Page 620 - Planter og tradisjon

len] + utløperne kaller vi vise. Når potetene ut verk og får det til å gro. Ikkje vanleg
er tatt opp, ligger visen igjen på akeren» groblad. Især i heimane uppe i høgden her,
(Austad). - « P otepilar seier folk flest endå har folk stor tru på det. Dei samlar blada
om dei unge skudda på poteta» (Lindås). - inn um hausten og turkar dei for å ha um
«Potedn aola seg, dvs. renn i bingen. 'Å aola vinteren. Det skal vera særs bra for verk og
pote' er å ta bort aolane» (Balestr.). - «Ein sår. Det syner seg at dette er blad av Soli­
settepotet er ein settning. Poteten har auge, dago» (0. Gausdal). - «Gullris skuggetur­
har ål (renning). Små planter: potateplænte. kast. Koker deretter planta i vatn og drikk
Det store graset: potatestokk'e. Poteten har teen mot krimsjuke eller tuberkulose» (Lår­
knytt seg, ein knyting. Poteten sitt fast på dal). - «Ei mykje nytta fargeplante» (Gy­
tågå» (Førde). - Potetene åla (Jølster). land).
Tidligpoteter: Ferskeple Høyland R. -
Fløttpotet Skogn (og bygdene omkring). Navnet gul/ris er gammelt i Norge, men er
Frukten, bæret, på potetplanten kan hete: sikkert kommet fra bøker på de fleste av de
Tøppæple Nes B (hvor knollene heter æple). stedene hvor det nå er kjent.
- Toppeple Sigdal; Hjartdal, Sauherad, Gul/rokk Drangedal, Fyresdal; Modalen
Tinn; Lyngdal; Høyland, Suldal. - Potet­ (gulerokk. «Mor, fødd 1850, hadde det etter
eple Froland (potits-); Etne, Fitjar, Lindås si mor, fødd 1 8 09»); Førde (gulerokke),
(poteple); Tingvoll (pottetæppe/). - Gris­ 'Sunnfjord' (i en gammel liste).
eple Lyngdal, Vigmostad; N. Vågsøy. Mjelte og kjyblekkje Uvdal, og groblad
Potetku/ Surnadal; Hemne (flt. -ku!o ). 0. Gausdal, se ovenfor.
Tadesbær Elsfj., N. Rana (og tedes-). Sautonge Hattfjd. (og saubia, om bladene),
Vefsn ( «I hvert fall i Svenningdal og Aus­
SOLIDAGO VIRGAUREA L., GULLRIS. tervefsn med Fiplingdal bare benyttet om
Hele landet. - Selv om arten er meget van­ S.virg. » ).
lig, vidt utbredt i landet, lett kjennelig og Enkeltopplysninger: Sauekå/ Flesberg (to
ganske iøyenfallende, har den ingen stor meddelere, identitet sikker). - Stolpendrik
plass i norsk folkebotanikk. Jondal (forvanskning av stolt-henrik, et
En del av de stedene hvor den gror, har navn som brukes om flere arter hist og her
vært brukt som beite- eller slåttemark, men i landet). - Spanskurt Kinsarvik. - Gulsot­
meningene om dens verdi er motstridende. gras N. Aukra. - Soppgras Hattfjd. -
«Solidago oppgis å være godt mjølkef6r for Krongull, kongelys N. Rana. - Lusgras
kyrne. Navnet mjelte står sikkert i forbin­ Nordreisa ( «også loppegras, sikter til at
delse med mjølk. På seteren f. eks. snakker planten pleier å være hjemsøkt av store mas­
man om 'mjeltebeite', det er beite i nærheten ser av et insekt»).
av seteren og hvor kyrne beiter tidlig om Navn sammensatt med rein: Reintunge
morgenen før de blir melket, sml. haust­ Uvdal. - Reinsyre Uvdal; Vinje (-sure). -
mjelte, Melampyrum » (Uvdal; samme medd., Reinsblom Åseral. - Reissurblom 'Bygland,
A. Flåm, oppga også kjyblekkje). Valle, Bykle'. Rein-navnene er til dels opp­
«Spanskurt reknast som godt beite. Det var gitt av meget gode kilder og er for mange
ho mor som sa det, og eg har ikkje høyrt det til å kunne ignoreres, men et fyldigere mate­
av andre. Men eg trur det må vera eit misstak riale er ønskelig. Sml. også Oxyria og Polygo­
av henne. Krøteri set han att, sjølv um han num viv.
er lett tilgjengeleg» (Kinsarvik). - «Frå
gama! tid gjekk planta for å vera giftig» SONCHUS AR VENSIS L., ÅKERDYLLE.
(Kviteseid). - «Når den blømde, var det Ugras og på strandkanter. - Denne fler­
tid å byrja slåtten» (Gyland). - «'Når gul­ årige, of te mer enn meterhøye planten med
rokken blomstrar er graset vokse', ble sagt litt tornete blad og gule blomster, som ligner
før kunstenga kom i bruk» (Førde). løvetannblomstene, fins vill på strandkanter,
«Groblad med små gule blomster trekker men har også gjort seg sterkt gjeldende som

605