Page 636 - Planter og tradisjon

land, 7 MR, 8 ST, 6 NT, 20 N, 8 Tr; Lebes­ navn på alt det fete gras som gjerne gror i
by, Talvik. tunet; det sl/les med styttorv til f6r til høns
Sarv, ofte særv, formodentlig forkortelse og gris». Må også omfatte Poa annua); Gjes­
av vassarv, Våler Ø; Elverum, Grue, Hof, tal, Høyland, Time («Var det vanlige nav­
N. og S. Odal, Trysil, Våler He, Åmot, Åsnes. net på vassarv. Planten vokser på sorpete
- Narve Dovre, Heidal, Lesja, Lom, N. steder». 'Surpa' = søle), Varhaug. - Slorpe­
Fron, Ringebu, Sel, S. Fron, Vågå, 0. Gaus­ gras Eigersund, Lund. (Verbet 'sl6rpa' = 'gå
dal, Øyer. på blaut veg, gå så skiten skvet um føtene',
Arvegras, i VA og R mest arva-, Hemse­ Vik SF).
dal, 0. Sandsvær; Brunlanes, Tjølling (æ-); Vassgras 5 0, 12 Ak, 12 B, 5 V, 10 T.
8 T; 10 AA; 5 R. - Harvegras Flesberg Grisegras Rødenes, Spydeberg; Asker,
(herve-), Nore, Uvdal; Drangedal, Sauherad. Nannestad; 9 V (Sandar også Polygonum
Mens vassarv, med varianter, blir brukt aviculare); Lunde, Siljan. - Svingras Skåt­
spesifikt om Stellaria media, blir det nett­ øy; Byneset.
opp nevnte arve, med varianter, ofte brukt Hønsegras Sandar (høne-), Tjølling; Skåt­
noe mer ubestemt og kollektivt om hvit­ øy, Kragerø; Evje (høne-);Høyland (hønsa-),
blomstrete ettårige ugras som fra praktisk Time (hynsa-), Egersund; Dalsfj. - Kyl­
synspunkt har viktige egenskaper felles. De linggras Fredrikstad; Bærum, Vestby; Stange
artene dette gjelder, er ikke andre arter av (kjukling), Vinger; Modum; Tjølling; Fro­
Stellaria, men overveiende Spergula arvensis, land; Farsund, Kr.sand; Høyland (kydling-),
stundom Cerastium-arter, undertiden til og Stavanger.
med Thlaspi arvense o. a. - Se avsnitt om Mittinggras, av mitting = gjødselhaug,
« Ugras» (s. 32). Austad, Bakke, Finsland, Fjotland, Konsmo,
]urkegras, som fremdeles er et vanlig ord Kvås, Lista, Nes, S. Audnedal, Åseral (mit­
i V, og kjø{gras (med varianter) som er mer tingarve), Farsund ( «kjent både i Farsund,
utbredt, blir stundom brukt om Stellaria me­ Lista, Herad og Spind» ), Mandal; Bjerkreim,
dia alene, men like of te om S pergula arven­ Høyland, Time.
s is; best kan det betraktes som fellesnavn på Fuglegras, fule-, Hedrum, Tjølling, Lar­
en bestemt gruppe av ugras. Se s. 33. vik.
Noe liknende gjelder for navnet tøe. Det Enkeltoppi.: Lusegras Eidsberg; Tveit. -
er oftest navn på Poa annua eller på et Møkkgras Spydeberg. - Slarvegras Aur­
plantedekke som hovedsakelig består av skog. - Lortsærv, kjø/særv Elverum. -
den (se Poa annua). Men det er uttrykkelig Turvegras Bjelland. - Møgras Skåre (sml.
oppgitt om Stellaria media i en del av MR Sperg. arv.). - Porkgras Surnadal ( «Likner
samt Trøndelagskysten: Bremsnes (tøa, tøå), svinarve, S.media, men kortere, hardere, med
»
Bud (tøe), Eide (tøå), Fræna («Eg har ikkje hvite stjerneblomster, blir sanket til grisen .
høyrt namnet tøe brukt om anna gras enn E r formodentlig også S.media).
vassarve. Men på vassarve er det vanlige
namnet dette. Eg har nok høyrt folk seia SUCCISA PRATENSIS MOENCH, BLÅ­
når dei slår slikt mjukt, feitt gras kring husa: KNAPP. Lyngmark og beiter, til Lofoten.
'Ja, her er retteleg tøe', men det vert då - Vokser i en stor del av landet, men er
at graset er som tøe». Men også: «I Fræna særlig vanlig i kyststrøk. - Den har atskil­
brukar dei namnet tøe om ugras i åkeren lig tilfelles med Knautia arvensis, rødknapp,
utan å kunna gjera heilt greie for kva sort i habitus og i blomstens (blomsterstandens)
dei eigenleg meinte»), Kornstad (tøå) ; form (fig. 121). Men hos rødknapp er denne
Hemne (tøo); Leka (taå). - Sjett-tae Velfj. større, flatere, med større og mer utstående
(to andre medd. oppga sjetta'a, en også bare randkroner og rødere farge. Barneleker og
ta'a), Vik (sjetta'a, sjettai). - Se også tilhørende navn som utmerker disse plantene,
« Ugras» s. 32. er til dels felles for begge.
Surpegras (utt. lukket o) Bakke ( «Felles- En lek er «Gå Morten»: En plukker

621