Page 637 - Planter og tradisjon

blomsten med minst ti centimeter av stilken, øy. - Blåkall Beitstad. - Blådopp Leka.
holder stilken inne i den lukkede venstre Blåmann Malm (også Knautia). - Præsthau
hånd og klemmer den nedre del av stilken Malm.
fast med lillefingeren; med høyre hånd
dreier man blomsten rundt noen ganger og SYMPHORICARPOS RIVULARIS
holder den derpå fast med venstre hånds SUKSD., SNØBÆR. Prydbusk. - De hvite
tommel- og pekefinger. Hvis en så gradvis kulerunde bærene, som er tørre og svampete
løsner taket med disse to fingrene, vil bloms­ inni og sitter på utover vinteren, er grunnen
ten dreie seg rundt. Da sier barna: «Morten til at busken dyrkes. De har gitt opphav til
gå, Morten gå» (Romedal; fra Vang He er navnene: Sneballbær Røyken. - Perletre,
uttrykket «Mons vil du gå» oppgitt som perlebusk Sandar (bærene: perler). - Snø­
knyttet til denne planten, men intet er sagt perletre Dypvåg.
om leken).
Succisa har vært brukt til å farge grønt
med. Allerede Christen Jenson (1646) be­ SYMPHYTUM OFFICINALE L., VAL­
skrev hvordan det kunne gjøres og sikkert URT. Forvillet. - Planten er en gammel
på hans tid ble gjort i Askvold. I forelig­ legeurt og har også vært forsøkt som f6r­
gende materiale er det ingen opplysninger plante.
om levende tradisjon, men navnet ledablom Pork Kr.sand (oppgitt i best. f.: porkin);
(Forsand) må være et minne om denne bru­ Kinsarvik (eller purk. «Symphytum, eit
ken. byskje har stått att sidan dei i 1919 fekk
den som f6rplante» ).
Blåknapp-navnet er blitt utbredt gjennom
skoler og bøker, men oppgis som gammelt SYRINGA VULGARIS L., SYRIN. Kult.
flere steder, særlig på Vestlandet. - Syrin er en av våre eldste prydbusker.
Pål Romedal, 'Hedmark'. - På/blomme Vakker, nøysom og hardfør er den blitt
S. Odal. - Morten Romedal; Vågå. - Klas plantet ved husveggen og i hager over en
Tjølling (se Knautia). meget stor del av landet.
Staglahove Forsand ( «stagall, brukes i lett Blomstene, som normalt har 4 kronfliker,
nedsettende betydning om en gammel, noe kan stundom ha 5, sjeldnere 6-7 eller 3.
skrall og lutende mann»), Høle ( «stagall, ein Dette har barn lagt merke til, eller er blitt
gama! peparsvein» ). - Drængkallknapp og gjort oppmerksom på, og benyttet til lek:
daumannshuva, se Knautia. Blomster med 5 fliker skulle en spise, da
Enkeltoppl.: Blåhatt Stokke (identitet noe kunne en samtidig ønske seg noe - noen
uviss);' Os. - Humleblom Fyresdal ( «siste steder het det: tre ønsker -, eller det skulle
blomen humla hadde um hausten, sa dei» ); bringe lykke. Dette er notert fra 8 herreder
Geitastrand (homme!b!omster). - Blåkøll i 0, 1 Ak, 2 B, 4 V, 3 T, 1 AA, 2 VA, og
Hjartdal. - Spellmannsblomme Sannidal 1 MR, altså helt overveiende i den sørøst­
( «På vestsiden av Hannsjøen er et sted kalt ligste delen av landet. Noen eksempler:
Speilmannsbakken. Der gror mye Succisa» ). «Som barn spiste vi alltid syrenblomster
- Hosebannstustær Sannidal. - Skjegg­ med overtallige kronblad, men husker ikke
blom Bygland. - Hattblom Gyland. - hvorfor» (Oslo). - «Som barn i Bolsøy
Saueblome S. Audnedal (Identitet sikker. spiste vi 5-tallige syrinblomster for å bli
«Sauene liker den»). - Ledablom Forsand lykkelige, og det samme gjør skolebarna her»
(Første ledd = farge). - Blåmann, oppgitt (Aremark). - «Syrenblomst med .5 eller 7
for mange herreder i Ho, men bare av en kronblader er lykkeblomster. En skal enten
medd. - Knappablom Fitjar («Visst mer spise den eller legge den over dørkarmen.
ekte enn blåknapp. Men likevel kanskje Den første ugifte mann som da kommer inn,
ikke ekte?»). - Lusaknapp Aurland (også skal bli måken på gården» (Hvaler). - «De
Knautia). - Herremann, -menne N. Vågs- spiste syrinblomster med 5 eller 3 kronblad

622