Page 633 - Planter og tradisjon

Enkeltopplysninger: Kfænggras Eidskog, « Von likar godt denne griserota»
Elverum. - Svarv Elverum. - Griserove Nes (Hof V).
B. - Klåtegras Hjartdal. - Mittinggras (se Det finnes et eneste notat om at den i
Stellaria media) Randesund. - Fattigmanns­ manns minne også har vært brukt til mat
gras Kvitsøy. - Nålagras Skjold. - Møgras for folk: «Svendillrot var sumtid um våren
Skudenes, Kopervik (og møeblom); 'Bømlo'. bruka i kjøttsuppe» (Mo T).
- Loppegras 'Ytre Sunnhordland'. - Skjet­ «De gamle regnet at dersom den hadde
luftgras (luft = lukt) Eid SF. - Ullagras, stor rotknoller når akeren ble spadd eller
daudegras Volda. - Gråromp Øksendal. pløyd om våren, var det tegn på godt år»
(Kvås).
STACHYS PALUSTRIS L., ÅKERSVINE­
ROT. I sumper og som åkerugras på sidlendt Svinerot har lenge vært det vanlige bok­
jord, mot nord til Rana, sparsom videre navnet og kan derved ha fått økt utbredelse,
nordover. - Karakteristisk for planten er men dette forklarer ikke de ordgeografiske
blant annet de underjordiske stengelutlø­ forhold. Ordet ·er vanlig på Østlandet, og da
perne, som er hvite, leddete, mest vannrette, ofte uten bindevokal: svinerot. Fra B og V
og især mot høsten sveller opp mellom led­ er det lite materiale i det hele tatt. Fra R er
dene. Om disse opplagsknollene blir isolert, ordet notert fra 8 h., fra Ho 1 6 (svina-),
ved at de tynnere partiene dør eller blir øde­ SF 9. - Griserot (og gris-) spredt i He og
lagt gjennom jordbearbeiding, kan hvert O; Hof V; 6 T. - Purkrot Elverum, Stange;
ledd vokse opp til en ny plante. Den har Dovre, Snertingdal, Torpa. - Pork(e)rot
vært et leit ugras. Derfor, og fordi knollene Bolsøy, Eresfj. Vd., Straumsnes, Surnadal,
har vært brukt som f6r ( de inneholder et Veøy, Øre. - Griserove N. Aurdal; Uvdal
lett fordøyelig kullhydrat), har planten vært («røttene»); Rauland.
vel kjent. «Røttene har vært brukt til f6r» Svindill (sml. Sonchus arv.) Fyresdal
(Feiring). - «Grisene rotet opp knollene» (svindu/le), Lårdal (svendillrot), Mo (do.),
(Grue). - «Røttene er kjent som bra f6r til Rauland ( «Ordet truleg gamalt. Uttalen ly­
griser og høns. Grisene er elleville om de får der svenndil. Roti blir også kalla griserove,
det» (Sandar; også Hof V, se Calla; Stokke). truleg berre rett og slett omsetjing frå svin­
- «Svindill brukt til grisef6r, men vel ikke dille »), Vinje (svendille).
sanka systematisk» (Vinje T). - «Brukt før Svinekjenne, i Ho oftest kjedna, ellers
som f6r til ku og gris, men ugraset nesten stundom -kjenn, Alversund, Fana, Hamre,
gått ut p. g. a. bedre pløying» (Herad). - Lindås, Masfj.; Bremanger, Eikefj., Fjaler,
«Mor fortalde at i hennar barnedager plukka Naustdal; Herøy (meddelt som svinejene),
dei grisetein or åkeren haust og vår til grise­ Vartdal, Volda. - Grisekjen(ne) Førde, La­
mat» (Sund). - «Svinekjenna er einaste vik. - Porksylrot Leksvik, Mosvik.
rota som dei nytta til f6r. Plukka henne på Fulnåd Hidra (oppgitt som fulneda, flt.);
åkeren i bytte og bar det heim. Der løypte Forsand, Lund (-nåd, flt. -neda). Sml. S.sil­
dei det (slag kokande vatn over) og gav gri­ vaticus.
sen» (Bremanger). - «Svinekjennje samla Enkeltopplysn.: Sau [r]rot, gråbenrot El­
og vaska me litegrand til grisene, helst barne­ verum. - Svinøre S. Odal (dette navnet blir
arbeid» (Fjaler). - «Grisekjenne, tjukke ellers brukt om hageplanten S.lanata med
kvite røter og grøne ugras, helst i våte aker­ brede hvithårete blad). - Akergalte S. Fron.
reiner, til f6r til husdyr» (Lavik). - «Vas­ - Grismagæ Ø. Sandsvær. - Galt, kort a,
ket, til kuene» (Bolsøy). - «Grismat» (Eres­ Hægeland. - Prestepikk Kvås. - Svinstylk
fj. Vd.). - «Om våren grov de omhyggelig Hamre. - Grisatein Sund. - Sauanåte Lus­
opp røttene, kastet dem i haug, skylte dem ter. - Spelrot Kvernes. - Porkemule (po-)
godt og gav dem til grisene. Ble gjort hvert N. Aukra. - Hofhuttu Soknedal («I gamle
år» (Veøy). - «I våronna. Grisene åt ho dage skulle der forekomme så mye ugras i
godt» (Veøy). åkeren av en plante de kalte så». Forma-

6 1 8