Page 631 - Planter og tradisjon

asal; gule ovale ber, m. sjelden»), Tveit lett jord, men også på tyngre, gjerne på rå­
( «asal, også hørt tasal»). lendt og dårlig grøftet lende. Sammen med
Hallasadl Mosterøy ( «halv asal, krysning vassarv hører den til de ugrasene som gjør
med raun; noko variasjon i bærsmaken, asal seg sterkt gjeldende under kjølige forhold,
søtast» ).
MJ-ve(d) Fyresdal; Bakke (rupic.), Hidra
(mJ-vebærtre), Nes; Bjerkreim (rupic., For­
sand, Høyland (søtere enn asal; blir også
kalt martvinn, men dette navnet er kanskje
helt lokalt og kommet fra Time»), Lund,
Madla. - MJ-bærtre Fyresdal; Hidra ( «mor­
bærtre»), Sokndal (mJ-bær). - Navnet mJ-­
ve(d) er sannsynligvis blitt vanligere etter at
planteskoler har tatt det opp i sine kataloger.
Haustbærtre Nissedal (rupic.). - Øyse
Holum (rupic., gammelt navn). - Øysebær­
)
tre Bygland (øse-; rupic. ; Greipstad (øise-),
S. Audnedal (rupic.).

SPARGANIUM ANGUSTIFOLIUM
MICHX., FLÅTEGRAS. Tjern og langsomt
flytende elver, hele landet. - Arten hører
til de vannplantene som har bladene flytende Fig. 187. T. v. Linbendel, Spergula arvensis.
på overflaten. De er smale (0,5 cm) og kan T. h. Pengeurt, Thlaspi arvense. - Helga
bli flere meter lange. Dette har gitt opphav Hjort.
til det norske navnet som er kommet inn i
floraen. Men på de stedene hvor slike planter
i det hele har navn i bygdemålet, blir dette hvis det har vært tidlig våronn, så de får
og liknende navn ikke strengt innskrenket god start foran kulturvekstene i åkeren, eller
til denne arten, men blir ofte også brukt om hvis været er koldt og rått. Derfor blir de
andre arter (av Sparganium og Potamoge­ ofte slått sammen under navn av kjølgras
ton) som har lange eller ovale flyteblad (men (s. 33). - «'Kjølgraset gir rotgrove og
ikke Nuphar og Nymphaea). toppsmale kønnbann' sa de i mine gutte­
dager» (Stange).
FlJ-tJ-gras Oppdal ( «gammelt navn som Likevel har ikke linbendel vært uten verdi.
har vært brukt her, men uvisst om det har Siden den gror godt på lett jord, har den
vært almindelig kjent». Oppgitt av Johs. vært brukt til kultivering på sandjord og
Haugen for S.ang. Sml. Potam.natans). pløyd ned (Åsnes). At kuene gjerne tar den
Afegras Skiptvet (sannsynligvis denne har vært vel kjent både i Sør-Norge og i
art). - Sjøgras Eidskog. - Andgras Ørland. Nord-Norge. Den er da også blitt brukt som
- Langfot Bindal ( «Et vanngress i fjell­ f6r. «Et kraftig f6r, som blir sådd; kan ko­
vann, ca. 1 cm tykk stilk ved roten og 2- kes til låg for kuene» (Hof He). - «Til låg
3 m lang, med lange smale blad, størstedelen åt kuom» (N. Odal). - «Ble holdt for et
av planten under vann»). - Trytegras verdifullt f6r, melkef6r. Ofte lot de åkrene
Stokke (en S.-art). gro igjen med slikt, 'linbennelekra' (ble ikke
sådd). Ble slått og tørket, men var vanskelig
å få tørr. Måtte gjerne henges opp, mens
SPERGULA AR VENSIS L., LINBENDEL. høyet ellers bare ble tørket på bakken»
Åkerugras, hele landet. - Som et ytterst van­ (Vefsn). - Også grisene har fått den. Et
lig ettårig åkerugras gror linbendel godt på eneste notat gir et minne om at denne plan-

616