bør tilføyes at løvetann i store meng­
nedste enden, og so heldt dei på med den der kan neppe ha stått til rådighet for barne­
kløyvde stengelen inn og ut gjennom mun­ lek i «gammelnorsk» tid. Som nevnt oven­
nen og sa: 'Mamma pappa, bigeli bakka' for: De store løvetannformene, som vi kjen­
eller enda eldre: 'Kaffilaup, kaffilaup, laup ner så alt for godt i dag, begynte ikke å over­
etter geita'. Etterkvart krulla då den kløyvde svømme landet før i forrige hundreår.
enden seg uppetter stengelen» (Ørsta). - Andre slags løvetann hører nok med til den
«Barna holdt stilken i munnen og marsjerte opprinnelige flora, men de er langt spedere
fremover idet de sa: 'Koppelauv, koppelauv, og går inn som beskjednere innslag i den na­
laup i hop som ein gullring'» (Vanylven). turlige vegetasjon uten slik masseopptreden
Som det sees av tabellen, er denne leken som de typiske ugras-løvetann idag. Andre
og det tilhørende system av ord og reggler, gule korgblomstrete, som Hieracium og
utbredt i Gudbrandsdalen og nordligst i SF, Leontodon, har sikkert gjort seg mer gjel­
samt især i MR. Siden saken er blitt grundig dende, og i den utstrekning de har karakte­
behandlet av Nordhagen, skal det her bare ristiske trekk felles med T araxacum, som de
gis noen få kommentarer til det materiale gule blomstene og kveldslukkingen, har de
som er fremlagt her. også hatt felles de navnene som er basert på
Nordhagen (1947 og VVP) har studert just disse egenskapene, som gullboste og
dette navnkomplekset inngående og er kom­ kveldsveve; dette er navn som i nyere tid
met til at navn av typen koppeloppe og of te blir regnet som spesielt betegnende for
kappilau stammer fra et gno. kobbaloppr, T araxacum. Det hule blomsterskaf tet og det
som skal bety rund ulldott. Dette er noe runde hvite frøhodet er derimot løvetann
overraskende, fordi en kunne tro at anvendt alene om, og navn som er basert på de egen­
på T araxacum måtte dette ordet sikte til den skapene, kan den ikke ha fått fra de andre.
hvite fruktsamlingen, mens navnene som vi De mange variantene av kappilau o. I. på
kjenner dem fra nyere tids tradisjon alltid Vestlandet kan sees som eksempler på ord­
har sammenheng med barneleken med stil­ endringer av den art som barnespråk har så
ken som krøller seg. mange av, især i reggler hvor rytme og vel­
Imidlertid, hvis denne etymologi er riktig, lyd er viktigere enn mening. Vellyden kunde
må slike navn sannsynligvis være kommet det for øvrig kanskje være så som så med i
vestfra til øvre Gudbransdalen. Der har de dette tilfelle, hvor det var vanskelig nok å få
truffet på navn av typen gullkåre, som en sagt noe i det hele tatt når en hadde løve­
må tro er genuine der og kan avledes direkte tannstilken i munnen og tungen var opptatt
fra ord som er kjent og brukt i målføret: med å kløve den, slik som nettopp poenget
Kåre, kaure, er oppfyringsfliser som, når de er ved denne leken.
spikkes med kniv av et trestykke, krøller seg Av de andre ordene i denne forbindelse er
opp slik som delene av løvetannstilken når bibel-i-bakka påfallende. En av dem som
den splittes på langs. - Det kan være tvil­ oppga ordet fra Volda, mente at det måtte
somt om forleddet kapel(l)-, som opptrer i de være helt lokalt og antakelig et nytt navn i
øvre bygdene, er omdannet fra første ledd i hans guttedager. Men som det så ofte viser
kappilau o. I. eller om det er oppstått uav­ seg var det i virkeligheten kjent av flere, og
hengig av dette. Kapla seg er å bukte seg, det er også blitt oppgitt, i en litt annen form,
som en orm (Dovre), en ikke urimelig asso­ fra Ørsta. Opprinnelsen kan være tvilsom,
siasjon i denne forbindelse. Likheten med men at formen med bibel- er sekundær er

627