Page 628 - Planter og tradisjon

landet og nordover, og der er dette knyttet grunn kunne innskrenkes. Selli, hegg, osp ble
sammen med ordtaket om de to børene. også skavet. Av tørre rognkjepper koktes
Mye rognebær skulle varsle godt silde­ rognlaug til drikk åt krøtterån og vil man
fiske (Herøy, Nordvik, Sortland; Berg Tr). ha hesten blank og feit, så skulde man gi
Rogn har vært viktig til sanke/or på flere ham rognlaug» (Leksvik). - «Rognbark,
vis. Den ble regnet blant de mest verdifulle skav, var mykje bruka. Ein mann brukte
og næringsrike treslagene (se 'skavverset' skava heile vinteren. Dei saga rogna i halv­
s. 98). Både bark, kvist og lauv ble brukt. meters lompar,. som dei tok inn i daglegstua
Bruken av rognebark som 'skav' er omtalt og sat og skov i kveldane. Det vart mykje
foran (s. 96 flg.). Her noen flere eksempler. ved av skjevillen, dei avbarka lompane»
Det er ganske få notater om denne bruken (Malm). - «Rognebarken har vært og er et
fra Øst- og Sørlandet, men mer fra SF og ypperlig hjelpef6r» (Nordli). - «Skav av
især NT, N og Tr. - «Rognebarken var den rogn blei regna som godt tilskottsf6r (der­
beste barken. Ble gitt til ku» (Askim). - nest bjørk). Tok til med det allerede om
«Rauneskav og -kvist har vorte særs mykje vinteren. Treet blei kuttet i alenlange styk­
nytta som kumat om våren» (Forsand). - ker. De nakne stykkene, 'skavskjevl', var
«Rognbork var det høgst skatta hjelpef6ret beste brensel i teglsteinsbakerovnene. Kniven
i vårknipa. 'Vi får smide bork' var den van­ het 'skavl'. De tynneste greinene brakk de i
lege trøysta folk hadde å gi kvarandre der­ stykker (ca. 3 dm). Disse kalte de 'brom'»
som det vart for lite høy, og det var då i (Berg Tr).
første rekkje rognbork dei tenkte på. Rog­ «'Luserogn' [rogn med skjoldlus på bar­
nen var difor spard til ettervinteren. Ingen ken, pr.] skulle ha høgre næringsverdi (Jøls­
fornuftig bonde fann på å hogge ned rogn ter).
seint på våren eller om sommaren. Til hjelpe­ Også lauv og kvister av rogn ble tatt til
f6r nytta dei bork frå heile treet (så nær f6r i stor utstrekning (s. 77 flg.). - I for­
som av rota), og dessutan dei unge kvistane, bindelse med rispelauv nevnes ofte at lauvet
kummarane (brot). Borken frå stammen og av rogn ble plukket, ikke rispet. «Man måtte
dei tjukkare gi.einene vart smidd av i tynne ikke ødelegge knoppen til de nye bladene og
remser med bandekniv. Dei tynnare greinene blomsten» (Jevnaker). Det er overraskende
vart hogde opp i alenlange stykkje og smidde at et treslag med rognens evne til frøforme­
med tollekniv. Dei tynnare kvistene og kum­ ring og skuddannelse skulle bli så forsiktig
marane vart brotne opp i !øvd-lange bitar behandlet. Kan det være et bevis på dens
og blanda med borken. Av denne blandinga verdi for f6ringen? Følgende vers er et av
fekk kyrne kvar dag eit par grepar saman de mange vitnemål om hvor høgt rogn ble
med f6ret. Det vart hevda at dyra friskna til satt som f6r: «Rogna i åsen røys [reis] kua
og mjølka betre når dei fekk dette tillegget. på båsen» (Hadsel). Likeens et uttrykk som:
Også andre borkslag som bork av selje, vier, «Rogn ble regnet som slikkeri for kua»
øsp og hegg vart stundom prøvd. Øsp og (Flosta).
hegg sett gjerne ein streng smak på mjølka Rognebær er blitt tatt til f6r. Om dette
og vart difor lite nytta. Heller ikkje åt dyra foreligger notater fra 35 h. derav 1 0 i SF,
så gjerne desse borkslaga» (Syvde). - «Når 6 Ho, 6 R, 4 ST, 3 MR. I 1 5 h. er det ikke
vi no seier at 'dem bruka skav', meiner vi opplyst hvilke dyr som fikk rognebærene.
alltid rognebark; um andre sortar: 'bårk'» Ellers er det hønsene som mest har fått dem
(Roan). - «I gamle husmannskontrakter i strøkene fra Østl.til R (samt Ullensv.; Lens­
finnes opptegnet at husmannen har rett til vik, Støren), men også gris, sau, ku og en
årlig å hugge i gårdene skog f. eks. 2 lass enkelt gang hest. Noen eksempler:
rogn til skav. I gamle dage og like inntil vår « Til høns. En legger bærene i høy og lar
tid har det vært brukt som hjelpef6r og også dem stå der til en får bruk for dem utover
som kraf tf 6r til bufeet å skå vvå barken tå vinteren» (Ullensaker). - «Har vore nytta
rogn, å gi krøttera atåt f6ret, som av den noko i låg åt ku. No turka til hønsene»

6 1 3