Page 635 - Planter og tradisjon
P. 635

den  som  ugras,  men  de  har  også  gjort  seg  gingen  blir  forskjellig etter  fremgangsmåten
        nytte av den i den utstrekning dette har vært  og  tilsetningen  av  andre  emner.  Noen  eks­
         mulig.                                   empler:  «Vassarv  til  blåfarge»  (Seljord).  -
           Særlig  høns  og  griser  setter  pris  på  den   «Med  årebork  og  vassarv  vart  det  svart»
         som  f6r.  Den  er  lett  å  ryske  opp,  så  dette   (Vik  SF).  - «Hev  vori  bruka  til  farging,
         har  vært  gjort  i  stor  utstrekning.  Om  den  ljosgul»  (Surnadal). - «Det var visst til beit
        ikke  representerer  svært  store  stoffmengder,   fyre fargen vart brukt» (Volda).
         har den likevel betydd ganske meget for f  6-  Varsler:  «Når  blomen  på  vassarven  kry­
         ringen av disse to dyreslagene. Det er en viss   per saman, vert det regn»  (Vikedal) .   - «Når
         ujevnhet  i  den  geografiske  fordelingen  av  vassarven  blomstrar  tidleg på  dag,  vert  det
         opplysningene  om  dette,  men  materialet  er   ikkje regn den dagen» (Fjaler).
         kanskje  ikke  stort nok  til  at  det  betyr  noe.
         Den  ble  gjerne  rysket  opp  i  den  mengden   Navnet vassarv, m., er blitt så  innarbeidet
         som  behøvdes i  øyeblikket,  og  gitt  frisk.   gjennom  bøker og skoler at det er vanskelig
           Bare  sjelden  ble  den  gitt  til  kuene.  «De   å  være helt viss på hvor det er ekte og sted­
         mente  at  kuene  skulle  melke  mye  og  fet   egent.  Det  er påfallende  at navnet  er prak­
         melk av sarv»  (Grue).                    tisk talt ikke notert fra Ak, B og V, og også
           Til  lægeråd  er  planten  blitt brukt en  del:   i  flere  andre  fylker  later  det  til  ac  andre
         « T il  omslag  på  stua  lemen>  (Kvam  Ho).  -  navn er eldre.  Fra R til ST, inkl., er vassarv
         «Såromslag  av  turka  arve»  (Ullensv.) .   -  nesten  eller  helt  enerådende.  Uttalen  vari­
         «Dei  banka  vassarv  litt,  vermde  han  turr  i   erer med vassarve og vassarv. Ofte er voka­
         ei  gryte  til  han  var  så  heit  dei  tålte  han,  la  len i annet ledd blitt endret:  Vassærv(e) Idd,
         han  i  ein  klut  på  'vatn  i  kroppen' ;   han  Kråkerøy,  Onsøy;  Eidskog,  Engerdal  (værs­
         trekte  ut og hjelpte»  (Vik SF). - «Svinarvi  ærv),  Kvikne,  N.  Odal,  Tolga;  Vardal;
         har  vært  brukt  til  å  trekke  ut  vatn  i  kneet  Drangedal;  Budal,  Singsås,  Ålen;  Røyrvik,
         og til å legge på der ein hadde forstøytt seg»   Sørli. - Påfallende mange steder, men spredt
         (Leksvik).  - «E  gammel  rå  på  svollar  og  og  tilsynelatende  tilfeldig,  oppgis  vassharv,
         byldar  er  svinarv.  Dem  la  svinarven  på  et   sj.  -harve,  i  det  minste  som  en  sideform
         varmt bakstjarn og gnuu han med ein stein,   (Rygge;  Feiring,  Nes;  Eina, N. Aurdal, Var­
         så  væska  byrja  koma  utor  honom.  Det vart   dal,  V.  Slidre,  V. Toten), og en  sjelden  gang
         som  ein  graut som  dei  la på  svollen,  så  heit  kan  dette  bli  til  vasshavre  (Hafslo;  N.  og
         som dei kunde tåla han. Det heldt seg varmt  S.  Aukra).  Likeens  kan  en  støte  på  vass­
         så  lenge  som  det  var vått  av  saft.  Så måtte   narve,  Dovre,  Heidal,  Sel,  Skjåk,  V.  Gaus­
         dei byta, så dei la på nytt. Dei hatt eit tørkle   dal,  Vågå.  - Våtarve  1 3   MR  (våtharve
         ikring; so svinarven skulde haldast på. Svin­  Bud).  - Våtarvi  Grong,  Harran,  Høylan­
         arven  ska  vårå  likar enn  hagermjølsgraut.  I   det,  Overhalla  (vout-).  - Blautarve  Hemne
         gammelti'n brukt dei  alltid svinarv på svålla   (bleut-), Orkdal.
         og  bølda»  (Malm,  «oppskrive  i  1 8 96  etter   Svinarve,  som  ikke er  å  oppfatte  som  noe
         det  Stor-Marta  fortalde»  ).  - «Knuses  til   nedsettende  navn,  men  sikter  til  bruken  til
         grøt  og  brukes  på  veskebyller»  (Bodin).  -  svinef6r,  Holt; Aure;  19  ST;  25  NT (oftest
         « Vassarv  blanda med  salt og banka ihop  til  -arv,  stundom -arvi; et par tilfelle med for­
         ein blaut masse til omslag for ymse slag upp­  leddet gris- i  NT er formodentlig nyere).
         hovning,  både  til  folk  og  fe»  (Hattfjd.).   Nedsettende  er  derimot:  Gørrarv(e),  ø
           «Fekk ein rålukt på hendene ved slakting,   mellom æ  og ø,  Selbu,  Singsås;  Hegra,  Mer­
         skulle ein gni  dem godt med vassarv»  (Vik).   åker;  Elsfj., Grane,  Hattfjd.  (-ærve), Vefsn.
           Vassarv har vært meget brukt til farging.  - Dretarve  'Setesdal'.  - Klesjarve  Saltdal.
        Opplysningene,  som  strekker  seg  fra  T  til   A r ve,  ofte ærve,  i  T  og  NT  også  arvi,  i
         NT, er likevel ikke svært tallrike eller detal­  ST,  NT og  N  stundom  arv,  Engerdal,  Foll­
         jerte  og  de  er  tilsynelatende  motstridende,   dal,  St.  Elvdal,  Tolga,  Trysil ;   Ramnes;
         men  dette  kan  komme av  at  utfallet av far-  7  T;  9  AA;  Høyland, Kvitesøy;  8  H o ,  Aur-


         620
   630   631   632   633   634   635   636   637   638   639   640