Page 634 - Planter og tradisjon

dentlig denne art). - Hø{nuttu Leksvik. - vik («Vokser i en bratt li med god dyp jord.
Galttarm Malm (oppgitt for S.silvaticus, men Likner brennhuttu, men brenner ikke, har en
hører vel til S.palustris). ubehagelig stram 'løft', lukt, som sitter på
fingrene efter at man har tatt i den»). -
STACHYS SILVATICUS L., SKOGSVI­ Steiknutu Kvam NT (Navnet, som sikter til
NEROT. Lauvskog og ur, mot nord til Sør­ stanken og likheten med nesle, hadde med­
reisa. - Planten som kan bli opptil meterhøy, deleren lært som gutt av sin far).
minner av utseende, når den ikke blomstrer,
om brennesle, men brenner ikke. Derimot
har den en sterk, stygg lukt, som skiller den STELLARIA GRAMINEA L., GRAS­
fra de fleste andre planter, og som mange av STJERNEBLOM. - I motsetning til S.­
navnene gir uttrykk for. media er denne arten ikke ugras, og den er
«Brukes til å drepe møll» (Aurland). - langt slankere og lettere. Siden den er svært
« Vart lagt i sengane for å halde desse fri for vanlig, har iallfall barn lagt merke til den
lopper» (Syvde; navnet lusegras fra Øksen­ ( og dens slektning S.longifolia).
dal tyder på liknende bruk). - «Ei gammel Brudeslør Aurskog, Enebakk, S. Høland.
kone fortalte om en plante hun kalte vegg­
lusgras: 'Gamle Ain K. f6r my og fekk ti tå
det, koka te en lau og vaska med det. Det STELLARIA MEDIA (L.) VILL., VASS­
likna brennhuter.' Det hadde ei fæl stygg ARV. Ugras. - Vassarven har trofast fulgt
lukt.» (Meldal; må ha vært S.silvaticus). med mennesket over alt hvor jord er blitt
«Når surmjølka um sumaren vilde yste dyrket i Norge. Den begynner å blomstre
seg og få dårleg smak, brukte dei å legge mens individene er ganske unge, frøene mod­
skogakjæse i silen eller i askane der mjølka nes hurtig, den har et stort frøtall pr. plante,
vart syra. Då vart ho seig og god som ho og dens livsfunksjoner kan foregå selv ved
skulde vere, utan osteklumpar» (Jølster). relativt lave temperaturer.
Alt dette bidrar til å gi den stor spred­
Ulnota, til dels oppgitt ull-, Granvin, ningsevne. Egentlig er den ettårig, men ofte
Odda, Ullensv.; Innvik ( «Kommer av lukten. vinterannuell, dvs. frø kan spire sensom­
Den ligner f. eks. på lukten av 'ullna', hers­ mers, samme år som de er blitt modne, og
ket, flesk». Siste ledd, sml. Urtica), Jølster de unge plantene vil da overvintre og stå
(ullnat). ferdige til å fortsette sin vekst tidlig neste
Fulenota, Jula-. Under foregående art er vår. Frøplanten er først opprett og ugrenet,
nevnt noen steder hvor navnet sikkert gjel­ men ganske snart begynner den å grene seg
der S.palustris. I følgende tilfeller derimot fra bladhjørnene, og de nederste grenene leg­
skulle det ikke være tvil om at det sikter til ger seg langs bakken og slår røtter. Planten
S.silvaticus: Granvin (Julnota), Ulvik, Voss; kan da på kort tid vokse ut til betydelig
Aurland ( «Ful, som på Austlandet tyder lur, bredde. Den er festet til jorden ved tallrike
tyder i dialekten her gra eller brunstig. Nam­ røtter, og om den blir delt, vil hvert stykke
net kjem truleg av lukten hos planta, som kunne fortsette som selvstendig individ.
minner noko om geitebukk»). Men høyden blir sjelden over 1 0 -20 cm, av­
Skogakjæse, se ovenfor, Jølster (flere hengig av næringsforholdene og om den må
medd.). strekke seg i konkurranse med andre planter.
Enkeltopplysninger: Fisgople Vinje T. - På hagejord og· omkring uthus, ikke minst
Skoganota Aurland. - Skitluktgras Sunnyl­ nær gjødselhauger, utvikles den frodig, men
ven. - Loppgras Syvde. - Lusegras Øksen­ den kan også bli et plagsomt ugras i åker på
dal. - Vegglusgras Meldal (om de siste nav­ litt sidlendte steder og i kjølige, fuktige
nene, se ovenfor). - Porkmønt Oppdal sommere (s. 33).
(visstnok denne art og ikke S.palustris i Disse forholdene har ført til at folk kjen­
følge Johs. Haugen). - Merramynt Leks- ner denne planten godt. De har slåss mot

6 1 9