Page 624 - Planter og tradisjon
P. 624
de gjorde selepinner av flogrogn torde ikke tjurubrenning), jarnskrap og rognebær»
spøkelser vise seg» (Lunde; medd. mente at (Elverum, en annen medd.).
flogrogn var Viburnum opulus). Rognen har skaffet barna materiale til
«I flere bygder, mest på Sunnmøre, har lek. «Av raunebark laves en spiralskåren lur»
eg set at rognerenningar på torvtak har vore (0. Moland; sml. Betula). Fløyter og piper
knytte eller bøygde saman som hjul. Bak ble laget overveiende av selje eller rogn
grunnen for dette kjenner eg ikkje». - Mer (s. 573). «De laget sprøyter: Tok vedsylin
om flogrogn nedenfor. deren ut av barkrøret, kappet et stykke av
«Når de bakte 'kamkake', ville de helst den ene enden, kløvde det, grov ut margen
ha ved av rogn, 'skjævel', som var blitt igjen med knivspissen, la de to stykkene sammen
etter at barken var skavd av. Når den hadde igjen og stakk dem inn i barkrøret. Den
ligget ute om sommeren, ga den knastørr andre, lange delen av vedsylinderen brukte
ved, med god, sotfri flamme» (Elsfj.; kam de som stempel og sprutet vann på hver
kake ble laget av gjæret deig, flat, de rullet andre» (Kråkerøy; samme i Sandar).
et klokkehjul over med omtrent en tommes Bladene ble brukt til spådom likesom
avstand på kryss og tvers, så hevet kaken bregneblad ved at man plukket av småbla
seg mellom riflene; ble stekt på takke i eld dene ett for ett og sa frem en regle som når
hus med grue). Slik 'rognskjævel' har i det man spådde med prestekrage. En variant:
hele vært regnet som fin ved, især nordpå. «Kjøkken, kammers, kjellar, på do» (Fins
Men det er mulig at det noensteds også har land). Småpikene tredde rognebær pi en
vært motforestillinger. - «En mann som trid og fikk halsbind og guttene brukte
var ute i skogen på hogst, ærgret seg over all dem som ammunisjon i bl:1serør, mest av
rognen som ikke var god for noe, og føyde sløke.
til: 'Og bruker en den til ved, så blir maten Rogn ble ofte brukt til fløyter og piper
svidd'» (Brunlanes; uvisst om dette var en (se Salix caprea). - «Haukepipe ble laget
tilfeldig bemerkning eller uttrykk for en av lauvtre, oftest rogn: En passe tykk kvist
praktisk erfaring, eller om det skulle være (gren) ble kløvd nedover et stykke og en
en reminisens etter all den tro og overtro 'fjær' (tynn flis) ble stiende i sprekken»
som har knyttet seg til rognen). Det kan el (Vestby). - «Fløyter laget de av selje,
lers sies at rogneved gir like meget varme som hjerpepipe mest av rogn» (Røyken).
bjørk (Seljord). Barn har stundom spist rognebær i smi
«Til band på tønner, kvartel, stamper, mengder (skjønt det hendte at de voksne sa
bommer o. l. brukes ung rettvokst halt og de var giftige). Barn har ogsi spist unge
rogn. For ca. 50 år siden kostet en tylvt blad (Høyland) eller unge :1rsskudd (Here
rogneband 10 øre» (Mosvik 1944). foss; Eid SF; Dalsfjord). « [ Barn spiste] vir
Rognebark er blitt brukt til farging. «Bra skott pi raun, surne kallar det for raune
til farging av fiskegarn» (Spydeberg). - kjøt» (Balestr.: Fjærland; sml. Rosa).
«Bork av raudn ga gul farge» (Kinsarvik). For gutter var det selvsagt i bruke rogne
- «Til å farge rongborkgrått» (Leksvik). - bær i trostesnarene; det har vært gjort over
«Borken til farging, stålgrått» (Mosvik). - alt hvor denne fangsten har vært drevet hos
«Til grå tøyfarve» (Sømna). oss. «Guttene la rognebærkrasane i høyet om
«Skosverte som man farget lærhudene høsten for i ha dem friske til vinteren nir
med, laget man ved å koke rognebær i vatn, de skulle fange trost» (Onsøy). - «I snara,
sile dette koket, og hadde oppi glødende som var av hestetagl, la di rauriebær eller
jernbiter; gamle hestesko var meget brukt til tyttebær» (Tveit). - «Rognebær, heile
dette. Det ble en holdbar sverte» (Elverum). konglane, vart stundom samla inn, tørka og
- «Ein som heite Ola Bekken gikk frå gard nytta til lokkemat i snarene nir vi skulle
til gard og laga sko. Skosverta laga han ved fange trast» (Syvde).
at han kokte ihop tjuruveie (eit svart, tynt At rognebærene har vært brukt til syltetøy
vatn som kjem ut før sjølve tjurna under er nevnt fra flere steder (Solum; Rande-
609
39 - Planter og tradisjon