Page 623 - Planter og tradisjon
P. 623
ski av alm og rogn. Noen av almeskiene var han helst ville 'gå seg' og var for tung»
arvegods og nokså gamle. Både alme- og (Volda; lignende fra Vik). Men også ma
rogneskier var svært glatte. Men nesten a l e giske forestillinger kommer til uttrykk:
l
hadde 'sli' seg så de v a r kroket til siden» «Rognetre i en båt eller skute var uheldig.
(Y. Sandsvær). - « S ki av rogn var sjeldne, Fantes noe som var laget av rognetre om
men medd. hadde en gang laget seg et par, bord, måtte det kastes på sjøen» (Hvaler).
da han kom over en stor rogn som hadde - «Det skulle ikke være rogn blant den
jevnere og rettere ved enn vanlig, og dem pynten av løvverk som båtene ble og blir
hadde han i mange år» (Brunlanes). - utstyrt med St. Hansaften. Det er bjerk som
)
« R ogn (likesom alm) måtte ikke brukes til her blir benyttet til det» (Kråkerøy .
ski, fordi veden er hard og slett» (Lunde). « E n måtte ikke h a tollapinner eller noe
« R aun var bra til ski, men sjelden» (S. annet av raudn i båten» (Hjelmeland; « d et
Audnedal; se Ulmus). «Det heiter at rogn er passet de godt på i hele Rogaland» ) . -
)
det beste materiale til ski. Helst måtte rognen « I kkje nytta raudn i båtar» (Haram . -
først ha lege nedgraven eit år i jord» « V ed av rogn måtte ikkje vera ombord på
(Hamre). - «Det var livsfarleg å bruka noko sjøreise. Det vart aldri noko lykkeleg
raudnski. De var så håle» (Voss). - « S ki av ferd hadde dei rogn ombord. Før i tida pla
raun skulle være glattere enn andre. Dei som dei difor alltid å hive på hav rognvedskior
drap seg på rauneski, skulle ikkje få begrava ifall slike av ein vanvare var komen om
seg på kyrkjegarden» (Balestr. : Vetiefj.). - bord» (Saltdal). - « R ogn måtte ikke tas i
«Ble regnet som god til ski, gled best, men båt, i alle fall i kjøldraget, da dette førte
hadde lett for å slå seg» (Gloppen). - med seg ulykke» (Sømna).
« B estefar fortalde at dei laga rogneski. Men Om overtro i forbindelse med flogrogn
dei var fårlege å bruke, av di dei var så kan også nevnes: « S ki av flogrogn går av seg
håle» (Jølster; mest ble skiene iaget av sjølv» (ved Femunden, antakelig Engerdal .
h
bjørk). - «Dei sa at det var ikkje lovleg å Samme er oppgitt fra Trysil). - « M ed økse
bruka raun til ski. Det skulle vera fårleg å skaft av flogrogn høgger en seg ikke»
bruka dei og det var vel serleg av den grunn (Ringsaker). - «Tromsk hest og tromsk kar
at raun er fel til kasta seg so skidna vart og flogrogn i plogje kan ikkje faen settja
vanskelege å styra og so var dei nok svært [ = stanse] » (Lom; uvisst om formen tromsk
håle» (Vik). - «Lite brukande til skivyrke bare er en personlig feiltakelse av meddele
a vdi han hadde så lett for å gå seg forderva ren). - « F lograun, dvs. raun som veks på
og ikkje heldt på bøygen» (Volda). - «Dei tak, vart nytta til selepinnar» (Vang O ;
glattaste skia skulle ein få av rogn, seiest uvisst m det har vært n magisk tankegang
o
e
det» (Hemne). - « R egnet som meget godt bak dette). - «En børse som ikkje drep, kan
materiale til ski» (Hitra). - «Den som dør verta god att når ein får seg ein latein av
på rogneski, kommer ikke inn i himlen» flaurogn» (Modum). - «Med fromse hest
)
(Beiarn. Slik tro i Salten, se Mo 1 9 72 : 1 2 6 . og fromse mann og flaurogn i olepinnane
- «Den som rann seg ihjel p å skavski, kom kunne en kjøre trygt, da kunne ikke troll
ikke til himmels» (Skånland . dom gjøre en noe vondt» (Brunlanes. Froms
)
Som d e t sees, er d e t nok vanlig å frem = førstefødt; ordet /roms er også kjent i
heve at rogneski er glatte og har lett for å Fyresdal og ellers i T, mest om ku som har
slå seg, men det er ingen full sam_stemmighet hatt den første kalven). - «I gamle dager
om at de ikke måtte brukes. var det en gygre oppe i åsen. En gang en
Det har vært atskillig overtro om at en mann kjørte gjennom skauen, hørte han det
ikke måtte ha rogneved i båt (sml. Høeg snakket der oppe: 'Hvorfor tar du'n ikke?'
1 9 5 3 ) . Til dels blir det bare fremhevet at 'Nei, det er fromse hest og flogrogn i skåk
rogneveden ikke egnet seg som materiale: lane, så jeg kan ikke gjøre ham noe' sa
« R ogn kunne nok brukast til båtbygging, gygren» (Bamble. Historien er også kjent an
men rognetreet var det den vansken med at netsteds, se Storaker 1 9 3 8 s. 1 0 7). - «Hvis
608
