Page 644 - Planter og tradisjon

Materialet er ikke svært stort (20 notater), Det er ikke sikkert at samme forklaringen
men det er en påfallende overvekt vestover holder stikk overalt for navn på lus-; de kan
med tyngden i R, mens Østlandet nesten også være utslag av samme motvilje som sees
mangler (Berg Ø; Folldal; Nøtterøy, Hor­ i ord som skurveblomst (nedenfor). - Lus­
ten). blomst, lusgras Gjerpen, Skien; Sande MR,
Til slutt to ordtak: «'Når soleie (løvetonna) Syvde, Ålesund; Hemnes, Bodø.
kjem på dørstokken, skal horna få fylgja Humleblomst, homme!b!om Trysil, Tyn­
med til kyrkja' ». Dette var ålmen tale til set; Hjartdal, Tinn; Agdenes, Ørland,
horna i Odda, Ullensvang og Kinsarvik.» Trondheim; Stjørdal, Levanger. - Mus­
Ordtaket er her knyttet til T araxcaum, men humleblomst Andørja (blant barn).
soleie blir ofte brukt som navn på blomster Følgende navn sikter til blomstens ut­
i det hele tatt (sml. s. 21). - «Skæbbe er seende og den egenskap at den lukker seg
også blomst » (Kråkerøy, om en pike som var mot kvelden:
mindre pen). Det vanligste navn av denne typen, og i
De barnelekene som er nevnt foran, gir til det hele tatt det vanligste ikke-litterære
dels inntrykk av å kunne være gamle, men norske navn, er gullbost ( «En rødhåret per­
en skal være oppmerksom på at alderen her son kunne bli kalt en 'gullbust'» Gjøvik).
i landet er begrenset av at løvetann først Etter de lokale dialekter varierer det en del,
forholdsvis nylig er blitt en så vanlig plante gullboste, -bosti, -bøste, -beste, -bost (med
som den nå er. vokal mellom æ og ø); goll-, sj. gu/-. Navn
av denne typen er notert fra Folldal og
Blant navnene på Taraxacum _er det inn­ Kvikne; 8 0, 2 B, 1 5 T, 5 VA, 1 Ho, 3 SF,
førte løvetann nå kjent og brukt over hele 20 MR, 9 ST, 25 NT, 6 N, 2 Tr. Her er
landet. Ofte blir det uttalt løvtann. En sjel­ ikke medregnet gullbørste, som er oppgitt
den gang får det en slags norskere form og fra Solør, Skåtøy og Haugesund; denne for­
blir til lauvtann. Det danske navn fandens men virker noe tvilsom. Som gul/bauste er
melkebøtte er velkjent på noen få steder. navnet notert fra Etnedal, Fluberg, Fåberg,
Sauablom (sml. ovenfor) er notert fra 5 h. Torpa samt 8 h. i MR, t. d. som -baust. Alle
i VA, 1 7 R, 1 2 Ho, ellers ikke. I R stemmer disse navnene blir ikke helt utelukkende
saudablom t. d. mer med dialekten, bg i et brukt om T araxacum, men t. d. også om
par tilfelle er det blitt oppgitt saugablom Hieracium, Tussilago, Leontodon, Hypocho­
(Åkra, Stord). - Hestablom, hesteblom, eris og andre gulblomstrede compositer.
hesteblomme, hesteblomst er vanlig i Ø, Oslo Gulbruse Tynset. - Gullkrans Hamre
og Asker, sjelden på Østlandet ellers (bl. a. ( «'Krans' betydde i bygdemålet bukett, men
Trysil, N. og S. Land, Lillehammer, Norder­ ble også nyttet som fellesnavn for kurv­
hov, Drammen); vanligste navn i V; Bamble, blomstrete, tistelgruppen unntatt»). - Krans
Eidanger; mangestedes i AA, VA (sml. A r ­ Evanger: Teigdalen. - Gullskru Sunnylven.
nica) og R; Røldal; Strinda og Trondheim - Gotlhauk Rindal (her uttalt -hok med
( «hæstahov når det skulle være fint»); Røst, vokal med æ og ø), Surnadal. - Gullnirse
Vardø, Vadsø. - Hesterose Lista, Farsund. Lurøy.
- Kublom Kråkerøy. - Kyreblome Åseral. Gullkåre, kapelgullkåre, kappilauv, kop­
- Grisegras Flesberg. - Griseblom Tjølling. peloppe o. 1. navn, se tabellen s. 626.
- Purkeblomme Fåberg, V. og Ø. Gausdal Gu!blomst Vardal; Ål (-blome); Skogn
(-blome). (-blomster); Bjørnskinn. - Gu/gutt Are­
Kaningras, fordi gutter bruker dem til ka­ mark; Drangedal, Eidanger, Lunde, Skåtøy
ninf6r: Froland. - Kaninblad Madla, Time (g1-t{guttær); Gjerstad (gule-), Søndeled (gull­
(og -blokker), Haugesund; Grip. gutter), Valle.
Lusablom : «Han vert kalla så fordi det Smørblomst, -blom, -blomme, bløme.
smell i frøa når ein krasar dei mellom neg­ Navnet blir også brukt om andre gule bloms­
lene, nett som det skulle vera lus » Austevoll. ter, særlig Ranunculus acer, som i høyere

629