Page 632 - Planter og tradisjon
P. 632
ten engang har tjent til mat for folk (se Holum; Alversund,Os; Brekke (spargel), Jøls
s. 66, 1 0 4). ter, Hornindal, Stryn. - Smergel Feiring
«Råd mot jøgr, ein sjukdom i hendene for (-gras), Åsnes.
skuld hardt arbeid, ter seg med knutar og Muselin. Dette navnet, som ofte blir uttalt
verk» (Åseral). med kort u, er et eksempel på ord sammen
satt med mus- og brukt som navn på en
Linbendel som navn på denne planten er unyttig og oftest noe mindre plante som lig
et minne fra den tid da lindyrking var van ner en nytteplante. Aremark, Askim, Berg,
lig. Om planten virkelig har vært brukt som Borge, Glemmen, Idd, Rakkestad, Spydeberg,
bendil for lin, er mulig, men ingen levende Torsnes; Ø. Moland (sagt av en gammel
tradisjon om slik bruk er blitt påtruffet. Or svenske fra en av grensebygdene i Båhuslan).
det opptrær i mange varianter. � Linbeldel - Musegress, -gras Idd, Rakkestad, Torsnes.
Grue (skal være gammelt), N. Odal; Kvites Tenedl (se også Galium aparine) Skjold;
eid, Lunde, Lårdal (len-), Solum; Valle (-ben Etne. - Tenar Eid SF. - Tene (tæne)
dele); Austad, Hidra, Holum, Konsmo,Lyng «Nordfjord»; Tresfj. - Tinarve, tinagras
dal, Tveit; Bjerkreim, Erfj., Finnøy, Madla, Gaular; Herøy MR.-Tenararve (t'i-) Syvde.
Mosterøy, Sokndal, Time; Oppdal, Rennebu. - Lintene Gloppen.
- Leinbendel Bjelland, Fjotland, Vigmostad. Lusegras Aremark (-gress), Kråkerøy (do.),
Linbelle Elverum, S. Odal (linbelgras); Onsøy, Rakkestad, Råde; Vestby; Flå, Nor
Kolbu; Elsfj. (linbell). derhov, Ø. Sandsvær; Brunlanes; Drangedal,
Linbenle (og -a) Lista; Høyland, Nærbø. Kviteseid; Dypvåg, Søndeled, V. Moland;
- Linbennel (ev. -bermel) Hjartdal (-il); Oddernes, Randesund, Vennesla, Stjørna.
Bakke, Kvås, S. Audnedal; Lund; Hordabø; Lusagras Forsand; Fitjar, Kvinnh.; Gaular;
Sunndal; Inderøy; Grane, Herøy, Vefsn. - Volda.
Linbende, linbenne (ev. -berme), Ø. Gausdal, Kjø/gras. Som nevnt ovenfor blir ordet
Ø. Slidre; Flesberg, Sigdal, Uvdal; Vinje; ofte brukt som samnavn for linbendel, vass
Skjold (-benda); Granvin (do.), Kvinnh. arv (s. d.) o. fl. Som navn utelukkende eller
(do.); Vevring; Aukra, Bud, Eid, Eresfj. Vd., iallfall overveiende for Sper gula er det no
Fræna, Sande, Tresfj., Vestnes, Veøy, Voll, tert i følgende tilfelle: Løten, Romedal; Nor
Ørskog; N. Rana (-herma), Vevelstad (do.). derhov; Hedrum, Sandar, Tjølling. - Kola
- Linbenn (mest -berm) Fitjar; Eide, Halsa, gras Suldal; Røldal (også om Stellaria me
Kvernes, Straumsnes, Tingvoll, Voll, Øre; dia). - Kjø/kjær Elverum. - Kjølsarv Elve
1 3 h. i ST; 1 7 NT (samt Vikna linber;r;gras); rum, Trysil.
N. Rana (linber;r;gres). Skurvgras, t. d. bare skurv, Biri, Snerting
Linber;r;elækkera (mest om bestanden) N. dal; Brunlanes, Tjølling; Drangedal.
Rana. - Lenbellækra Elsfj. furk (m.), jurkegras V, mest denne art, se
Lindæn Bolsøy. - Link/o Øyer. Stell, media. - føgregras (se ovenf.) Åseral.
Arve er til dels fellesnavn for åkerugras - Surkegras Brunlanes.
som har mer eller mindre til felles med lin Hygras Førde, Gaular (hy), Naustdal
bendel, men er stundom brukt om denne ( «kan vera av at det er so tunnvakse, hye,
alene, Hi dra, Setesdal, Hattfjd. « [ S pergula] jfr. 'skjegghy' um ung-guten sitt fyrste
er ein slags arve» Bykle.- Linarve Hamarøy; skjegg; yrsmått regn hei ter her hyregn» ).
Trondenes (og 'Troms'). - Linmellarve Paddelokk (-li!lkk) Flosta, Froland, Gjøv
Velfj. - Klæsjarve Beiarn. - Vassarvi dal. - Pi!lddelokk Fyresdal; Froland, Ve
Sømna. - Tenarve Syvde (første vokal mel gusdal. - Pøddelokk Flosta, Holt, Ø. Mo
lom i og e). land, Risør. - Pøddlokk Søndeled. - Sml.
Spergel. Navnet er formodentlig litterært, Equisetum.
men later til å være gammelt på flere steder Klyftkonge Stange; Fåberg (kluft-).
selv om det nå er lite brukt. Alvdal, Hof, Aurgras Hareid, Herøy, Volda, Ørsta.
Våler; Rauland, Solum; Finsland, Greipstad, Snurregras Hobøl (snø-), Spydeberg.
617
