Page 624 - Planter og tradisjon
P. 624

de  gjorde  selepinner  av  flogrogn  torde  ikke  tjurubrenning),  jarnskrap  og  rognebær»
         spøkelser  vise  seg»  (Lunde;  medd.  mente  at  (Elverum, en annen medd.).
         flogrogn var Viburnum opulus).              Rognen  har  skaffet  barna  materiale  til
           «I  flere  bygder,  mest  på  Sunnmøre,  har  lek.  «Av raunebark laves en spiralskåren lur»
         eg set at rognerenningar på torvtak har vore  (0.  Moland;  sml.  Betula).  Fløyter  og  piper
         knytte  eller  bøygde  saman  som  hjul.  Bak­  ble  laget  overveiende  av  selje  eller  rogn
         grunnen  for  dette kjenner  eg ikkje». - Mer  (s.  573).  «De  laget  sprøyter:  Tok  vedsylin­
         om flogrogn nedenfor.                    deren  ut  av  barkrøret,  kappet  et  stykke  av
           «Når  de  bakte  'kamkake',  ville  de  helst  den ene enden,  kløvde det, grov ut  margen
         ha ved av rogn, 'skjævel', som var blitt igjen  med  knivspissen,  la  de  to  stykkene  sammen
         etter at barken var skavd av. Når den hadde  igjen  og  stakk  dem  inn  i  barkrøret.  Den
         ligget  ute  om  sommeren,  ga  den  knastørr  andre,  lange delen  av  vedsylinderen  brukte
         ved,  med  god,  sotfri  flamme»  (Elsfj.;  kam­  de  som  stempel  og  sprutet  vann  på  hver­
         kake ble  laget av  gjæret deig,  flat,  de  rullet  andre» (Kråkerøy; samme i Sandar).
         et klokkehjul  over  med  omtrent  en  tommes   Bladene  ble  brukt  til  spådom  likesom
         avstand  på  kryss  og  tvers,  så  hevet  kaken  bregneblad  ved  at  man  plukket  av  småbla­
         seg mellom riflene;  ble stekt på takke i  eld­  dene ett for ett og sa  frem en regle som når
         hus  med  grue).  Slik  'rognskjævel'  har  i  det  man  spådde  med  prestekrage.  En  variant:
         hele  vært  regnet  som  fin  ved,  især  nordpå.  «Kjøkken,  kammers,  kjellar,  på  do»  (Fins­
         Men  det er mulig at  det noensteds  også  har  land).  Småpikene  tredde  rognebær  pi  en
         vært  motforestillinger.  - «En  mann  som  trid  og  fikk  halsbind  og  guttene  brukte
         var ute i skogen på hogst, ærgret seg over all  dem  som  ammunisjon  i  bl:1serør,  mest  av
         rognen  som ikke  var god  for  noe,  og  føyde  sløke.
         til:  'Og bruker en den til ved,  så blir maten   Rogn  ble  ofte  brukt  til  fløyter  og  piper
         svidd'»  (Brunlanes;  uvisst  om  dette  var  en   (se  Salix  caprea).  - «Haukepipe  ble  laget
         tilfeldig  bemerkning  eller  uttrykk  for  en   av lauvtre,  oftest rogn:  En passe tykk kvist
         praktisk  erfaring,  eller  om  det  skulle  være   (gren)  ble  kløvd  nedover  et  stykke  og  en
         en  reminisens  etter  all  den  tro  og  overtro   'fjær'  (tynn  flis)  ble  stiende  i  sprekken»
         som har knyttet seg til rognen). Det kan el­  (Vestby).  - «Fløyter  laget  de  av  selje,
         lers sies at rogneved gir like meget varme som   hjerpepipe mest av rogn»  (Røyken).
         bjørk (Seljord).                            Barn  har  stundom  spist  rognebær  i  smi
           «Til  band  på  tønner,  kvartel,  stamper,   mengder  (skjønt  det  hendte at de voksne  sa
         bommer  o. l.  brukes  ung  rettvokst  halt  og  de  var  giftige).  Barn  har  ogsi  spist  unge
         rogn.  For  ca.  50  år  siden  kostet  en  tylvt  blad  (Høyland)  eller  unge  :1rsskudd  (Here­
         rogneband 10 øre» (Mosvik 1944).         foss; Eid SF; Dalsfjord).  « [ Barn spiste]  vir­
           Rognebark er blitt brukt til farging.  «Bra  skott  pi  raun,  surne  kallar  det  for  raune­
         til  farging  av  fiskegarn»  (Spydeberg).  -  kjøt»  (Balestr.:  Fjærland;  sml. Rosa).
         «Bork  av  raudn  ga  gul  farge»  (Kinsarvik).   For gutter var det selvsagt i bruke rogne­
         - «Til å  farge rongborkgrått»  (Leksvik). -  bær i trostesnarene;  det har vært gjort over­
         «Borken  til  farging,  stålgrått»  (Mosvik).  -  alt hvor denne fangsten har vært drevet hos
         «Til grå tøyfarve» (Sømna).              oss. «Guttene la rognebærkrasane i høyet om
           «Skosverte  som  man  farget  lærhudene  høsten  for  i  ha dem  friske  til  vinteren  nir
         med,  laget man ved å koke rognebær i vatn,  de  skulle  fange  trost»  (Onsøy). - «I  snara,
         sile  dette  koket,  og  hadde  oppi  glødende  som  var  av  hestetagl,  la  di  rauriebær  eller
         jernbiter;  gamle hestesko var meget brukt til  tyttebær»  (Tveit).  -  «Rognebær,  heile
         dette. Det ble en holdbar sverte»  (Elverum).  konglane, vart stundom samla inn,  tørka og
         - «Ein som heite Ola Bekken gikk  frå gard  nytta  til  lokkemat  i  snarene  nir  vi  skulle
         til gard og laga sko. Skosverta laga han ved   fange trast»  (Syvde).
         at  han  kokte  ihop  tjuruveie  (eit  svart,  tynt   At rognebærene har vært brukt til syltetøy
         vatn  som  kjem  ut  før  sjølve  tjurna  under  er  nevnt  fra  flere  steder  (Solum;  Rande-


                                                                                       609
         39 - Planter og tradisjon
   619   620   621   622   623   624   625   626   627   628   629