Page 630 - Planter og tradisjon
P. 630

ved gårdene,  især fordi folk har likt  bærene  holdt  løyer  med  dem  som  spiser  bærene»
         til å spise.                              (Breim).  - «Lagar  sylte  av  asalbær»  (Gau­
           Å  spise  asalbær,  især  av  S.hybrida,  har  lar). - «De braut av konglene  [klasene]  på
         vært vanlig,  især på Sørlandet og i  SF. Dels   asalje,  hengte dem  opp  til tørk,  og  gnasket
        har de vært brukt friske om høsten,  men de  dem tørre utover vinteren. Også litt brukt til
         kunne  oppbevares  utover  vinteren  og  ble  suppe»  (Gloppen).  - «Bærene  av  seljeasal
         bare bedre av det. Så ble de gnasket som de  ble før samlet og spist. De var ikke så værst,
         var,  eller  folk  laget  suppe  av  dem.  Å  lage  men  noe  tørre»  (Hafslo).  - «Asalbær  pluk­
        syltetøy  er  formodentlig  en  nyere  skikk.   kes om høsten, pakkes i tørr fin hå og spises
         Noen eksempler:                          fra jul og fremover vinteren. Er ganske gode»
           «Hasalen  har  vært  plantet  i  havene  over   (Hornindal). - «Bærene av  asal  (S.fennica)
         hele  Hadeland  og  bærene  ble  spist,  især  av   har vært spist og  kokes nu for tiden»  (Inn­
         barn.  De  er  jo  bære  [bedre]  enn  rognebær»   vik).  - «Frampå  vinteren  et  ein  asallbær
         (Jevnaker).  - «Håsål  (S.hybrida),  visstnok   turre;  samlast  inn  som  lauvkjerv»  (Stryn).
         det  fyrste tre dei bruka planta ved husi  for   Pære  har  vært  podet  på  asalstammer,  og
         skuld  frukta»  (Fyresdal).  - « Asålber  ver   til  dels  rogn,  diverse  steder  på  Vestlandet
         vanleg  etne  om  hausten»  (Evje).  - «Asål­  (notert  fra  Forsand  til  Gloppen).  «Asal  ble
         bæri  var godt like  både  av unge og  gamle»   brukt  som  podestamme for keiserinnepærer,
         (Valle).  - «Til  midtvinters  kan  asalbærkla­  som  da  kunne  bli  kalt asalpærer.  De  hadde
         ser  oppbevares i  høy»  (Hidra). - «Asalber­  en  annen  smak  enn  pærer  fra  andre  stam­
         rene  gjemte man stundom i  kister til  vinter­  mer»  (Kinsarvik).  - «Asal  var  før  blitt
         brug, likesom villeplerne. Ved hver gård stod   brukt  til  grunnstamme  for  pærer,  men  det
         som  regel,  i  gammel  tid,  en  stor  asal.  Man   lønner  seg  ikke  ved  rasjonell  fruktdyrking»
         plantet  den  helst  i  nærheten  av  de  gamle   (Breim).
         gjøsselplassene,  i  'seda'  som  man  kalte  det.
         Berrene skulde da bli større og ikke så bitre,   Navn  av  typen  asal,  m.,  er  kjent  i  hele
         påstod  man.  De  gamle  trærne  kunde  opnå  utbredelsesområdet  for  denne  artgruppen,
         svære  dimensjoner»  (Holum).  - «Bærene  iallfall  til  nordgrensen  av  MR.  Det  blir
         spises,  helst efter første frostnatt,  da  blir  de  brukt både om  S.rupicola  og  S.hybrida,  av­
         søte»  (Lista).  - «Asalbærene  ble  brukt.  Før  hengig av hvilken art  er vanligst på  stedet.
         var  de  salgsvare  prekensøndager  og  slikt,   Om begge finnes noenlunde vanlig,  får nav­
         men det var før min tid. Bladene ser omtrent  net et forledd, - S.rupicola sølv- eller selje-,
         ut som raunblad»  (Tonstad). - En meddeler   S.hybrida rogn-, raun-.  Søt- resp. sur- svarer
         i Hetland oppga «hasal, mjølne ber, ikkje so   vanligvis  til  de  samme,  men  noe  vaklende.
        friske»,  og  «asal,  betre  ber».  En  annen  i   Ordet  asal  opptrer  i  varianter:  hasal,  sj.
        samme  herred kalte  S.hybrida  «hasal,  skulle   hassal, Kråkerøy (S.hybrida); Brandbu, Gran;
         skille seg frå vanleg asal med å ha større· og   Modum,Norderhov, Y.Sandsvær (-æll); Lår­
        søtare  bær».  - «Foruten  asal  (S.hybrida)  dal, Mo; Dypvåg, Flosta;Hetland, Høle; Van­
        har  de  måve [ d],  som  er  søtere  ( er  ikke  ylven, Volda, Ørsta. -  A  sadl R vanlig; Etne,
         S.aria .   Den  blir  også  kalt  mårtvinn;  dette  Granvin. - Asål Fyresdal; Setesdal, vanligvis
              )
         navnet er kanskje helt lokalt og kommet fra   åsåle  (Bygland,  Bykle,  Hylestad,  Valle),
         Time»  (Høyland).  - På  spørsmål  om  asadl  Evje,  Vegusdal;  Holum.  - Asål  Hægeland,
         og  hall-asadl  er  det  samme,  svares:  «Asadl  Vigmostad,  Åseral.  - Asel(bær)  Oddernes
         søtast.  Hall-asadl,  halv-asadl,  er  krysning   (S.hybr. .   - Håsål  Fyresdal  (og  håsal),
                                                         )
         med  raun»  (Mosterøy).  - «Barn  og  voksne  Nissedal,  Seljord.  - Assalje,  trykk  på  2.
         åt  asalebæra  som  dei  var»  (Fitjar).  - «Beri  stavelse,  Davik,  Eid,  Gloppen,  N.  Vågsøy,
         stod høgt i kurs når dei  hadde lege i  håbin­  Stryn (hasalje .
                                                               )
         gen  ei  stund»  (Aurland,  om  S.rupicola).  -  Fruktene kan  hete  asalbær, Finnøy,  Eger­
         «Bærene av søtasall spises,  er nokså velsma­  sund.
                                                                 «
         kende,  men  tungt  fordøyelige.  Det  blir  ofte   Tasal  Hidra  (  t asal æ  hal(v)  røun,  hal(v)
                                                                                       6 1 5
   625   626   627   628   629   630   631   632   633   634   635