Page 619 - Planter og tradisjon
P. 619
velse). - Potis Furnes, Grue, Vinger (ei po 3, R 1 9 og 23. (Fra andre fylker ikke no
tes, fl. potesser; også pottitt), Åsnes. - Po tert i det hele tatt, bortsett fra en gang i
tets(er), potits(er) ofte AA samt i en del her Tysfj.). Uttalen varierer etter den lokale
reder i VA. - Potete (ubest. fl.; i ent. oftest dialekt, eventuelt med !: jo!ep!e og forskjel
ei poteta) Tynset; Lesja, Lom; Skjold (ei po lige endelser: eplo, eplu, epli, epla. Jorple, i
teta, fl. poteter) ; Etne, Fitjar (potæta), Hå to stavelser, Austad, Fjotland (jårpla), He
landsdal, Kvinnh. (og pateta), Tysnes; Eid, rad, Kvås (ein jorple, fl. jorpla), Lista (jorple
Eikefj. (flt. potene), Fjaler, Gloppen, Jøls kaga). - Navnet er blitt gjennomført om
ter, N. Vagsøy, Stryn; Hjørundfj., Rovde, alt som angår potetene, planten og produk
Stranda (ei potete), Syvda. - Potate Eikefj., tene: eppe{åker (Engerdal), eplegras (V.
Førde (samnavn: potata), Gaular ( «iallfall i Slidre; Hemsedal), eplestappe (Uvdal), eple
Viksdalen utt. po'tate» ), Jølster ( «vestre J . : brød (Heddal), eplekake (Bjerkreim; Suldal).
potate, potata, potate, potaten j) ; Stordalen I disse strøk ble trefrukten eple vanligvis
(potete, poteta, potete(r), potetene ) , Kinn, kalt søteple.
»
Naustdal, Vevring. Navn av typen kantøffel er innskrenket
Pote, i R til dels pode (i ent. ofte ei pota, til He, 0 og B og har i noen få tilfelle vært
fl. pote eller poter) Avaldsnes ( «på Karmøy brukt i samme herreder som navn av jord
siden»), Skudesnes, Stangaland, Suldal, Tys eple-typen. Begge er sterkt på retur, især
vær, Åkra; 1 3 Ho (som eksempler: «ei pota, kantøffel-typen. - Kantøfler, som regel
den poto, fl. pote, dei potna, oftest seier karm- eller kærm-, endeledd også -toffel,
folk endå potepilar om dei unge skudda på Løten, Ringsaker, Romedal (-te/ler), Lom,
poteta, og poteple om frukten, og pot4ker», Skjåk, V. og 0. Slidre. - Kanteføl(/) Etne
Lindås; «ei pota, fl. pote ell. poter, potna , dal (kantefell eller kantøføll), N. Aurdal;
»
Meland); Aurland, Balestr. (potedn), Eikefj., Flå (kantøføla), Hol, Ål (også kantøffela),
Leikanger. - Pate Luster (og patedne), 'Hallingdal' (kantefølla). Kantoffel
'Sogn'. Torpa, 'Valdres' (kantuffel). - Toffel, to/
P6tedes, i noen tilfelle (merket å) uttalt ler, Biri, Snertingdal, S. Land (tuffel), V.
påtedes. I Trøndelag er uttalen poddedes Toten (tuffel) ; Flå, Sigdal, ÅL
(lukket o), hvor d-ene ikke sjelden blir ut Perr. Dette eiendommelige navn, som nå
talt �. og som kan bli forkortet til p6ddes. er på vei til å forsvinne, er kommet fra
Eid, Eresfj. Vd. (å), Fræna, Kvernes (å), Sverige, slik som fremgår av opplysningene
Veøy; 5 ST; 1 1 NT; 5 N; Malangen, Skjerv nedenfor. - Nordli, Sørli (ein perr, perr'n,
øy, Harstad. - I N og Tr er også potetes en flt. perra, perran. På forespørsel opplyste
vanlig. form. lærer Levi Johansson, Frostviken, i brev
Tett Finsland (tetter), Hægeland. - Tit 3. okt. 1 9 48 at S.tuberosum der har som
tut Åmli. - T ata Alversund ( «pota, stund 'vaxtnamn och varunamn' parr, f ., parra,
om tat » ) . - Tades Veøy (tadis), Elsfj. parran, dat. plur. parrom. Parrgras, bloms
a
( også ta tes; potetkake kalles vanligvis tad ten parrgull, frukten parrknupp, settepoteter
deskaka); Hattfjd. (tates), Leirfj. (tates), N. fro parr) ; N. Rana ( «Peran var visstnok
Rana ( « T ades, tades'n, tadessa, all tadesan. svenskpåvirket. Jeg hørte det helst som
Langs Ranf jorden ellers en tedes, tedes'n, to skjemtenavn. Derimot var navnet pir mer
tedessa, all tedesan» ). brukt om småpotet, helst den lange, såkalte
Jordeple og eple blir til dels brukt om svensktedes» ).
hverandre, men det sees en tydelig tendens N æbe Sokndal R.
til at enten den ene eller andre formen er Den overjordiske delen av potetplanten
mest vanlig i hvert strøk. Fra de forskjellige blir mest kalt -gras eller -kål (stundom n.).
fylker er jordeple resp. eple notert fra føl Eksempler på terminologi ellers: « Veise, f.,
gende antall herreder (til dels samme herre om potetplante: 'Under den veisa er det møe
der for de to navn): He 1 og 6, 0 6 og 1 3 , poteter'» (Vegårshei). - «Potetlauvet kaller
B 2 og 4, T 1 1 og 4, AA 1 og 2, VA 1 7 og vi blø. Den nederste delen av stilken r stenge-
604
