Page 629 - Planter og tradisjon

(Løten ca. 1954 ). - «Delvis ennå til høn­ egent, mens denne formen mangler helt i
sene» (Lier ca. 1 9 54). - «Tørrede til høns» AA, VA, R og Ho (uten Bergen). I SF er det
(Solum). - «Under krigen: Raunebær turka en del blanding: Rogn er notert i 18 h.
til høns; kokte saman med litt mjøl til gris» (Gulen, Solund, storparten av Sunnfjord,
(Laudal). - «Surne sanka i eldre tider rau­ hvor det til dels er uttalt rogn'e, Nordfjord).
neber og turka dei på låven og gav til hønsa Videre MR og nordover med noen spredte
og krøtera. Men det var lite dei arbeidde med unntak.
dette. Surne gjev grisene raunber» (Bjerk­ Røgn(e) Vardal; Flesberg; Rollag; Drange­
reim). - «Har surne stader vorte sanka til dal (uten Tørdal), Lunde, Sauherad; Tydal.
f6r, helst til sauer» (Heskestad). - «Raune­ - Rønn Dypvåg, Flosta (vanligst og visst
bær vart henta, lagt i tønner og salta til mest opprinnelig er røvn), Tromøy. - Rønne
hønsef6r» (Hjelmeland; det kan neppe ha Selbu (best. ent. rønnin). - Røyn Nordli,
vært meget salt, for det tåler ikke hønsene). Røyrvik.
- «Gode til hønsemat» (Høyland). - «Til Raun Etnedal, N. Aurdal, Vang, V. og
høns og sau utover vinteren» (Imsland). - 0. Slidre; Flå, Hemsedal, Hol, Uvdal; 11 T;
«Sankes om høsten og oppbevares utover 14 AA; 23 VA (t. d. reun, røun). I R e r raun
vinteren, gis for det meste som de er. Både notert fra 5 h. og raudn 20; Ho henholdsvis
hest, ku og sau liker dem svært godt» 34 og 11 ; SF 8 og 1, alle omkring Sogne­
(Sokndal). fjorden.
«Raunebær vart nytta til f6r for 30-40 R&n, raon, Askevoll, Brekke, Fjaler, Førde,
år sidan. Dei la bæra i vatn i tønner. Om vin­ Gaular, Kyrkjebø, Lavik, Solund.
teren slo dei heitt vatn på bæra og gav kyrne Skav. Fordi bark til f6r nesten utelukkende
denne sørpe» (Etne ca. 1954 ). - «Raunebær har vært skavet av rogn, er skav mange ste­
brukar ein helst til grisane. Ein hev dei i der blitt det eneste brukte navnet på treet:
tynner og slær vatn på dei» (Masfj.). - Ankenes, Sørfold, Tysfj., Velfj.; 11 Tr.
« Vert rekna for kraftf6r. Dei vert kasta til Navn på klasene, se s. 18.
kyrne i konkar soleis som ein plukkar dei»
(Meland). - «Rognebæra vert alltid nytta. SORBUS RUPICOLA (SYME) HEDL.
Surne vert turka og gjeve kyrne slik, noko (TIDLIGERE KALT S.ARIA), SØLVA­
vert hatt ned i ei tynne. Kyrne får bæra slik SAL; S.HYBRIDA L. ( = S.FENNICA),
som dei er og får lågen til drikke. Dette er ROGNASAL, 0. A. - Foruten rogn er
sett på som svært godt drikke» (Bremanger). slekten Sorbus hos oss representert ved et an­
- «Har vore og er ennå mykje brukt» tall former, mange av hybrid natur. Et yt­
(Davik ca. 1954). - «Er rekna som godt terpunkt er S.rupicola, sølvasal, med selje­
f6r og var stundom før sanka og tørka» liknende blad, gulgrått filthåret på under­
(Dalsfj.). - «Ein sjeldan gong vart rogn­ siden; utbredt fra Oslofjorden til Lurøy.
bæra nytta til grisemat» (Syvde). - «Rog­ Den vanligste ellers, især på Vestlandet, er
nebær ble før ofte nyttet både til griser, høns S.hybrida, med 1-2 par finner nederst på
og storfe. En lot bærne stå i vatn en tid og bladet og stor lappet endeflik. Andre, som
slog da kokende vatn på dem. Til dels ble har større likhet enten med rogn eller med
de også brukt i sørpeblanding sammen med sølvasal, er sjeldnere og til dels sterkt be­
mel og annet f6r» (Lensvik). - «Utan ut­ grenset i sin utbredelse.
vatning til svin» (Oppdal). - «Tørka til De vanligste av disse formene har fruk­
hønsef6r» (Støren). ter, 'bær', som er større enn vanlige rognebær
og til dels atskillig mindre sure; de hos sølv­
Rogn, rongn, mest m., men ikke sjelden f ., asal er søtaktig flaue i smaken.
er eneste navn på treslaget i alle Østlands­ I tillegg til de viltvoksende fins mellom­
fylkene unntatt de dalstrøk hvor det heter europeiske arter, hybrider eller kulturformer
raun, samt noen få steder med røgn. Også i som ofte blir plantet i parker. Men også våre
østre del av T later det til at rogn er sted- egne, og da særlig rognasal, er blitt plantet

614