Page 621 - Planter og tradisjon
P. 621
åkerugras. Om den har invadert stranden fra sel» (Høyland). - « S ers plagsom på sjøgar
kulturmarken eller omvendt er noe uvisst. der med sandjord » (Nærbø) . - «Eg har
Den går mot nord til Øst-Finnmark, men ikkje set åkerdylle andre stader i Ho enn her
på Stend. Hit kom han til planteskulen kring
midten av 1 9 20-åri og er her endå» (Land
)
brukslærer Johan Byrkjeland, Kvam Ho . -
« I kke videre alm. her i Aurland. I Sogn fins
den nok hist og her, men så pas sjelden at
man kunne tro den var innført i forholdsvis
nyere tid » (Aurland). - « E r lei i åkrene»
(Hafslo) . - « Veks ikkje her på våre kanter»
( V old ) .
a
« G risa var glad i bladene på denne planta,
og d e gav opp disse til grisefor» (Elverum ;
også Løten) . - « P urkedille s v ært plagsom i
åkrene. Bladrosettene ble sanket inn tid l i g
på året og gitt til grisen» ( N . Fron ) . -
å
« Purkedille brukt til geiter, våronna» (Våg ) .
- « B l i r rysket til grisa. 'Det er kake til
i
gr s a', eller : 'Det er naser til grisa' . 'Na'ser'
er noe riktig godt» (Norderhov). - « M or
)
plukka fe grisin av'o» (Seljord . - « P ork
gras vokser langs s t randen . Ble spist av gri
sene, som tidligere mest ble sluppet i fjæra
for å fin n e seg mat. Stedsnav : Porkgrasøra»
n
(Surnadal). - «Tidligere meget brukt som
d
svinefor» (Sandvollan). - Liknen e andre
steder, noe som også alle navnene på svin
og purke- gir uttrykk for.
«En som hette Per Linnerud på Trøftsko
Fig. 185. Akcrdyllc,
Sonchus arvensis. gen, som var så svær til å rime, ble spurt
hvordan åker'n stod på Trøftskogen. 'Jo, vi
har som ugras en ujevn utbredelse. Dette gir pløyer grundt å harver tundt, sår ille og høs
seg et påfallende utslag i det foreliggende ter dille' sa Per» (N. Odal).
plantenavnmateriale, som er ytterst spar
somt eller manglende fra visse fylker. Der er Åkerdylle er boknavn, men dylle er gam
ingen opplysninger fra A, VA, MR og N, melt og stedegent i deler av Østlandet: Oslo
og fra R bare 4, Ho 5, SF 3, ST 1 , mens ( «far sa så», Sørkedalen). I 0, Ak og He
f. eks. He, 0 og T e r meget godt belagt. opptrer ordet helst i andre former; men i 0
Noen kommentarer angående forekomst og i mesteparten av B er det dominerende;
og bruk: «Jeg fant noen få eksemplarer på Tjølling (flere gode kilder; en sa: «far kal
Lømogård 1 9 40. Det er første gang jeg har la'n så»). - Dulle Furnes, Løten (svindulle),
sett denne planten i Bjølset» (Elverum). - Nes, Ringsaker, Romedal, Stange, St. Elvdal ,
«Det var ikke dille her tidligere, og lite nå, Vang, Åmot (isolerte notater av denne va
men mye i Gjerpen» (Siljan). - « Tara tistel riant også i Lesja og Hemsedal). - Dille
vokser særlig i åkeren eller åpen jord. Får Askim, Rømskog, Spydeberg; Aurskog, Bæ
den spre seg for meget ut i åkeren, er det rum, Kråkstad; Elverum (dill), Grue (dilt) ,
forbi med kornavlingen. Den vokser særlig Hof, Nes, N. Odal, Romedal, Vinger; V.
ved sjøkanten og det påståes at den er tilført Slidre; Flå, Nes; Siljan (nytt?). (Om formen
gjennom tare som bøndene kjører ut til gjøs- ditt se også nedenfor). - Bløtdille Borge
606
