Page 635 - Planter og tradisjon

den som ugras, men de har også gjort seg gingen blir forskjellig etter fremgangsmåten
nytte av den i den utstrekning dette har vært og tilsetningen av andre emner. Noen eks­
mulig. empler: «Vassarv til blåfarge» (Seljord). -
Særlig høns og griser setter pris på den «Med årebork og vassarv vart det svart»
som f6r. Den er lett å ryske opp, så dette (Vik SF). - «Hev vori bruka til farging,
har vært gjort i stor utstrekning. Om den ljosgul» (Surnadal). - «Det var visst til beit
ikke representerer svært store stoffmengder, fyre fargen vart brukt» (Volda).
har den likevel betydd ganske meget for f 6- Varsler: «Når blomen på vassarven kry­
ringen av disse to dyreslagene. Det er en viss per saman, vert det regn» (Vikedal) . - «Når
ujevnhet i den geografiske fordelingen av vassarven blomstrar tidleg på dag, vert det
opplysningene om dette, men materialet er ikkje regn den dagen» (Fjaler).
kanskje ikke stort nok til at det betyr noe.
Den ble gjerne rysket opp i den mengden Navnet vassarv, m., er blitt så innarbeidet
som behøvdes i øyeblikket, og gitt frisk. gjennom bøker og skoler at det er vanskelig
Bare sjelden ble den gitt til kuene. «De å være helt viss på hvor det er ekte og sted­
mente at kuene skulle melke mye og fet egent. Det er påfallende at navnet er prak­
melk av sarv» (Grue). tisk talt ikke notert fra Ak, B og V, og også
Til lægeråd er planten blitt brukt en del: i flere andre fylker later det til ac andre
« T il omslag på stua lemen> (Kvam Ho). - navn er eldre. Fra R til ST, inkl., er vassarv
«Såromslag av turka arve» (Ullensv.) . - nesten eller helt enerådende. Uttalen vari­
«Dei banka vassarv litt, vermde han turr i erer med vassarve og vassarv. Ofte er voka­
ei gryte til han var så heit dei tålte han, la len i annet ledd blitt endret: Vassærv(e) Idd,
han i ein klut på 'vatn i kroppen' ; han Kråkerøy, Onsøy; Eidskog, Engerdal (værs­
trekte ut og hjelpte» (Vik SF). - «Svinarvi ærv), Kvikne, N. Odal, Tolga; Vardal;
har vært brukt til å trekke ut vatn i kneet Drangedal; Budal, Singsås, Ålen; Røyrvik,
og til å legge på der ein hadde forstøytt seg» Sørli. - Påfallende mange steder, men spredt
(Leksvik). - «E gammel rå på svollar og og tilsynelatende tilfeldig, oppgis vassharv,
byldar er svinarv. Dem la svinarven på et sj. -harve, i det minste som en sideform
varmt bakstjarn og gnuu han med ein stein, (Rygge; Feiring, Nes; Eina, N. Aurdal, Var­
så væska byrja koma utor honom. Det vart dal, V. Slidre, V. Toten), og en sjelden gang
som ein graut som dei la på svollen, så heit kan dette bli til vasshavre (Hafslo; N. og
som dei kunde tåla han. Det heldt seg varmt S. Aukra). Likeens kan en støte på vass­
så lenge som det var vått av saft. Så måtte narve, Dovre, Heidal, Sel, Skjåk, V. Gaus­
dei byta, så dei la på nytt. Dei hatt eit tørkle dal, Vågå. - Våtarve 1 3 MR (våtharve
ikring; so svinarven skulde haldast på. Svin­ Bud). - Våtarvi Grong, Harran, Høylan­
arven ska vårå likar enn hagermjølsgraut. I det, Overhalla (vout-). - Blautarve Hemne
gammelti'n brukt dei alltid svinarv på svålla (bleut-), Orkdal.
og bølda» (Malm, «oppskrive i 1 8 96 etter Svinarve, som ikke er å oppfatte som noe
det Stor-Marta fortalde» ). - «Knuses til nedsettende navn, men sikter til bruken til
grøt og brukes på veskebyller» (Bodin). - svinef6r, Holt; Aure; 19 ST; 25 NT (oftest
« Vassarv blanda med salt og banka ihop til -arv, stundom -arvi; et par tilfelle med for­
ein blaut masse til omslag for ymse slag upp­ leddet gris- i NT er formodentlig nyere).
hovning, både til folk og fe» (Hattfjd.). Nedsettende er derimot: Gørrarv(e), ø
«Fekk ein rålukt på hendene ved slakting, mellom æ og ø, Selbu, Singsås; Hegra, Mer­
skulle ein gni dem godt med vassarv» (Vik). åker; Elsfj., Grane, Hattfjd. (-ærve), Vefsn.
Vassarv har vært meget brukt til farging. - Dretarve 'Setesdal'. - Klesjarve Saltdal.
Opplysningene, som strekker seg fra T til A r ve, ofte ærve, i T og NT også arvi, i
NT, er likevel ikke svært tallrike eller detal­ ST, NT og N stundom arv, Engerdal, Foll­
jerte og de er tilsynelatende motstridende, dal, St. Elvdal, Tolga, Trysil ; Ramnes;
men dette kan komme av at utfallet av far- 7 T; 9 AA; Høyland, Kvitesøy; 8 H o , Aur-

620