Page 628 - Planter og tradisjon
P. 628

landet  og  nordover,  og der  er dette  knyttet  grunn kunne innskrenkes. Selli, hegg, osp ble
         sammen med ordtaket om de to børene.     også  skavet.  Av  tørre  rognkjepper  koktes
           Mye  rognebær  skulle  varsle  godt  silde­  rognlaug  til  drikk  åt  krøtterån  og  vil  man
         fiske  (Herøy, Nordvik,  Sortland;  Berg  Tr).  ha  hesten  blank  og  feit,  så  skulde  man  gi
           Rogn har vært viktig til sanke/or på flere  ham  rognlaug»  (Leksvik).  - «Rognbark,
         vis. Den ble regnet blant de  mest  verdifulle  skav,  var  mykje  bruka.  Ein  mann  brukte
         og  næringsrike  treslagene  (se  'skavverset'  skava  heile  vinteren. Dei saga rogna i  halv­
         s.  98).  Både  bark,  kvist  og  lauv  ble  brukt.  meters lompar,. som dei tok inn i daglegstua
           Bruken av rognebark som 'skav' er omtalt   og  sat  og  skov  i  kveldane.  Det  vart  mykje
        foran (s. 96 flg.). Her noen flere eksempler.   ved  av  skjevillen,  dei  avbarka  lompane»
         Det  er  ganske  få  notater  om  denne  bruken   (Malm). - «Rognebarken  har vært og  er  et
         fra  Øst- og  Sørlandet,  men  mer  fra  SF  og   ypperlig  hjelpef6r»  (Nordli).  - «Skav  av
         især NT, N og Tr. - «Rognebarken var den   rogn  blei  regna  som  godt  tilskottsf6r  (der­
         beste  barken.  Ble  gitt  til  ku»  (Askim).  -  nest  bjørk).  Tok  til  med  det  allerede  om
         «Rauneskav  og  -kvist  har  vorte  særs  mykje   vinteren.  Treet blei kuttet i  alenlange  styk­
         nytta  som  kumat  om  våren»  (Forsand).  -  ker.  De  nakne  stykkene,  'skavskjevl',  var
         «Rognbork  var  det  høgst  skatta  hjelpef6ret   beste brensel i teglsteinsbakerovnene. Kniven
         i vårknipa. 'Vi får smide bork' var den van­  het  'skavl'.  De  tynneste greinene brakk de i
         lege trøysta  folk  hadde å  gi  kvarandre  der­  stykker  (ca.  3  dm).  Disse  kalte  de  'brom'»
         som  det  vart  for  lite  høy,  og  det  var  då  i   (Berg Tr).
         første  rekkje  rognbork  dei  tenkte  på.  Rog­  «'Luserogn'  [rogn  med  skjoldlus  på  bar­
         nen  var  difor  spard  til  ettervinteren.  Ingen   ken, pr.]  skulle ha høgre næringsverdi (Jøls­
         fornuftig  bonde  fann  på  å  hogge  ned  rogn   ter).
         seint på våren eller om sommaren. Til hjelpe­  Også  lauv  og kvister  av  rogn  ble  tatt  til
         f6r  nytta  dei  bork  frå  heile  treet  (så  nær  f6r  i  stor  utstrekning  (s.  77  flg.).  - I  for­
         som av rota), og dessutan dei unge kvistane,   bindelse med rispelauv nevnes ofte at  lauvet
         kummarane  (brot).  Borken  frå  stammen  og  av rogn ble plukket, ikke rispet. «Man måtte
         dei  tjukkare  gi.einene vart  smidd  av i  tynne  ikke ødelegge knoppen til de nye bladene og
         remser med bandekniv. Dei tynnare greinene  blomsten»  (Jevnaker).  Det  er  overraskende
         vart hogde opp i alenlange stykkje og smidde  at et  treslag  med rognens  evne  til frøforme­
         med tollekniv. Dei tynnare kvistene og kum­  ring  og  skuddannelse  skulle  bli  så  forsiktig
         marane  vart  brotne  opp  i  !øvd-lange  bitar  behandlet.  Kan  det  være  et  bevis  på  dens
         og  blanda  med borken. Av denne blandinga  verdi  for  f6ringen?  Følgende  vers  er  et  av
         fekk  kyrne  kvar  dag  eit  par  grepar  saman  de  mange vitnemål  om  hvor  høgt  rogn  ble
         med f6ret. Det vart hevda at dyra friskna til  satt  som  f6r:  «Rogna i åsen røys  [reis]  kua
         og mjølka betre når dei fekk dette  tillegget.  på båsen»  (Hadsel). Likeens et uttrykk som:
         Også andre borkslag som bork av selje,  vier,   «Rogn  ble  regnet  som  slikkeri  for  kua»
         øsp  og  hegg  vart  stundom  prøvd.  Øsp  og   (Flosta).
         hegg  sett  gjerne  ein  streng  smak  på  mjølka   Rognebær  er  blitt  tatt  til  f6r.  Om  dette
         og vart difor lite nytta. Heller ikkje åt dyra  foreligger  notater  fra  35  h.  derav  1 0   i  SF,
         så gjerne desse borkslaga»  (Syvde). - «Når  6 Ho,  6 R,  4 ST,  3 MR.  I  1 5   h. er det ikke
         vi  no  seier  at  'dem  bruka  skav',  meiner  vi  opplyst  hvilke  dyr  som  fikk  rognebærene.
         alltid  rognebark;  um  andre  sortar:  'bårk'»   Ellers er det hønsene som mest har fått dem
         (Roan).  - «I  gamle  husmannskontrakter  i strøkene fra Østl.til R (samt Ullensv.; Lens­
         finnes  opptegnet  at  husmannen  har  rett  til  vik,  Støren),  men  også  gris,  sau,  ku  og  en
         årlig  å  hugge  i  gårdene  skog  f. eks.  2  lass   enkelt gang hest. Noen eksempler:
         rogn til skav. I  gamle dage og like inntil vår   « Til  høns.  En  legger  bærene  i  høy  og  lar
         tid har det vært brukt som hjelpef6r og også  dem  stå der  til en  får  bruk  for  dem  utover
         som  kraf tf 6r  til  bufeet  å  skå vvå  barken  tå  vinteren»  (Ullensaker).  - «Har  vore  nytta
         rogn,  å  gi  krøttera  atåt  f6ret,  som  av  den  noko  i  låg  åt  ku.  No  turka  til  hønsene»

                                                                                       6 1 3
   623   624   625   626   627   628   629   630   631   632   633