Page 622 - Planter og tradisjon

(bløtill), Torsnes (trykk på i; også bløtadille, (røyning Fyresdal) spirer opp i mengde, også
blødille). - Dillerot Elverum. - Dill (også på steder hvor den ikke er ønsket. På ut­
t. d. He, se ovenfor) Frol, Frosta, Inderøy, hugster er den et ugras.
Leksvik, Malm, Meråker, Mosvik, Ogndal, I en særstilling står flogrogn, rogn som er
Overhalla, Skogn, Stod, Verdal. - Svindill spirt og har slått rot oppe i andre trær. Især
(sml. Stachys pal.) Grong, Harran, Høylan­ i strøk med stor nedbør og luftfuktighet kan
det, Otterøy, Sandvollan. de bli av betydelig størrelse. Røttene av rog­
Purkedille, noen steder -dill, i O ofte trykk nen pleier da finne vei nedover mellom bar­
på -dille, Dovre, Fåberg, Heidal, Lesja, Lom, ken og veden på vertstreet og kan nå ned i
N. Fron, Skjåk, S. Fron, V. Gausdal, V. jorden. Det knytter seg ofte magiske fore­
Toten, Vågå, Ø. Gausdal; 'Innherred'. - stillinger til slik rogn (eksempler er nevnt
Porkgras Surnadal. nedenfor). Ordet flogrogn ble ikke sjelden
Dynle Bø ( 4 medd. ), Lunde. - Dønle også brukt i en annen eller videre betydning,
Hjartdal (også døndle, Tuddal), Kviteseid, for eksempel om rogn som vokser på tak
Seljord (også døngle, Langlim), Tinn. - (også omtalt nedenfor).
Dingla Sogndal ( «gamle folk»). Veden hos rogn er hard, seig, finporet,
Gul tistill Stokke. - Grisetistel Rakke­ med lyst rødlig yte og brunaktif!; malme.
stad; Brunlanes. - B{auttistel Borge; Hitra, Den er sterk, men råtner fort. Den har v .ert
Rennebu ( «nærmere Berkåk: bløttistel»), brukt bl. a. til rivetinder. Fordi den er hard
Stadsbygd; Leksvik. - B{atistel Torsnes; og glatt, kunne den også bli brukt til kløv­
Stjørna. - Mjelketistel p. g. a. hvit melke­ saler (Grong), skokler (Enebakk), økseskaft
saft, Hafslo, Sogndal. (Tjølling), orv (Alversund), og til sladrag og
Enkeltoppl.: Blinding Askim. - Griserot skoklekjepper (Askim). - «Når de bar inn
Enebakk. - Bladgras Lom, Skjåk. - Furku­ høy, brukte de børsvolk av rogn, en lang
gras Vågå. - Nevafyll Uvdal. - Grisek&l slank en, som de vreid toppen av så det ble
Dypvåg. - Kaninsukker Halse og Hk. - en løkke» (Bærum; lignende svolk andre ste­
Taratistel Høyland. - Orreblom Klepp («S.­ der var mest av bjørk). - «Røun til slag­
arvensis, som det fins særlig mye av på unge kolven i flygil» (Seljord). - «Veden av rogn
sanddyner mellom Orre og Reve, kalles ble regnet som god til meier, før de begynte
orreblom» ). - Tare tistel Klepp. - Lauv­ med jern» (Gloppen . «Reunesviga til fiske­
)
tistel K vinnh. teine; men helst brukte de visst hassel til
teiner» (Vigmostad). - «Rogn var brukt til
laskar på årene i ein båt eller på keipen av
SORBUS AUCUPARIA L., ROGN. Vanlig di han var så hard og glatt [ om bruken av
i hele landet, også noe over skoggrensen. - rogn i båt, sml. nedenfor]. Men flogrognen
Rognen vokser på åpen mark eller i blanding var av eit ringare slag, så han kunne dei
med andre treslag, aldri bestanddannende, ikkje nytta. Kanskje var det også knytt visse
men vanlig så å si overalt i landet. tabuførestellingar til denne vedsorten»
På Jæren er den mangesteds det eneste tre­ (Volda).
slaget, ofte som busk. Derfor er raudn blitt Rogneveden er kjent for å være lei til å slå
synonymt med tre, noe som kommer til ut­ seg, derfor er det mange formål den ikke
trykk i følgende historie: «I Ryfylke pleide egner seg til. Dette kommer særlig frem når
de fortelle om en jærbu som kom innover i det gjelder ski; men dommen over rogn som
Ryfylke med sønnen sin og forklarte ham: skimateriale veksler fra sted til sted. Også
'Der ser du ein raudn so dei kadla bjørk'» magiske forestillinger blander seg inn. Dess­
(Madla. Samme historie i Bjerkreim: «Ein uten, det som blir sagt om rogneski på ett
.
snåle raudn . . » ). sted kan bli sagt om almeski på et annet.
Rognebærene utgjør om høsten en viktig «Rogn ble brukt til ski og emningsved»
del av føden for fugler, især trost. Dette fø­ (N. Odal). - «Da jeg var gutt (f. 1900),
rer til en effektiv spredning, så at smårogn, var det flere av mine kamerater som hadde

607