Page 630 - Planter og tradisjon

ved gårdene, især fordi folk har likt bærene holdt løyer med dem som spiser bærene»
til å spise. (Breim). - «Lagar sylte av asalbær» (Gau­
Å spise asalbær, især av S.hybrida, har lar). - «De braut av konglene [klasene] på
vært vanlig, især på Sørlandet og i SF. Dels asalje, hengte dem opp til tørk, og gnasket
har de vært brukt friske om høsten, men de dem tørre utover vinteren. Også litt brukt til
kunne oppbevares utover vinteren og ble suppe» (Gloppen). - «Bærene av seljeasal
bare bedre av det. Så ble de gnasket som de ble før samlet og spist. De var ikke så værst,
var, eller folk laget suppe av dem. Å lage men noe tørre» (Hafslo). - «Asalbær pluk­
syltetøy er formodentlig en nyere skikk. kes om høsten, pakkes i tørr fin hå og spises
Noen eksempler: fra jul og fremover vinteren. Er ganske gode»
«Hasalen har vært plantet i havene over (Hornindal). - «Bærene av asal (S.fennica)
hele Hadeland og bærene ble spist, især av har vært spist og kokes nu for tiden» (Inn­
barn. De er jo bære [bedre] enn rognebær» vik). - «Frampå vinteren et ein asallbær
(Jevnaker). - «Håsål (S.hybrida), visstnok turre; samlast inn som lauvkjerv» (Stryn).
det fyrste tre dei bruka planta ved husi for Pære har vært podet på asalstammer, og
skuld frukta» (Fyresdal). - « Asålber ver til dels rogn, diverse steder på Vestlandet
vanleg etne om hausten» (Evje). - «Asål­ (notert fra Forsand til Gloppen). «Asal ble
bæri var godt like både av unge og gamle» brukt som podestamme for keiserinnepærer,
(Valle). - «Til midtvinters kan asalbærkla­ som da kunne bli kalt asalpærer. De hadde
ser oppbevares i høy» (Hidra). - «Asalber­ en annen smak enn pærer fra andre stam­
rene gjemte man stundom i kister til vinter­ mer» (Kinsarvik). - «Asal var før blitt
brug, likesom villeplerne. Ved hver gård stod brukt til grunnstamme for pærer, men det
som regel, i gammel tid, en stor asal. Man lønner seg ikke ved rasjonell fruktdyrking»
plantet den helst i nærheten av de gamle (Breim).
gjøsselplassene, i 'seda' som man kalte det.
Berrene skulde da bli større og ikke så bitre, Navn av typen asal, m., er kjent i hele
påstod man. De gamle trærne kunde opnå utbredelsesområdet for denne artgruppen,
svære dimensjoner» (Holum). - «Bærene iallfall til nordgrensen av MR. Det blir
spises, helst efter første frostnatt, da blir de brukt både om S.rupicola og S.hybrida, av­
søte» (Lista). - «Asalbærene ble brukt. Før hengig av hvilken art er vanligst på stedet.
var de salgsvare prekensøndager og slikt, Om begge finnes noenlunde vanlig, får nav­
men det var før min tid. Bladene ser omtrent net et forledd, - S.rupicola sølv- eller selje-,
ut som raunblad» (Tonstad). - En meddeler S.hybrida rogn-, raun-. Søt- resp. sur- svarer
i Hetland oppga «hasal, mjølne ber, ikkje so vanligvis til de samme, men noe vaklende.
friske», og «asal, betre ber». En annen i Ordet asal opptrer i varianter: hasal, sj.
samme herred kalte S.hybrida «hasal, skulle hassal, Kråkerøy (S.hybrida); Brandbu, Gran;
skille seg frå vanleg asal med å ha større· og Modum,Norderhov, Y.Sandsvær (-æll); Lår­
søtare bær». - «Foruten asal (S.hybrida) dal, Mo; Dypvåg, Flosta;Hetland, Høle; Van­
har de måve [ d], som er søtere ( er ikke ylven, Volda, Ørsta. - A sadl R vanlig; Etne,
S.aria . Den blir også kalt mårtvinn; dette Granvin. - Asål Fyresdal; Setesdal, vanligvis
)
navnet er kanskje helt lokalt og kommet fra åsåle (Bygland, Bykle, Hylestad, Valle),
Time» (Høyland). - På spørsmål om asadl Evje, Vegusdal; Holum. - Asål Hægeland,
og hall-asadl er det samme, svares: «Asadl Vigmostad, Åseral. - Asel(bær) Oddernes
søtast. Hall-asadl, halv-asadl, er krysning (S.hybr. . - Håsål Fyresdal (og håsal),
)
med raun» (Mosterøy). - «Barn og voksne Nissedal, Seljord. - Assalje, trykk på 2.
åt asalebæra som dei var» (Fitjar). - «Beri stavelse, Davik, Eid, Gloppen, N. Vågsøy,
stod høgt i kurs når dei hadde lege i håbin­ Stryn (hasalje .
)
gen ei stund» (Aurland, om S.rupicola). - Fruktene kan hete asalbær, Finnøy, Eger­
«Bærene av søtasall spises, er nokså velsma­ sund.
«
kende, men tungt fordøyelige. Det blir ofte Tasal Hidra ( t asal æ hal(v) røun, hal(v)
6 1 5